Da vi kom hjem fra ferie så fant vi disse fine diplomene og plakettene i posten. Så stas! 🙂
Litt synd at det ikke vil bli kårets Årets Cairner i 2021, men drømmer om at våre elskede gamle hunder holder i mange år til så kanskje vi kan være med å prøve oss i 2022 🙂
Emma har lagt «svensk-spor» til Thea og Pernille så i dag har vi lært masse nytt 🙂 Takk til snilleste Emma som tar seg tid til å både lage spor og som villig deler med sin kunnskap.
Pernille sitt spor gikk vi først, hun sa allerede i fra på veien at hun viste at hun skulle gå spor. Deilig følelse når du kjenner at de vet hva dagens oppgave går ut på. Hun tar sporoppsøk fint og jeg er tidlig rimelig trygg på at første vinkel går til venstre ettersom hun viser det flere ganger. Så når hun blir litt heitere og vil med ett til høyre så holder jeg litt igjen og spør bakover for å være sikker på at jeg ikke synder stort. Men tegnene hun ga først er rett så hun ringer litt og blir med enig med seg selv at hun skal til venstre. Resten av sporet går veldig fint – dog med unntak av at jeg ikke vil bli med ut på myra (djises assa) Stakkars Pernille må jobbe lengst ut i lina og bare må få det til selv om jeg ikke går med henne slik jeg burde. Vet ikke hvorfor jeg finner på slike ting, skjerpings!:-)
Ettersom det er skudd på svenske prøver så fikk vi også trent på å vente på skyttern:-) I dette tilfellet frk Emma og appen hennes. Pernille var litt opprørt i øyene over å måtte vente når hun viste at det var mer spor å gå, men satte meg ned og da gikk ble hun mer samlet.
Når det var Theas tur så var hun fra det øyeblikk hun ble tatt ut av bilen klar i tale på hvor sporet gikk. Når Emma sa vi måtte komme litt lengre ned og starte i ruta for å ta sporoppsøket så må jeg ha glemt å ta med hodet ned dit. For når jeg kommer i ruta så er det bare en vei ut for meg, nemlig rett fram. Stakkars lille Thea sier klart i fra at hun har kåll og vil opp og ut «ruta» til høyre (og dermed opp mot dit hun hadde sagt minst 15 ganger at sporet gikk) Men for meg var det omtrent som om det sto en vegg til høyre og at det ikke gikk å gå ut der. Men fikk fart i ræva når jeg hørte klar kommando fra øverste hold:-) «Følg hunden din!!» Herregud korr tullat jeg er av og til:-)
Ja ja, Thea hadde full kåll og lite trøbbel med sporet. Hun tok også «återgangen» – også her blir jeg veldig forvirret over hva hun holdt på med. Gikk jo så trygt og fint foran meg i sporet og i ett så kom hun tilbake. Veldig kjekt å få prøve det ut, selv om Emma flira litt bak der:-) Koser meg veldig og glemmer i grunn av og være hundefører. Ser jo en rovfugl som jeg gjerne vil at de bak skal få tatt bilde av. Så vi tusler dessverre litt forbi en vinkel men Thea oppdager det selv om nøster seg tilbake og kommer seg stødig fram til skuddstedet. Når jeg her sier hun må vente litt så er hun mer opprørt enn Pernille og lager litt lyd (tenkte sikkert, herregud skal jeg seriøst slite med den tøv-kjerringa enda mer!) Så skal prøve å sette meg ned med henne også. Når «skuddet» er avfyrt så er lett som en fjert for Thea å fortsette de før meterne hun hadde igjen. Flink sporlegger, skytter og dommer – og veldig flinke hunder. Hunderfører not so much! 🙂 Fin fin dag i skogen i nydelig høstvær
Må også legge med noen av de andre flinke og særdeles vakre sporhundene vi trente med. Nemlig Ella og Shimmer
Denne uken fikk Pernille brev fra NKK om at hun nå er godkjent ettersøkshund. Iflg landets ettersøkshund-register så hun den tredje Cairn med denne godkjenningen. Nå har vi ingen planer om å få være med på elgjakt, men en slik godkjenning forplikter at vi fortsetter å trene spor. Og det skal vi gjøre bare våren vil komme til Troms:-)
Fotograf Emma Nordberg:-)
Begge jentene er hjemme og med på turen er lille Ollie 🙂 Hadde lovet at jeg skulle legge blodspor til henne så vi kunne se om hun husker noe fra de få små-sporene hun gikk for et par år siden. Var litt bekymret for hadde lagt et 350 meter langt spor med to vinkler – og det har vært knallvarmt siden det ble lagt ut. Sporet hadde ligget i ca 20 timer og det var 24 varmegrader da vi skulle gå – og helsikkes med mygg 🙂
Stakkars Ollie pæste og så flere ganger opp mot Melissa for å si «kan du bidra litt her eller?!» men ingen hjelp å få så hun tok saken i egne labber. Hun jobbet rolig og stødig igjennom sporet. Jeg hadde ikke merket sporet med noe som helst så vi klarte å gå rett forbi skanken så vi måtte ta henne litt tilbake igjen når vi skjønte fadesen 🙂 Super-imponert over arbeidsviljen i solsteken og imponert over at hun skjønte hva hun skulle gjøre. Flinke jenter begge to! 🙂 Ollie ville helst ikke ha noe hjelp med å bære skatten hun hadde funnet tilbake til bilen, stolt som en høne:-)
I dag ble årets Cairn 2016 publisert og Pernille har fått to «priser»!
