Tiden etter Pernille har vært og er enda vond å kjenne etter på. Det føles litt ut som om det ikke går å være helt lykkelig, det er en tristhet som ikke lar seg fortrenge. Men, man kan ikke gjøre annet enn å forsøke finne tilbake til gleden og hive seg med på ting. Så forrige helg var Ollie og jeg på Rally kurs, arrangør var Bardu Hund og instruktør var dyktige Marita fra Hundvis. Bollen (Ollie altså, ikke Marita!:-)) var kjempeflink hele helgen og ga sitt aller beste, flinke lille rakkarjenta 🙂
Hun viste også fram den delen som jeg opplever som noe utfordrende å få has på, nemlig at hun blir så heit og galen at hun omtrent går ut av sitt gode skinn 🙂 Så nå har vi fått noen tips som vi skal teste ut. Vi lærte også litt om det å klare å se hva som drar henne opp. For Ollie er det flere ting, men øvelser som ikke er godt nok trent er en av tingene som vi må rydde opp i før vi setter de inn i litt lengre kjeder. Noterte meg rygge i FVF, sikksakk og skilt 314 akkurat i helgen men det er nok langt flere. Vi har jo ikke hatt så lang tid å øve oss på Ollie og jeg.
Ollie har mange likhetstrekk med sin mamma, fin konsentrasjon, høy arbeidsmoral og av de momentene hun kan godt så er det flere som blir flott utført. Å bli noe opptrekt og spinnvill er også veldig gjenkjennbart 🙂 Men kjente tidvis på at det mye grunnferdighets-trening og mengdetrening som mangler i bunnen – så er glad jeg nå får lov å ha henne over sommeren. Så kanskje ila sommeren så klarer vi å kunne gå lengre kjeder og ha mer sikre momenter enn vi har av de usikre.
Trinne Thea var også med og var ikke fornøyd med at hun ikke fikk trene. Enda jeg dro ned tidlig å trente med henne før kurset så «måtte» jeg «kjøpe» henne med å alltid gi henne noe å holde på når Ollie var ute å trente. Tror ikke hun vet hvor gammel hun er den hunden 🙂
