Blodspor

Ferie! :-)

Vi har startet på ferien, og første uka så var alle ungene (Maja og Morten med Lykke + Benjamin og Sigrid) på besøk på hytta 😀 Vi hadde fint vær 2 dager, men resten av uka var vel mer si som så. Vi rakk no å få trent både litt jakt/lydighet og spor (tross litt regn) + koset oss på SUP de 2 dager det var finvær, så var no noen fine dager uansett, og uka fløy forbi! Nå skal vi få låne Lykke i noen dager mens Morten og Maja er i Oulo, Finland, så vi trener litt jakt/lydighet/spor hver dag med frøken Lykke, så får vi se hvis jeg legger ett fullverdig spor til henne til torsdag da de kommer tilbake igjen :-) Lykke viser veldig gode tendenser i sporet, og jeg håper at Maja starter henne etterhvert på prøve (ev at jeg får lånt henne slik at jeg får gjort det :-))

Her er noen bilder fra uken i random rekkefølge :-) Lykke har jo vært på SUP før, mens det var Klara og Lottas første gang. Lotta fikk bare prøve litt (hun vil heller svømme selv :-)), men Klara var et skikkelig naturtalent og likte seg godt på SUP’en. Hun er jo vant til å være med når vi padler kano, så SUP var veldig enkelt syntes hun :-) Lykke har også fått seg sin første kanotur. Det gikk fint, kanskje litt surreruntikanoen enda, men hun finner nok plassen sin snart tenker jeg :-)
292778164_564373505226171_6681530514727525134_n 293240127_930550571676356_5050970939117960729_n 291968110_590512122489335_7717581047325332461_n 293559691_1234671253954351_3123688545168838296_n 292724352_496305945597827_7368771370786128086_n 293681869_447524427231626_6836987304279342526_n 293638801_444034597588693_8362519968853154363_n 293686923_616952956290290_1262437109830996666_n 294347425_589592889462497_5295981894124765072_n 293821097_1186172615569318_3650157025541535750_n 293472865_1325377501319609_7241688211345121836_n 294100030_5326856507395019_1039037021807598147_n 294089283_1228959544535203_8138544855436531406_n 293853005_1479979129101882_8780765882715847248_n 293636050_3235330843453046_2383863462663135954_n 293633604_1158899921342220_1825512797799414796_n 294111942_5816790494998289_7207665592072200507_n 294175579_393561279310413_8105576860866930067_n 293603041_739113207373881_2128231516588015693_n

Ollie i sporet :-)

Ollie har vært å gått noen kvelder blodsporskurs og tror hun kosa seg veldig. Hun viser stor begeistring for sporslutt, føles litt ut som om jeg ikke trenger å belønne henne fordi det gjør hun helt på egenhånd :-)

Når hun er på så er hun veldig flink, men mangler enda konsentrasjon til å holde hele veien inn. Håper vi får litt tid til å trene videre, tanken er da at jeg skal merke sporene såpass bra at jeg kan påse at hun ikke får lov å gå ut å finne på andre ting. Tror jeg har fått et rimelig godt bilde av hva hun gjør når hun går av, hun viser flere av de samme tendensene som sin mamma – så det føles ut som om vi bare må systematisere treningen litt.  Instruktør var Ståle Bakkemo, veldig flink og behagelig læremester så dette ga mersmak. Må bare finne tiden til alt :-)

 

IMG_1198 IMG_1200 IMG_1207 IMG_1211 IMG_1213

Thea – snart 15 år

For ikke mange dagene siden så ble Thea veldig oppglødd og glad over å møte Ellen på en uvant plass. Hun dro i båndet for å komme seg fram til henne. Om det var det som gjorde det eller ikke er ikke godt å si  men hun svimte i alle fall av. Veldig ubehagelig opplevelse selv om det var snakk om 2-3 sekunder. Det er som om det er et varsel på et vis, hun hadde en slik avsviming i vinter også. De første dagene etterpå så kjente jeg på at jeg bare vil at hun skal sitte pent på en pute og ikke røre seg – og at jeg bare vil stikke til henne mer mat. Jeg skjønner jo at det ikke forlenger livet hennes – og Thea er klar i tale – det er IKKE det hun vil. Hun vil i grunn bare ha masse mat og alltid få lov å være med.

Så nå forsøker jeg å sørge for at hun får være med, men at det foregår i sømmelige former. De siste gangene vi har trent så har hun fått søkt etter maten sin i stedet for å trene. Det synes hun er innaførr :-) Hun får også være med på en tur, men det går i tusle tempo og vi går ikke så langt som vi pleier.