2016 Årets Agility Cairn-Black Thunder’s Holy Night
2016 Årets Spor Cairn-Black Thunder’s Holy Night
Med fjorårets supre blodspor resultater så håpet vi på denne prisen, men Agility var uventet ettersom jeg vet at en del går AG. (Har i dag lært at vår klubb foreløpig ikke kårer Årets AG Hopp Cairn – men håper det kommer etter hvert) Her er bilde som ble lagt ut av henne i alle fall. Flink jente! 🙂
CIB NORD UCH N VCH Black Thunder’s Holy Night
Etter en heftig å begeistret treningsøkt i hallen så dro vi ut å trente spor 🙂 Det er Klaras andre gang hun går spor, og jeg er kjempefornøyd med fremgangen hennes. Idag hadde hun mye mere sug fremover, første gangen så ville hun ikke gå ifra meg i det hele tatt 🙂 Det var mye vind idag, men hun håndterte vinkelen veldig bra. Det blir nok sporhund av hun og tilslutt 🙂
Her er en film av begivenheten 😛
Siden vi også går onlinekurs enda med klikkerklok, så har jeg også levert 2 filmer til det – en med lek (2 økter som er klippet sammen) og en med ‘snu å springe til matskåla’ – Bak. De kommer her 🙂
Idag er det 1 mai og tradisjon i tro så har vi også gått årets første spor 🙂 Nå er det enda så mye snø i skogen for å gå spor, men noen få korte spor på parkeringsplassen på artellerisletta gikk fint 🙂 Fanny fikk selvfølgelig (dessverre) ikke være med uten måtte pent ligge hjemme. Men Lotta og Kaiser fikk prøvd seg litt, og tross at det ble korte spor så var det i grunn morsomt å ‘være igang’ igjen 🙂
Lotta har aldri gått spor på grus før, så det ble jo en ny utfordring 🙂 For å gjøre det enklest mulig så hadde hun både mat i sporet + at hun fikk se når det ble lagt ut. Jeg brydde meg ikke noe om farten (som skal ned), siden hun blir veldig fort forstyrret og avbryter hvis hun blir bremset for mye. Men ser man bort ifra farten så synes jeg i grunn at hun var ganske flink 🙂 Vi har endel å jobbe med fremover – både med å få ned farten, men først og fremst å få henne til å spore videre. Hun blir veldig lett forstyrret, og har vanskelig for å ta opp sporingen igjen etterpå. Men men. Vi vet hva vi har å jobbe med, og morsomt å leke litt på grus er det no uansett 🙂
Lottas første spor på grus
Lotta fikk 3 spor idag, og fikk som sagt se når alle ble lagt ut. Ingen liggetid, uten vi gikk i en gang jeg var tilbake. Siste sporet var uten godbiter(hvilket gikk helt fint – ikke noe problem :-)), og neste gang så får hun heller ikke se når det blir lagt ut. Det trur jeg kommer til å gå helt fint det med – hun har jo aldri tidligere fått se når sporene blir lagt så.. 🙂 Uansett. Vi får legge en plan fremover. Dagen idag var i grunn bare for å få gjort litt (og være tro til tradisjonen :-)), og det var jo morsomt å se hvordan hun taklet grusspor da 🙂
Nå er endelig sporsesongen igang! Kanskje litt tidlig enda, da det er rimelig vått og snø, men hva gjør det for gale folk og sporglade hunder? 😀 Fanny har fått prøvd både det ene og det andre for første gang i år. Først så fikk hun gå et blodspor som jeg la ut igår (ca 500 skritt, et opphold på ca 25 skritt og ellers x antall vinkler), og det håndterte hun supert! Dvs hun gikk veldig hardt i linen, og mistet sporet i andre vinkeln, men søkte som en gal, og fann sporet fort igjen. Etter det så gikk hun som klistret til sporet resten av sporets lengde. Merket ikke noen forskjell ved blodoppeholdene heller..
