På Bardu Hund sin prøvehelg så blir det to deilige disker på Pernille, kanskje ikke akkurat lekker-disker men nesten i alle fall. Det er litt synd at jeg ikke har video av løpene for det hadde vært veldig gøy å se henne gå i ringen.
Merket allerede når jeg var å hentet Ollie og Thea til sine løp at Pernille var «on fire». Hun satt som en påle og så litt sånn smågal ut mens øyene sa «er det faen ikke min tur snart!» 🙂
Når jeg henter henne så går oppvarmingen som smurt, men i ringen så merker jeg fort at hun girer seg opp for mye å få med seg alt jeg sier og gjør:-)
Hun går med trøkk og attitude og det var så gøy å gå med henne selv om hun var i villeste laget. Det er veldig sjeldent jeg virkelig koser meg når vi er innenfor ring-båndene men nøt faktisk hvert sekund med både Ollie og Pernille. Så gøy når Pernille er så ivrig at hun glemmer miljøet rundt seg. Så får vi bare jobbe videre med å klare å utføre alle momenter selv om vi er i overkant gira:-)
Søndagen var det kjegla som felte oss, vår favoritt øvelse faktisk. Kjegla sto etter en «sti» av skilt og Pernille sprang som faken opp til et skilt og sto nydelig og skråsikker på at det måtte være rett:-) Artige fantastiske Pernille 🙂
En sommer er på hell og lille Ollie har reist hjem til sine kjære igjen. Mens hun har vært her har hun blitt storesøster til verdens vakreste lillebror, vi er så stolte og lykkelige for det 🙂 Nå får jeg ikke lov å drive å legge ut bilder og filmer av lille-prinsen så det må bli Ollies innlegg dette:-)
Ollie har vært veldig enkel å ha på besøk, det er ikke noe styr (annet at det er litt surr med tre bånd når vi går tur og litt kø-dannelser på trening:-)) Hun glir rett inn og er med på alt på stående labb. Hun er lett-trent og en veldig fokusert ung dame. Setter stor pris på å trene en yngre hund, masse deilig sprut og attitude.
Når hun har vært på besøk så har vi trent ulike ting og men etter hun tok mellomtittel RL1 sommeren 2018 så har det ikke vært så mye Rally trening med oss to (takk til Markus som trent henne i Oslo) Var veldig usikker på om hun skulle få være med å gå i Bardu – vi rakk liksom ikke å trene så mye som planlagt under ferie-dagene, men treningene vi hadde gikk hun som en kule. Og så er det jo så koselig om alle får være med så meldte henne på:-)
Ettersom dette var kl2 deby så ba jeg Hilde være klar med ball utenfor ringen i fall hun skulle ta seg en tur. Men det var ingen grunn til bekymring, Ollie leverte varene så det suste:-) Hun var rett og slett en drøm å gå med. Eneste utfordringen vi gikk på var at hun ikke har noen bilder av å søke opp foten etter hopp og tunnell for det har vi jo ikke trent på, hun er jo trent litt i AG og forventet nok at det skulle komme en ball/belønning framover. Så når hopp og tunnel momentene kom så ble det litt sånn surr, men ellers veldig godt levert at bollen:-)
Debyen unnagjort!:-)
Det som var ekstra morsomt var at Ollie syntes det var så gøy å gå i ringen at jeg måtte dra henne fra området. Hun ville bare tilbake å gå mer:-)
Ollie (dessverre med Theas rosett på bildet:-)) ble 2 Vinner i klasse 2 med 1 premie, ikke verst av lille rampungen det!:-)
Her er lørdagens løp
Søndagen var hun like gøy å gå med, det glitret i små rakkarøyer og hale som logret lykkelig – og nydelig fokus. Fineste følelsen altså!:-) Det regnet en god del og når vi kom til ligg/bli gå rundt så klarte jeg ikke å be lille blidfisen bli liggende i det våte så valgte å bare gå videre med samme gleden og attityd hele veien ut. Kjentes helt greit å dra på seg en disk, så kunne Ollie dra hjem med fin opplevelse av å være i en konkurranse ring. Hun måtte forøvrig draes bort i fra bane området søndagen også, hun kan av og til være sta som et esel lille gullungen:-)
I sommerferien så møttes Hilde, Leif, Emma, Per Eirik og vi noen dager på Blåfjell Hundesenter. Milde moses for et flott sted for hundegale å være, trivligste vertskapet, megadyktig instruktør og nydelig anlegg 🙂
Vi hadde bestilt litt ulike ting, jeg hadde bare tenkt å ha to privattimer men endte opp med å ta en uoffisiell funksjonsanalyse av Pernille for det var så interessant å se på de andre:-) Nå husker jeg ikke alt (burde ha fått med meg en lapp:-) men Pernille har i alle fall god jakt og søkslyst.