Ollie går blodsporskurs og jeg måtte ha med meg Thea og Hector (han er på besøk noen dager) for jeg klarer jo ikke å la de sitte hjemme. Så Hector fikk gå det ene sporet som en annen hund hadde gått og han syntes det var så gøy. Fant masse pølser og nøt å undersøke veien fram til målet – og ikke minst få yndlingsballen i belønning:-)

Hector spor

Når han ble puttet inn i bilen så så jeg inn i to nøttebrune vakre øyer som tryglet. Det var ikke snakk om at jeg klarer å si «Nei du er for gammel og får ikke være med». Eneste hun ville var å få komme ut å gå spor hun også. Fine snille fantastiske men veldig gamle hunden min måtte bare få det som hun ville :-)

Thea snart 15

Her er hun i sporet, selv om det har gått to hunder før henne så var det fremdeles masse av pølser å finne for en gammel smart dame :-) Tror ikke hun kunne ha hatt en bedre opplevelse enn akkurat dette :-)

 

Fersksporsprøve:-)

Det skjer at man ikke holder seg til planene man har satt seg for året og i år ble no et slikt år. Så når Thea leverte varene på Elite blodspor så var det ikke annet å gjøre enn å forsøke seg på fersksporsprøven også i håp om at Thea kan ta ett nytt championat i alder av hele 13 år:-) I dag fikk hun godkjent på prøven og vi kan – tror jeg i alle fall – søke om ny tittel når resultatene er oppdatert i DogWeb. Ikke verst av ei gammel røy! :-)

Kritikken;

Hunden tar an å følger sporet på en meget god måte, sporet er ca 14 timer gammelt. Jobber godt og utnytter vind og vitring meget godt. Konsentrasjonen er særdeles god hele prøven.

Arbeider meget godt og samarbeid hund/fører er særdeles godt. En meget god ettersøksekvipasje. 

8 poeng og Godkjent ettersøk.

Well done min elskede hund:-) Her med rosetten fra Bardu Hund blodsporsprøven:-)

IMG_E2143

Brakkesjuka = Elite spor deby:-)

I sånn corona/brakkesyke øyeblikk meldte jeg på til Elite blodspor, jeg så for meg at snøen skulle forsvinne slik vi fikk trent noen spor men så ble det ikke. Hadde også bare tenkt å gå med husets 9 åring men ettersom de alltid får en liten bursdagsgave så fikk Thea også lov å være med anledning sin tenårings-bursdag i juli. Bra var det, for Pernille var så heit og galen på begge startene at vi klarte ikke å gå komme oss forbi første vinkelen en gang. Da var det fint å ha en klok gammel dame som nøstet seg veldig sakte men sikkert gjennom sporet i årets første steikvarme dag her i nord😅🤩 Thea, prøvens 2 vinner med napp!

Lærte så masse og er så motivert til å starte å trene spor igjen, jeg som hadde lagt sporlina på hylla og greier :-)

 Thea Elite Blodspor

Klara har startet i EK i blodspor :-)

I helgen har jeg og Klara vært i Bekkebotn og gått blodspor. Siden frøken Klara er både SE VCH og N VCH så startet vi for første gang i EK. EK-spor er ganske like AK spor, med noen få forskjeller. Slik ser et EK spor ut i korte drag: Sporet er 1000 m langt og legges med 3 dl blod. Du vet hvor sporet starter, men du vet ikke fluktretningen. Det er 2 sårleier i sporet, 4 vinkler og 2 opphold (hvor av en skal være i vinkel).

Lørdagen gikk vi for dommer Helge Jakobsen, og dommerelev Svein-Erling Jakobsen. Eller gikk å gikk :-) Vi kom oss aldri ut fra sporstart, uten frøken Klara ville bare på overvær, og da en helt annen vei enn hva sporet gikk. Sannsynligvis elg i nesen, da det ble sett elg der litt senere :-)

