Først i dag skjønte jeg hva man mener med å «røre i grøten» 🙂
Først i dag skjønte jeg hva man mener med å «røre i grøten» 🙂
Det er så fint å få oppgaver så man vet hva man kan/skal trene på! 🙂 I dag har vi trent «avstand og «commitment» på kjegla». Opplevde at avstand gikk tålelig ok – men «commintment» til kjegla har vi altså ikke om hun ser meg stikke andre veien 🙂
Trodde i grunn at hun skulle koble at dette har vi trent på før bare i en annen setting. Men det gjorde hun altså ikke. Hun så mer ut som om hun mente at jeg var en luring som forsøkte å springe en annen vei 🙂 Måtte bare stoppe å forsøke meg på det og holde oss til det vi fikk til 🙂
MER trening behøves! 🙂
Ettersom vi skal debutere i Rally etter påske så bli andre økta litt rally trening 🙂
Her kommer det et lite utvalg av hva unge Milo har på reportaret – så flinke begge to. Og jeg er hermed gørrmisunnelig på den rette fine ryggingen de får til! 🙂 Mine flyter ut både hit og dit så her må trenes! 🙂
Det går rykter om at Lillebror er en mammadalt, klart han er! Hector ter seg på samme viset «åhhh mammen min er så fin, faktisk den finaste i verden» sier han nesten alltid – om du da ikke frister med en ball da 🙂
Tror Pernille har oppdratt guttan til å forgude mammene sine – men kanskje glippet litt med datra som elsker både mamma, bestefar, og kanskje mest av alt pappane sin. Og seg sjøl da 🙂 Man er tross alt en liten diva 🙂
Her er Lillebror og Sunny. Stakkars Sunny synes ikke det er noe artig å drege på årene for da må jo masse tenner ut. Men når de først er ute så er ikke livet så værst der ute med havet 🙂
Ps, jeg sliter faktisk av og til med å være helt trygg på hvem som er Sunny og hvem som er Lillbror på noen av Marias bilder 🙂 Men tror jeg kjenner igjen noen små spisse ører og litt lettere kropp 🙂
Viste dere at lille Milo er verdens beste kompis? Kanskje verdens beste lille mann? Ja så er det nemlig, i alle fall om man hører med Linda 🙂
Den lille vakkergutten er med på alt, til og med Yoga-øvelsene. Og av å til tar slikt litt på så man kan ikke rydde bort alt med en gang men heller la prinsen hvile seg litt etterpå. Prinser fortjener nemlig det:-)
Han kommer når mamma roper – svever faktisk med sitt lille oterfjes!:-)
Når jeg ser på bilder av Milo så føles det av og til som om jeg ser bilder av Pernille, koselig å få følelsen av å kjenne «barnebarna» igjen. Og det er så fint å få oppdatering fra rakkar-ungene 🙂
Har kastet oss på et lite agility onlinekurs igjen. Det er så deilig å ha noen som sier hva vi kan trene på 🙂 Her er vår første spede forsøk på få bedre selvstendighet og at hun skal «feste» seg på hinderne. Var litt vanskelig for Pernille å klare å se på belønningen, det er jo akkurat motsatt av hva jeg har sagt tidligere. Det som er litt morsomt er at når jeg la hånden på ryggen hennes så var det straks lettere å se på belønningen (men det kan jeg jo ikke gjøre når jeg står langt unna så håper hun blir flinkere til å se bort fra meg :-))
I dag ble årets Cairn 2016 publisert og Pernille har fått to «priser»!
2016 Årets Agility Cairn-Black Thunder’s Holy Night
2016 Årets Spor Cairn-Black Thunder’s Holy Night
Med fjorårets supre blodspor resultater så håpet vi på denne prisen, men Agility var uventet ettersom jeg vet at en del går AG. (Har i dag lært at vår klubb foreløpig ikke kårer Årets AG Hopp Cairn – men håper det kommer etter hvert) Her er bilde som ble lagt ut av henne i alle fall. Flink jente! 🙂
Har helt glemt at Pernille har fått to brev i fra Beliga i forrige uke, her er i alle fall et bilde av det fine diplomet vår Champion International de Beatutê har fått 🙂 Ikke det at hun nå ter seg som det da, tar fremdeles snøbad, står opp med bustesveis og rimelig sikker på at hun kan finne på å rulle seg i noe ekkelt fremdeles. Selv om det var noen månders ventetid så var det koselig å få bekreftelsen på at vårt heller hårete mål var nådd 🙂