Hanne inviterte oss ut å gå spor senere på dagen og, og vi kunne jo ikke være dårligere enn at vi ble med da og.. 🙂 Så dermed så fikk Fanny sitt første menneskespor for i år og, men kun med en ball på slutten. Her var det kun 2 vinkler, og kanskje 300m langt. Gikk ganske bra, litt hardt, men i stort sett i sporkjernen hele tiden 🙂 Senere så trødde jeg opp området og la ut et feltsøk til henne her. 5 gjenstander; vanlig ball, liten ball, en flaske, isskrape og en kosebamse. Hun fann ballene og flasken fort, men slet med de andre to. Søkte leeeeeenge, og jeg er veldig imponert over at hun ikke gav opp. Hun er jo tross alt ute ur både kondisjon og treningskondisjon etter valpene.. Men heldigvis så fann hun isskrapen tilslutt, så da avsluttet vi 🙂 Veldig fornøyd med feltsøket jeg, spesielt det at hun faktisk ikke gav opp 🙂
Lotta fikk også gå sitt første spor. Ca 3 m langt kanskje, og med fiskekaker i sporet samt hele lunsjen i matskålen som sporslutt. Hun var faktisk veldig flink synes jeg. Kun 2 ganger måtte jeg hjelpe henne tilbake på sporet (det er ikke så lett å være valp assa.. man blir lett forstyrret av ting, og mister konsentrasjonen rimelig fort til tider..), men jeg synes at hun sporet bra og er meget fornøyd! 😀 Hanne tok noen bilder med mobilen, og her kommer de 🙂
Lotta finner sporstart
Går sakte når man skal klare å spise alle godbiter..
Litt hjelp å finne sporet igjen må man få når man er liten.. 🙂
Lotta sporer fint videre.
Nesten fremme ved sporslutt nå..
.. og plutselig fremme! Tenk, en hel matskål med lunsjen sin fann Lotta!! Skal vel være grei motivasjon til å fremme sporinteressen tenker jeg… 😀
Idag har vi vært ute i skogen sammen med andre medlemmer i Bardu Hund 🙂 Kjempedeilig, og gjett om vi storkoset oss både to og firbeinte?! 🙂
Maja fikk gå spor med Selma, og det gikk kjempebra. De var kjempeflinke begge to, og nå må vi snart begynne å øke vanskelighetsgraden for lille Selma assa! 🙂 Hun begynner jo faktisk å skjønne hva dette med spor er, og trulter avgårde meget målbevist 🙂
Selma gjøres klar til å gå spor
Fanny fikk også gå spor. Først et godbitspor på ca 400m, og tilsist et spor med 10 pinner (vi sku trene pinneplukking) på ca 300m. Første sporet gikk hun som en okse, og holdt på å dra meg over ende ikke bare en gang!
Her er det bare å bremse alt hva man kan som gjelder.. 🙂
Flink fotograf var Benjamin 🙂 Det andre sporet gikk kjempebra, og Fanny plukket 9 av 10 pinner (den tiende, eller egentlig andre i sporet da, markerte hun, men hverken jeg eller hun fann den igjen.. :-S)). Hun går MYE bedre når hun i tilegg må plukke pinner. Hun blir mer konsentrert, går mer spornøye (godbiter i sporet bryr hun seg fint lite om..) og i et mye mer behagelig tempo. Flinke jenta til mamma! 🙂
Også Kalle fikk gå spor, og han har hatt fin fremgang i det siste. Det virker som om at han har begynt å skjønne at det er å spore som gjelder, og ikke å søke, men han har det litt for travelt og blir fort forstyrret hvis han blir bremset (noe man må gjøre). Men Per-Eirik jobber videre med han, og jeg trur ikke at det er lenge før de er klar for litt mere utfordringer i sporet assa 🙂
Er ikke noe å si på ønsken om å komme seg i arbeid ihvertfall.. 🙂