Søndagen så gikk det bedre. Klara tar sporet og går avgårde, i litt for høy tempo. Første vinkel går fint, men så må hun på do å bæsje litt, så ble litt rot før vi fant det tilbake igjen. Hun går litt sikksakk over myra, kommer til neste vinkel og sikksakker seg gjennom der og. Vil ned å sjekke på en annen myr hvor det er en stakkars fugl som definitivt ikke vil ha besøk i boet sitt, men kommer seg på sporet igjen og vi går på 2 sårleie (den første sårleien hadde hun markert, men jeg såg ikke den, så den fikk ikke jeg med meg). Sporer videre ut, og finner seg et musebol med museunger i… Hun blir da litt på musejakt, så velger å sette henne ned å pause for å prøve å få musa ut av hodet :-) Når vi starter igjen så sporer hun videre over neste myr, før hun igjen sliter litt. Etter å ha lett endel her, både rett frem å til høyre, å velger jeg å sette henne ned igjen en liten stund, slik at jeg kan få samle tankene mine. Vi starter opp igjen, og hun går da ut til venstre, og finner sporet (det var vinkel med opphold her får jeg vite etterpå). Ligger godt i lina, og sporer frem til en bekk. Her markerer hun på begge sider av bekken, og vi går over (sporleggeren hadde vist nok ramlet i denne :-) Må si jeg var litt skeptisk selv når jeg sku over.. :-P). Sporer videre, men så mister hun det og velger da å gå opp på overvær og begynner å søke i skogen. Vi søker over et ganske stort område på, uten å finne igjen sporet. Ny pause (jeg hadde veldig lyst å bryte her..), og når vi så starter opp igjen så går vi nesten hele veien tilbake til bekken, går ut litt til høyre og vips så er hun på sporet! Sporer da 50 m kanskje, og plutselig er vi fremme ved skanken! 61 minutter brukte vi på sporet, så helt sporrett gikk det jo definitivt ikke! Men hun jobbet som en helt, og jeg er superfornøyd med at hun fikk komme til skanken etter all den jobbinga! :-) Flink jente var hun! :-)

Hadde ikke noen forhåpning om at hun sku gå til premiering siden vi brukt så lang tid (og jeg jåsset så mye, og måtte pause henne og meg selv 3 ganger..), så ble veldig forbauset når vi ble oppropt som vinner av EK-klassen! Vi fikk 56.5 poeng (2. premie), kun 0.5 poeng forran nr 2 :-)

Superfornøyd med frøkna og hvordan hun jobbet. Jeg må definitivt bli bedre selv, så vi har noe å jobbe med. Dommer på lørdag var Svein-Kyrre Jakobsen, og han sa jeg stod for mesteparten av trekkene.. 😛 Det er helt fair det. Klara  jobbet som en helt, og er så glad at hun fant frem etter å ha slitt seg gjennom sporet. Det er definitivt første gang vi sporer så lenge, så det var noe som spesielt jeg fikk kjenne på. Ikke gi opp, men stol på at hunden finner frem , tross at det tar langt tid.. :-)

Bilde fra alle søndagens vinnere (både EK og AK), prøveleder, elev, aspiranter og dommere:65311875_1804300023006505_2137332922292633600_n

65673644_2432390523704465_6825169818979663872_n

Flinke Klara-mara med premien sin! :-)

 

Swedish Bloodtracker champions sjø :-)

I helga har vi vært i Kiruna å gått blodspor eller viltspårprov som det heter «over there» :-) Vi skulle møtes for å gå spor klokken 08:00 om morningen. Kjente veldig på at jeg angret på «påfunnet», det føles alltid så lett å melde seg på men rett før man skal gå så er det så himla lett å begynne styre og stresse med alt mulig tull :-)

Før vi skal starte så lurer de på om jeg hadde sett elgen som gikk rett ved og det hadde jeg naturligvis ikke:-) Har man tunnelsyn så ser nemlig man ikke slike «små» detaljer:-) Tenkte med gru på Pernille som synes at ferskspor er veldig interessant.

Thea var først ut og trengte ikke noe tid på å lete i ruta, «her skal vi! Heng på gamla!:-)». Tenker at det var veldig fine forhold for oss denne nydelige morgenen. Det var skikkelig fint å gå bak i lina, min opplevelse var at hun hadde full kontroll hele veien.  Kun i återgangen at hun tok seg en runde. Og så var hun litt opprørt i øyene når dommer går fram for å skyte. «Wtf hvorfor går hun fram i mitt spor!» Gjorde som Emma foreslo og satte meg ned med henne. Hun var stille, men så på meg to ganger med kumlokk øyer:-) Hun rykker litt til når skuddet går, men klar som ett egg når vi får beskjed om at vi kunne gå når vi var klare. Så da var det bare å gå de siste meterne til skanken og få belønnet den flinke gamle hunden min. Deilig følelse!

