Ollie er godt i gang med Rygge i Front
Ollie er godt i gang med Rygge i Front
Det er så fint å ha innendørs lokaler – ren luksus! Ettersom både Hilde, Gry og jeg har det så møttes vi lørdag og hadde en veldig trivelig treningsøkt sammen. Alle hundene var super-engasjert og på – hva mer kan vi drømme om da? Kanskje mere lefser når jeg tenker meg om 🙂
Lille Ollie-bollen har veldig masse å lære, men synes hun tar alt jeg bydar på med veldig fort. Ser allerede nå at hun har mer utholdenhet og at vi starter å få til fine holter (av og til) selv når hun er heit og artig. Vi har også små smått begynt med framfor bytter – avstandskommanderingen er vi godt i gang med. Håper virkelig at jeg får låne henne en god stund til, hun er så morsom liten søt hund å jobbe med.
Thea mitt lille hjerte henger godt med, hun får like mange økter som de andre – hvis ikke blir det full drama 🙂
På mandag var vi å gikk Rally konk og det var altså så mye texas og tull fra Ollie sin side at her er det bare å brette opp ermene å trene. Lukt/fristelse og helt nytt (og noe trangt) miljø ga veldig rampete og artige utslag hos Ollie bollen 🙂
Så i dag har vi trent med luktforstyrrelse og lekt litt med «du må gjøre noe for å få noe / vente på væresegod». På trening er hun i all hovedsak bare flink pike, hun mangler bare treningen som må til for å kunne klare alle utfordringer som klasse 3 og videre byr på. Så håper virkelig at jeg får låne henne LENGE slik at vi kan kose oss med trening og moro.
Thea fikk også gå, hun gikk som en liten prestepike og tok alle skiltene unntatt 213. Vet ikke hvor mange ganger det momentet har laget trøbbel for oss og selv om det går som smør på trening så skjer det like lett igjen når det gjelder 🙂
Her er Ollie fra i dag, moviemakergirl er Hilde, takk!
Kan ikke annet enn å bli imponert over gode gamle fine Thea. Om 4 mnd så fyller hun 15 år og enda har hun sprett i småfotan og et hode som henger godt med. Det artige er at hun etter hun fylte 14 har startet å hyle om hun ikke får trene først 🙂
Bror Hector var også på trening i går, det er veldig koselig at bror og søster koser seg veldig med å trene. Eneste Hector kasnkje ikke syntes var innaførr var at søstra kom inn i full gallopp å forsøkte å forstyrre han og Gry når de jobbet. Men det tok han som han gjør med det meste, et lite snøft og raskt fokus på oppgaven. Flinkeste lille gutten 🙂
Livet uten elskede lille Pernille har vært trist og sår. Og slik kommer det nok til å være i en god stund enda. En av tingene jeg har kjent på som vanskelig er at folk skal spørre etter henne når vi er ute å går. Det føles ut som om jeg trenger litt mer tid på å kunne snakke om henne til alle uten risiko for at tårene presser seg på. Så snille Melissa og Markus har latt meg låne Ollie en stund og på den måten så ser vi nok ut som «alltid» for de fleste.
En annen fin ting Ollie har bidratt med er litt mer liv og røre i huset. Og i tillegg har jeg en «ung» hund å trene med. Nå begynner også Ollie å dræge på årene, men hun oppleves definitivt som veldig ung på trening. Hun er hærlig heit, vill og galen de gangene vi har vært. Det har vært fin terapi å komme seg litt ut og igang igjen. Det er også veldig koselig å se likhetstrekk mellom mor og datter, små ting som Ollie gjør som vekker fine minner og varmer hjertet.