Hun er ikke helt lett å kidnappe, vil no helst tilbake 🙂
Når vi kom til prøvens andre del så så vi i grunn det jeg visste om henne. Hun bråker mye når hun blir usikker og går ikke helt fram alene. Men med meg ved sin side så går det greit å sjekke ut ting og tang. Det som var fint å se var at hun avreagerte fint og etter den første store haren (som hun brukte tid på) så virket det som hun tok utfordringene lettere.
Lille flinke jenta mi prøver seg fram til spøkelset:-) Ikke visste hun at hun skulle gå inn i en spøkelses-skog en helt vanlig søndag kveld. Pernille er ikke skuddredd, men det visste vi i grunn allerede fra svensk blodspor konkurranse, da var det kun jeg som skvatt til nemlig 🙂
Ellers så lærte vi en god del om lek og fokus – og det å starte å strekke strikken/utholdenhet
At Klara har en nese er helt klart. Hun liker veldig godt å bruke den, både i spor og i søk. Og ofte når vi er ute på tur så finner hun kadaver i ulike former, så når det sku arrangeres kadaversøkskurs her i Salangen, så var vi kjappe med å melde oss på! 🙂
Det var et bra kurs, med en teoretisk del og en praktisk del. Den praktiske delen bestod både i øvelse av GPS (noe som jeg kanskje føler er det vi trenger mest trening i 😀 Jeg har ikke så mye erfaring med bruk av GPS, så må øve endel med det..), og på søk etter kadaver. Klara viser definitivt interesse i dette med kadaversøk, og søker godt og finner alle kadaver som var lagt ut. Så vi fikk dermed godkjenning fra instruktør til å kunne gå opp på prøve 🙂 Så vi skal fortsette å trene fremover, og håpe på at det blir arrangert en godkjenningsprøve her oppe i løpet av 2020/2021.
Jeg er jo veldig glad i slikt arbeid, både spor å søk, hvor hunden kan bruke nesen sin og jobbe med det som den faktisk er laget for. Så gjelder det bare å få lært Klara forskjellen mellom kadaversøk, feltsøk (jakt) og spor, slik at vi ikke blander det alt for mye 🙂 Men har tenkt å bruke det gule dekket på henne ved kadaversøk + langline og bredt halsbånd (istedet for sele som hun bruker ved spor), så får vi håpe at hun skjønner forskjellen. Det var ihvertfall ikke noe problem å gå spor igår, så hun lærer nok fort forskjellen 🙂
Mer om kadaversøk kan du lese på Norske Kadaverhunder, hvor vi etterhvert håper få stå som godkjent Kadaverhund-ekvipasje ilag med blandt annet Beate og Ronja (Dogdiggers Be My Somebody) 🙂
Helgen 4-5 juli var vi i Tromsø å konkurrerte i Rallylydighet. Jeg og Klara går jo rally mest for miljøtreningen sin skyld, for å få lov til å trene med fremmende hunder.
Klara var superflink lørdagen og oppførte seg veldig bra. Ingen utagering, og jobbet på som bare det 🙂 Det resulterte i 1 plass med 198 poeng (kun trekk for en Dobbelkommando), så det må vi jo si oss fornøyd med 🙂 Hilde og Luka fikk også en 1.premie og kom på 3 plass. Per-Eirik og Kaiser fikk dessverre en disk (en dobbel sitt på et av skiltene..), men de jobbet også veldig godt 🙂
Søndagen gikk ikke like bra, sånn miljømessig. Klara utagerte mot en staffe og en pincher når vi var på tur inn i oppvarmingen, men når hun no var ferdig med det så oppførte hun seg fint og selve løpet gikk bra 🙂 Hilde og Luka disket dessverre søndagen, men Per-Eirik og Kaiser gikk et veldig fint løp. Jeg og Klara vant søndagens prøve med hele 200 poeng (full pott!) og Per-Eirik og Kaiser kom på en finfin andre plass med 197 poeng. Det var veldig spennende når det bare var oss to igjen, for å høre hvem som vant. Og litt konkurranse må det jo være innad her i Nerjordsklanen og, så at jeg og Klara fikk vinne over Per-Eirik og Kaiser var kanskje mer moro enn å faktisk komme på 1 plass 😛
Både Klara og Kaiser har nå sine 3 1. premier slik at de kan søke om RL1 tittel 🙂