Når Pernille skal gå så bekymrer jeg meg som vanlig for at hun skal være gørrvill og gå for fort. Men også hun tar sporet med en gang og går stødig avgårde i et fint tempo. Hun gjør to ganger en liten avstikker til siden hvor hun undersøker noe. Jeg tenker lord djises ikke musejakt nå altså! Det er som hun funderer litt men fortsetter kjapt med sporet igjen. I etterkant så får jeg opplyst at det var elgspor hun sjekket ut så veldig flink pike som valgte å følge sporet hun var satt på. Også hun må ringe i återgangen men utover det så føles hun sikker som banken:-) Når skuddet skal avfyres så sitter hun som en påle og stirrer konstant på dommer. Jeg skvetter til når det skytes men kan ikke se at Pernille rører et hår en gang, sitter bare der å ser på dommer hele tiden. Hun stirrer slik at jeg er litt usikker på om hun vil starte å gå når jeg sier «søk» men spretter opp går raka veien til skanken:-)

Selv om jeg følte at de hadde gått supre spor så torde jeg ikke å drømme. Når dommerelev Hjørdis leste høytidelig opp kritikkene og dommer Tina dro opp rosettene fra lomma etter hver kritikk så ble jeg rent rørt:-) Fin fin dag med to veldig dyktige og trivelige damer – gjør det gjerne igjen!:-)

Svensk Viltspårchampion

Theas kritikk:
En veterantik som snabbt tar an spåret. Spårer säkkert fram till återgången som hun løser med en ringning. Klarer alle vinklar & blodopphold uten tvekan. Spårar i et mycket bra tempo. Kjempebra jobbat! Blir i dag Svensk Viltspårchampion.

Pernilles kritikk:
En tik som snabbt tar an spåret. Spårar säkkert i spårkärnan fram till åtargången som hun löser med ringning. Forsätter sedan uten tvekan till spårslut. Ett trevelig ekvipage som i dag blir Svensk Viltspårchampion

IMG_0824 IMG_0825

Da er også SE VCH tittelene på plass! :-)

Tidligere i uken så kom endelig bekreftelsen med Svenskt Viltspårprovschampionat på Lotta og Klara, og igår ble også tittelen registrert i NKK :-)

sevch

Hundene bryr seg i grunn fint lite, men jeg synes no at det er veldig morsomt :-) Flinke jenter! :-)

Det blir en ny klasse, Eliteklasse, på ordinære blodsporsprøver til neste år. Så spørs om vi ikke må få trent litt til det, og se hvordan det går :-) Jeg kjenner no at jeg gruer meg aller mest til å få 3 dl blod til å holde i 1000m.. Jeg har jo en tendens til å blode litt mye på 600 m så 😛 Men øvelse gjør mester, så er vel bare å legge mange spor så lærer jeg vel det og :-)

Lotta og Klara begge Svensk Viltspårchampion! :)

Har aldri gått viltsporprøve i Sverige før, men nå i år siden både Klara (snart ihvertfall) og Lotta er Norsk Viltsporchampion, så tenkte jeg at jeg måtte komme meg på prøve! :-) Sagt og gjort, sendte en mail til en som var ansvarlig over sporprøver for SSRK, og fikk svar fra dommer Bengt Hällström om at jeg kunne komme å gå for han hvis jeg hadde lyst :-) Det hadde jeg – passet jo veldig bra siden han holder til bare 40 min kjøring herfra Serrejaur hvor vi har hytta, så den 25 juli ble det bestemt at vi sku gå. Vi har jo ikke gått så mye i varme før – hjemme i Norge så har det jo bare regnet hele mai/juni – så hadde ikke så store forhåpninger. Her i Sverige så har det jo vært nesten uholdbart varmt siden vi kom hit i begynnelsen av juli! Gikk et par småspor bare for å prøve de i varmen før, hvilket ikke gikk noe bra. Men pytt pytt, er man påmeldt så får man no gå. Og om ikke annet så får vi jo øve oss på svenskespor :-)

37703997_10156611567061383_7594519145979314176_o

Klara gikk først. Hun tok sporet bra og gikk veldig bra hele veien, helt frem til 3. vinkel hvor det også var återgång. Hun gikk ut återgangen, men sleit litt med å finne sporet igjen etterpå, så måtte ringe litt. Når hun fant det så gikk hun derimot stødig resten av veien, frem til skuddplassen. Hadde egentlig ikke bestemt meg for hva jeg sku gjøre ved skuddet, så jeg lot henne bare stå ved siden av meg når skuddet gikk, og så ‘søk spor’. Klara ble litt ivrig og istedet for å putte nesen i bakken og spore videre, så gikk nesen opp og hun inn i søk. Så ringet en runde, og vips så var vi fremme ved skanken :-) Jeg var helt kokt etter sporet. Knallvarmt inne i skogen og Klara låg hardt i lina så måtte bremse henne hele tiden. Hun var rimelig sliten hun og, enda jeg prøvde å vanne henne i skogen (men hun ville ikke ha noe vann da). Drakk godt når vi kom tilbake til bilen da :-)

