Her er Milo, kongen på haugen! 🙂 I alle fall nesten, her er han så forfjamsa over at han ikke kan ha kjøttbeinet i sofaen at han nesten ikke kan spise det 🙂 Han skal være veldig glad for at søstra ikke er der for da hadde han antakelig ikke sett mer av det kjøttbeinet 🙂
Lille-valpen Milo er snart en voksen kar, rart i grunn så fort tia har gått 😛
Etter en heftig å begeistret treningsøkt i hallen så dro vi ut å trente spor 🙂 Det er Klaras andre gang hun går spor, og jeg er kjempefornøyd med fremgangen hennes. Idag hadde hun mye mere sug fremover, første gangen så ville hun ikke gå ifra meg i det hele tatt 🙂 Det var mye vind idag, men hun håndterte vinkelen veldig bra. Det blir nok sporhund av hun og tilslutt 🙂
Her er en film av begivenheten 😛
Siden vi også går onlinekurs enda med klikkerklok, så har jeg også levert 2 filmer til det – en med lek (2 økter som er klippet sammen) og en med ‘snu å springe til matskåla’ – Bak. De kommer her 🙂
I helga har vi hatt med oss Adrian til fjells. Personlig så mistenker jeg at Pernille tror han er med for at han skal kaste ball til henne og at Thea betrakter han som sin personlige kosekompis. De elsker den gutten og vil ikke annet enn å være sammen med han. Han ruler faktisk altså! 🙂
I dag gikk jeg og jentene på skitur mens Harald og Adrian fikk pakket bort stor-scootern. Det var et fantastisk vær og føre – så deilig når det er så lite snø og så hardt at de kan springe og snø-bade over alt 🙂 Enda deiligere med en liten dupp i sola, alle med egen stol naturligvis 🙂
Tenk at C-kullet nå er å anse som voksne hunder – hvor ble tiden av? Er så stolt av hele denne rakkargjengen og de fine familien deres. Gratulere med dagen Milo, Truls, Lillebror, Hector og Miss Ollie!
Jeg virkelig elsker å ha hall å trene i – og det gjør Thea også. Hun er ikke så glad i å ligge i søle og sand – men i hallen er det ittenoe problem 🙂 Her er hun mitt lille trinne hjerte, snart 9 år 🙂
Digger fremdeles konseptet online-kurs men det er altså ikke så lett å rekke over alt altså 🙂 Snille Else har filmet litt til leksjon 4 for meg, Pernille er veldig flink men jeg kjører (som vanlig) sikkert litt for fram 🙂 Her prøver vi oss på «halsbåndgrepet» der det viktigste er å få en eksplosiv start. Man starter med å kaste ut en leke eller setter ut en godbit-skål og holder hunden i halsbåndet og slipper når de virkelig vil avgårde.
Så prøver jeg å vise «sende til target» der all fokus er framover. Med Thea så fikk jeg til selv med en gang, men Pernille er så rask at jeg måtte få Else til å stå der ute å slippe belønningen et par ganger før Pernille sluttet å snu hodet mot høyre. Oppdaget også at det er strategisk for meg å kaste med venstre hånd (og det er pokker meg ikke lett assa! 🙂 Kaster jeg med høyre så er det hakket mer sannsynlig at hun vender blikket mot høyre (min lille luring 🙂
Det siste vi prøver på er å fjerne target, det var overraskende lett å gjøre. Litt redd at det er sånn nybegynner flaks så vi får se etterhvert 🙂
Vi forsøkte også med to targets, Pernille velger rett om jeg peker i riktig retning. Dersom jeg bare stiller oss opp og sier «se» så er hun noe mer usikker. Så her må jeg spørre litt om det er greit med litt peking og ekstra hjelp før jeg leker mer med det.
Så forsøkte vi «Kjegla» som også er en del av leksjon 4, dette har vi trent på før men hadde ingen videre plan for treningen og hvor jeg skulle belønne så fortet meg å slutte 🙂 I teorien vi har fått, så bør man ha blitt helt klar med «Ruta» før man starter med «Kjegla»
Else trente utstilling og Frida er for meg fremdeles like vakker som da hun var en ung jente. Litt mer kropp og former, men det må være lov når man er blitt veteran. Fin fin kveld i hallen! 🙂
I helga arrangerte Bardu Hund agility kurs med Tonje Sollid Johansen og fy fader for flink instruktør! Jeg digger den dama der assa, strukturert, konstruktiv, effektiv, artig og veldig dyktig! Hun torde å gi alle på kurset øvelser og utfordringer langt over det vi selv torde tro var mulig på en helg – og det med stor suksess. Det var jenta si det 🙂
Jeg sliter litt med med at agility moves motorikken ikke helt sitter i ryggraden, men nå har jeg altså forsøkt både foranbytte, blindbytte og ehm «treadle» (ikke helt sikker på at det er det det heter altså, men det får å være en seint en søndag kveld :-)) Jeg vet at «blindbytte» for enkelte er fy fy, men syntes selv at det føltes fint, men nå prøvde sikkert jeg enkleste sort da 🙂 Pernille er superflink, men tror kanskje hun drømmer om en litt mer strukturert team-venninne så skal forsøke å bli bedre og klokere framover 🙂
Gry og Hector var med på kurset og imponerte stort med de megastore framskrittene de tok. Jeg tror i grunn ikke de har vært å trent mer en 4 ganger AG og så «ruler» de som pokker på kurs. Hector som jeg alltid har syntes har vært hakket for rolig og snill kar har masse motor og arbeidslyst når Gry byr på baller og drakamp-lek. Fokusert og en helsikes fart i guten, bestemorshjerte ble varmt og stolt 🙂 Det funker litt for han som med Pernille, klarer Gry og jeg å gjøre rett så tar de lett som en fjert! 🙂
Søteste Milo nyter livet og den gryende våren 🙂 Det er i alle fall litt vår nede ved fjæra, Milo er overlykkelig og høres litt ut som en gryntende veps rundt i lyngen. Smittsom glede:)
Milo på fjellet i påska 🙂
Litt rar kosestil når en bare lar seg skli ned fra sofaryggen og ned på mor sitt fang 🙂