Etterpå var det Lottas tur. Vi kjørte en bit bort, og der var det faktisk litt, ikke mye men litt vind. Så det var deiligere å gå :-) Lotta tok sporet bra, men krysser/syr sporet endel på andre rakstrekning. Ved vinkel 3 så var det återgang også her, og også hun måtte ringe for å finne tilbake til sporet. Strekke 4 krysset/sydde hun litt igjen, og på siste strekningen måtte jeg stoppe henne da hun hadde gått seg fast i lina (surret rundt høyre fremfot og venstre bakfot). Etter det så var det som om at hun ikke ville ta opp sporet igjen, uten rotet litt før hun kom igang igjen og vi kom til skuddplassen. Også hun fikk bare stå ved skuddet, og det gikk over all forventing! :-) Hun tok sporet igjen og sporet stødig de siste meterne frem til skanken.

Var litt spent på hva resultatet sku bli. Klara følte jeg at hun hadde gått bra, og at hun nok kom til å få sin 1. premie, men var mer usikker på Lotta siden hun var litt mer rotete. Men det gikk veien også der, og vipps så kan nå begge jentene søke om tittel som Svensk Viltspår champion :-) Flinke jenter i varmen assa!! :-)

Klara på blodsporsprøve hos Bardu Hund

I helgen har Klara hatt sin premiere på blodsporsprøve, og det gikk bare fint! :-)  Vi var i Bekkebotn på arrangementet til Bardu Hund, og tross pissregn så klarte hun å få en 1 premie på sin aller første blodsporsprøve! :-) Flinke jenta! :-) Hun startet bra frem til første vinkel, men etter å ha tatt den så begynte hun å virre litt, spiste litt gress og rullet seg i myra. Kom seg igang igjen og gjennom 2. vinkel (som også var opphold), men var litt av og på også etter denne, så syntes det var vanskelig å vite hvis vi faktisk var etter blodsporet eller ikke. Da er det bestandig en lettelse når man finner sårleia, og etter den så gikk det bare fint. Ikke noe tvil lenger om at vi var på sporet, og plutselig så var vi ved skanken :-) Deilig følelse! :-) Det ble en 1. premie for dommer Gilles Gosselin, og kritikken var som følgende:
Sporstart: Særdeles godt
Tempo: Særdeles godt
Tapsarbeid: Meget godt
Konsentrasjon og vilje: Særdeles godt
Arbeidsmåte: Meget godt
Samarbeid hund/fører: Særdeles godt
Helhetsintrykk: Særdeles godt
Dommerens kommentar: Kjempebra sporing, gikk noe av sporet ved et par anledrninger men løste tapsarbeid på en meget god måte.

Veldig fornøyd med jenta! :-) Hun ble plassert som nr 1 på lørdagen, av 18 startende hvor kun 3 gikk til premiering og hun var den eneste med 1.premie.

35973161_10156532504431383_4691115408432824320_o

Søndagen var det ny dag og nye muligheter :-) Det hadde regnet kraftig helt frem til morran, men vi hadde opphold når vi gikk sporet og det var deilig :-) Klara startet kjempebra og gikk snorrett frem til første vinkel. Her ser jeg at hun vinkler litt først (1-2 skritt), for hun ‘blåser ut’ og velger å fortsette å søke fremover. Hun finner ikke noe fremover, og jeg lar henne søke litt for lenge for plutselig så avbryter dommeren når vi har kommet for langt ut fra sporet. Så shame on the handler! Burde ha ringet henne tidligere, men sånn er det! Spurte hvis vi hadde tid å få gå ferdig sporet, og det fikk vi. Så satte henne tilbake på sporet og hun fikk som en drøm resten av sporet og :-) Superfornøyd med frøken Klara som gikk to flotte spor i helga tross all regn! :-) At vi bommet litt på vinkeln der på søndagen får jeg ta delvis på min kappe (hun burde ha fulgt opp vinkelen, men jeg burde heller ikke ha latt henne søke så langt avgårde når jeg såg at hun mistet det), men kan virkelig ikke klage likevel. Så fornøyd med henne!! <3 Til helgen er vi påmeldt prøve på Senja, så da får vi se hvordan det går da :-) Uansett så har vi klart målet vårt nå, og det var å få en 1. premie før vi dro på ferie til Sverige :-)

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter