Gode nyheter :-)

Idag er det fredag og fredager er bra dager 🙂
Tidligere i uken så fikk vi svar på blodutstryket og det er ikke noe unormalt med det – hurra!!:-) Idag har vi også fått svar på biopsien og også disse er positive 🙂 Biopsien viser at det er fettkuler som hun har, også den store 🙂 Forskjellen mellom de var at de var av ulike typer. De små var slike som ikke kommer tilbake når de blir fjernet, mens den store (som var ulik de andre) kan eventuellt komme tilbake etterhvert. Men uansett så er det ikke noe farlig (er godartet :-)), kommer den tilbake og får ubehag av dette så kan man fjerne det igjen men det er ikke noe hun dør av 🙂

2014-10-31 Fanny

Så da er det bare å fortsette å finne grunnen til at hun er så slapp og trøtt, for noe gæli er det. Igår når vi kom hjem fra jobb så orket hun ikke ens å komme i møte med oss, og logret ikke ens når Maja kom hjem fra skola 🙁 Når klokken var 1930 så gikk hun å la seg oppe på soverommet, men hun tok seg en tur ned på kvelden for å spise kveldsmat som hun etterpå kastet opp 🙁 Idag ser hun litt piggere ut, logret når jeg kom ut av dusjen og var glad når Maja stod opp. Hun har spist frokost (fikk bare halv porsjon) og har beholdt det, så det er jo bra 🙂 Akkurat nå ligger hun å sover forran ovnen (jobber på hjemmekontor idag siden jeg vil holde et øye på henne, redd som man er..), og på tirsdag skal hun inn til vetrinær igjen for å fjerne stygnene samt ta blodprøve for å sjekke for tyroxin. Enda hun ikke har den typiske sympomene ang pelstap/dårlig pels, så er det ihvertfall verdt å sjekke for siden hun har andre symptomer slik som depresjon (hun er så trist for tiden, stakkarn..) vektøkning (hun har gått opp 3-4 kg siden i høst :-S Har jo da lagt skylden på tilskudd av lever + lite mosjon siden hun ikke orkernoe, men kan jo ha andre grunner i tilegg?) og denne evinnerlige slapphet. Frisk er hun ikke, men det er veldig godt å vite at det ikke er kreft ihvertfall <3<3<3

Maja min Maja! :-)

I går tok Yvonne treningsbilder av «jentene», egentlig så var det primært Thea og Pernille vi skulle ta av fordi jeg fant ut etter en Facebook seanse at jeg hadde jo ikke så mange proffe bilder av de. Derimot så har Yvonne Beardis-digger i mange år tatt bilder av Maja og jeg har vært så glad for å ha slike fine bilder av henne. Mange fine minner har jeg fordi Yvonne har sittet å knipset, både fra treninger og konkurranser – TUSEN TAKK snilleste Yvonne!

Ettersom alder går først så blir det i dag noen bilder av 10 år gamle Maja. Starter med et par bilder som kanskje ikke burde vises ettersom både hund og fører ser kokko ut – men kan ikke annet enn å flire av så rare vi ser ut 🙂

raringan to Raringan

apporten hos meg i ruta utgangstilling til rutaapporten stolt apporten tungt ja - Copy

Liker veldig godt å se hvordan hun legger hodet inntil foten min og ser opp på meg og sier – «Æ vet korr ruta er, no problem!» Ettersom synet er blitt litt dårligere så bruker jeg å hviske «ser du ruta» slik at hun skal se litt etter den før hun starter å springe, for har hun ikke det så kan hun finne på å springe litt sånn rundt omkring 🙂

utgan

Fineste Fannyen min<3

Fanny har ikke vært helt frisk i den siste tiden. Hun blir veldig fort sliten og orker ingenting 🙁 Etter en svært aktiv sommer hvor vi har gått både langt og oppi høyden så sku man jo tru at hun er i topp kondisjon, men det er hun dessverre ikke 🙁
2014-09-06 13.17.43

Fanny smilende og blid slik som vi normalt kjenner henne, oppe på Gråhøgda 6 sept 2014

Merket det sånn plutselig her for ca 1 mnd siden, plutselig en dag så orket hun rett og slett ikke å gå tur. Vi sku gå opp Holtet – noe vi har gjort mange ganger i sommer – men hun hang bare etter hele tiden, og halvveis oppe så måtte vi rett og slett snu for da var hun helt utkjørt. Dårlige dager kan vi jo alle ha, så hun fikk hvile i noen dager i håp om at hun da sku komme seg, men ikke. En tur til vetrinæren ble det, og det ble tatt storsjekk med både blodprøver og ultralyd av buken for å sjekke etter ev tumører. Ultralyden viste ingen unormaliteter men blodprøven viser at hun har lav blodprosent og lav kalciumnivå. Får beskjed om å gi henne lever for å øke blodprocenten + kalciumtabletter for å få opp kalciumnivået.

2014-10-24 08.07.46

Fanny venter på sjekk hos vetrinæren

Etter en uke med lever og kalciumtilskudd så merker jeg litt forskjell på henne, men helt normal er hun ikke. Nå orker hun faktisk å springe litt i begynnelsen av turen (spesielt hvis hun bare får tur annen hver dag, da er hun piggere), men fortsatt så blir en tur ned til Rema og tilbake for langt å gå. Så i fredags så ble det ny tur til veterinæren for å fjerne de kulene vi vet at hun har (Hun har hatt de siden i tidlig vår. De har tidligere sagt at de kjennes godartet ut, men man vet jo aldri før man faktisk tatt biopsi av de) + ny blodprøve for å sjekke hvordan blodverdiene nå var. De fjerner 5 kuler på henne, da jeg plutselig finner to små nye når jeg skal vise hvor hun har de andre. Siden hun også ømmer litt over ryggen så tar de også røntgen av ryggen (i tilfelle det er ev forkalkninger i ryggen som gjør at hun ikke vil springe), og de bøyer og tøyer alle ledd for å sjekke for ev stivhet. Hun halter ikke, men ser at hun avlaster veldig mye ved å gå fort i passgang (egentlig så er Fanny en hund som enten ligger i jogge-trav eller galopp, sjelden passgang) så for å være sikker på at det ikke er noe med ledd så blir også det sjekket. Både tøying/bøying av ledd og røntgen av ryggen ser bra ut, men hun har muligens noe forstørret hjerte. At hun har et stort hjerte (bilderlig talt) viste jeg jo fra før av, men at det også er litt forstørret i virkeligheten er kanskje ikke så bra. Men det er ingen bilyder på hjertet ihvertfall – alt høres normalt ut iflg vetrinær.

2014-10-24 13.14.34

Fanny er ferdig med operasjonen og venter på røntgen

Så da var det blodprøvene igjen. Kalcium-nivået har nå steget til det normale igjen (er nok derfor hun har blitt litt piggere) hvilket er bra. Så nå skal vi kutte ned på tablettene, skal fortsatt ha kalciumtablett annen hver dag i 2 uker, så fjerner vi det helt. Når det gjelder blodprocenten så er den faktisk enda lavere enn tidligere – tross at hun har fått tilskudd av lever (har fått ca 150 gr lever pr dag i tillegg til maten sin). Det er jo ikke akkurat det jeg vil høre 🙁 Hadde håpet at den ihvertfall hadde steget, enda jeg ikke hadde noen forventninger om at den sku være normal siden hun fortsatt er slapp og trøtt, men at den var blitt enda lavere (om enn bare litt) tross tilskudd med lever er ikke gøy å vite.. Så nå blir det sendt inn biopsi på 3 av kulene (de største). 4 så akkurat ut som fettkuler, men den 5 hadde en helt annen form og hadde vokst på en helt annen måte, så vi får se. I tillegg så er det sendt et blodutstryk for å sjekke hvis det er noen unormaliteter på blodet (hvordan cellene faktisk ser ut). Hun skal fortsatt få lever hver dag frem til vi får svar på prøvene og ev andre tiltak settes inn. Å få svar på blodutstyrket sku gå relativt fort, så de forventet de at vi får svar på til uken, mens det ville ta 1-2 uker før svaret fra biopsien kommer. I mellomtiden så slapper frøkna av og samler nye krefter, litt støl etter operasjonen da den store låg dypt inne i muskulaturen (det største såret fremme på brystet). Litt ekstra bortskjemt blir hun nok også, men det fortjener hun, gulljenta mi <3<3<3 2014-10-26 17.44.43
Go-jenta ser litt herjet ut, sku tru at hun har pyntet seg til Halloween..:-) Sårene ser veldig tørre og fine ut, stignene skal fjernes om 8 dager (10 dager etter operasjon)

Ut på tur!

Her kommer et innlegg fra forrige helg jeg har glemt å legge ut 🙂 Ettersom Yvonne også har sånn rar rasekombinasjon som Beardis og Cairn så blir det nesten litt sånn Cairn Terrier og Beardis treff når vi møtes. Gry og Hector var også med og mistenker faktisk Hector med å finne seg et nytt idol (har jo Flash fra før :-)) i Kompis 🙂 Det var i grunn veldig søtt å se på de to rød-revene sammen 🙂 Her er noen bilder fra turen – alle tatt av Yvonne

10453048_10152378046096471_4253495568060637561_o 10271253_10152378045421471_7101770651869160067_o 10482270_10152378045626471_5206940177906358322_o 10575174_10152378045441471_7018318564370318503_o 10619963_10152378047511471_8815254120101453638_o 10699747_10152378045716471_5596777369557791187_o 10700114_10152378046031471_3967129139349676042_o

Må også få lov å skryte av at Emeric er blitt Norsk utstillingsChampion nå i høst, VI GRATULERER!!

10708743_10152378047716471_3622835655433320872_o

 

 

 

Spøkelsa og skumlinga

Ollie synes for tiden at noen ting kan være litt sånn skummelt, akkurat litt som i sangen «Spøkelsa og Skumlinga»  🙂 Det kan være en stubbe eller en stein i halvmørka som hun boffer og gjør slike stive hopp mot. Ikke så veldig tøff selv om hun har litt lyst til at vi skal tro at hun er den tøffeste i gata 🙂

Når det gjelder Majas kul så fikk vi beskjed denne uken at det var desverre en kul av den skumle typen. En skikkelig nedtur for oss, men vi har summet oss og akseptert at sånn er det bare. Så lenge Maja er i super form så kan vi jo ikke sitte å deppe, er vi veldig heldige så blir det men denne kulen. Hun er i alle fall både rakkar-aktig og supergira når vi prøver å trene litt så hun mener i alle fall at livet er hærlig for tiden <3

Har også valgt å trekke to melketenner på Ollie ettersom disse presset de nye inn, burde nok ha dratt litt før – men det ble litt for mye med akutt Bindalstur og Majas kul så det ble først nå. Men håper at de nye nå får plassen de trenger. Melketennene som ble trukket var flotte tenner som nok hadde kommet til å sitte godt en god stund til, så veldig lange og sterke ut 🙂

tenner 

Stakkars Ollie var ikke helt i superform etterpå, gikk rundt med halen rett ned hele kvelden – men god som ny dagen-derpå 🙂

Ellers så froder skogen av deilige gnagere, i alle fall mener terrier jentene det. Snille Maja bryr seg ikke om slikt tull, mens de andre tre rakkarne må vi følge med på som høken. Thea og Pernille slipper de om jeg ber om det, mens Ollie vil helst ta en triumferende æresrunde med skrotten i munnen om hun får sjansen. Heldigvis så spiser de ikke de, dvs Thea tok en liten testsmak her om dagen – men den kom opp til Haralds store ehm fornøyelse 🙂 Pernille jakter imidlertid iherdig, gjerne med sin datter som elev like bak. Her er en som vi gikk på, heldigvis ikke tatt av dage av noen av mine. Da fikk de alle en liten økt i selvkontroll når jeg skulle ta bildet av den, ikke lett for en liten valp som syntes dette er veldig spennende greier.

musa

Under elgjakta har vi fått vår årlige lille skanke-leveranse. Litt rart at jeg som gikk bare å usja og æsja meg nå selv tigger om skank til neste års blodsporstrening. Ollie synes at elgskanker som jeg drar avgårde i lyngen er fabelaktig spennende, hun vil gjerne både bære og knurre litt til den. Gamlingene er mer opptatt av hva annet man kan få for å finne fram til målet 🙂

skanker

 Ellers så føles det litt sånn fult ut i huset med 4 hunder, men lille Ollie er en veldig ukomplisert valp. Hun er liksom glad og blid hele tiden. Kan plage de andre litt når de vil sove litt, men litt tilsnakk fra gamle damer flirer hun også bare av 🙂 Hun har en fin «av» knapp og kan godt slappe av og kose seg – og er veldig alert og fin når vi har prøvd å trene litt. Særskilt artig er hun om det er skikkelige godbiter (iflg henne selv), da har hun full fokus på meg og kan klare å jobbe konsentret hele økta. Nå er det jo også slik at med 4 hunder i huset så blir det bare en kort økt på hver enkelt, men det er ikke sikkert det er dumt det heller. Det utvises i alle fall stor arbeidsmoral fra alle 4 de få gangene de får komme en og en i gangen å trene i noen minutter.

terrierne

For tiden står jeg tidlig opp og starter på jobb hjemmefra fram til dagens første statusmøte for at Ollie ikke skal måtte holde seg så lenge. Det ser i grunn ikke ut nede i kjelleren, masse leker og som oftest får hun lov å tygge på vedskiver slik at hun har noe å holde på med. Alle hundene kommer etterhvert ned og den gamle vogga har blitt tatt i bruk igjen 🙂 Det må være en Cairn-ting det å foretrekke å ligge så nært oss som mulig, for Maja går inn i kjellerstua og sover under bordet der. Men Terrier jentene hevder de må ligge rett ved siden av der jeg sitter 🙂

hjemmekontor

Valpene snart et halvt år!

Føler at tiden går så fort at jeg ikke helt henger med i svingene 🙂 Nå er snart valpene 6 mnd allerede og det føles i grunn som om det ikke er så mange dagene siden vi med andakt i kroppen satt å så på de yndige små nydfødte i valpekassa 🙂 Hele gjengen har blitt veid å slik ser det ut akkurat nå:

Milo, vårt største gutt da valpene reiste fra oss er fremdeles størst. Veier 7,5 kg. Fødeselsvekt var imidlertid 170 så han og Lillebror var de to minste i kullet ved ankomst, så noen må ha hatt mat-vett i valpekassa 🙂

Kasper hodebilde 5 uker

Lillebror veier 7,1. Han var det minste av guttene da han flyttet hjemmefra – og sammen med Milo «minsting» ved ankomst

Malvin hodebilde 5 uker

Truls er  7 kg, litt artig ettersom han var den største gutten ved ankomst (og helt vanvittig dyktig til å finne den beste puppen :-))

Truls hodebilde 5 uker

Hector er også 7 kg, han var bare 2 gram lettere enn Truls ved ankomst – men var ca 50 gram tyngre en Truls da han flyttet hjemmefra.

Hector hodebilde 5 uker

Lille-pia Ollie er bare 6 kg, det til tross for at hun var største valpen ved ankomst og så vel mest ut som en sumobryter 🙂 Finner ikke det samme bildet av henne så det får bli med dette 🙂 Hun har forøvrig spist opp en hel pose med godbiter i bilen i dag, så i ettermiddag har hun sovet som en stein og har ikke så lyst til å gjøre alle rampestrekene som hun vanligvis finner på på denne tiden 🙂

ollie

De gamle og vakre hundene <3

Emma og jeg har deltatt på flere ulike kurs med Anders Hallgren (han anbefales på det varmeste, så gå om muligheten byr seg) En av tingene han snakket spesielt varmt om på instruktørdagen vi var på – var kurs for de gamle hundene. Han mente at det var ingen grunn til å kasere de gamle hundene eller la de måtte sove bort de siste årene av livet. La de få leve og være med på kurs 🙂 Muligens at enkelte ting må få gå litt saktere eller at noen få ting kan gi noen fysiske utfordringer, men gamle røyer og gubber kan de med og fortjener virkelig å få leve livet til det fulle 🙂  Dette er en tanke jeg brenner for og kjenner litt på selv. Jo da jeg ser at rynkene kommer og at ryggen krangler mer enn før, men pokker ta, inni er jeg jo like leken og barnslig som før og vil definitivt være med når det artige ting som skjer 🙂

Her i huset har vi to deilige damer som begynner å drege på årene. Snilleste og søteste Thea går inn i veteranenes rekker neste sommer, men takk og lov like alert og fin som hun alltid har vært .  I fjor fant vi imidlertid en liten bungel oppe på låret hennes og full av anst dro vi for å få det sjekket. Hennes bungel kan nok forveksles som en fin kraftig lårmuskel, men vi kjente at det var ikke helt rett. Heldigvis så fikk beskjed om at det var en liten fettkul, og er det noen som skulle få en fettkul så er det nok akkurat vårt elskede matvrak Thea. Hun er generelt hakket litt for trinn i formen 🙂 I tillegg så måtte hun trekke et par tenner her i sommer, så vi merker at hun begynner å drege en anelse på årene. Det vil si, merker det ikke om vi trener eller hun får gå spor – eller i alle fall ikke når vi få besøk som hun mener hun kan lure til å løfte ned «Harry Potter Europris» ballen sin 🙂

Maja var også til tannsjekk og tannpleier ville ikke tro oss på at hun var i sitt tiende år. Hun har alle tennene inntakt og de er så godt som fri for tannstein. Hun mente at tanntilstanden var som på en unghunds 🙂

MEN, på søndag da jeg kom hjem fra noen dagers reise så fant jeg en diger kul på magen hennes. Den hadde en helt annen form en Thea sin, det var som om den var ute i huden og rund som en ball. Det er ikke så mange dagene siden jeg gikk igjennom hele henne, det er nemlig noe alle beardisdamer bare må for å holde seg flokefrie og fine, så kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan en kul kan kommer så fort og bli så stor. Tårevåt og vettskremt fikk vi bestilt time til mandag hos Dyrlegen i Bardu og snilleste Hege fikk fjernet kulen på mandag. Med angst og bekymring så venter vi enda på analysen av kulen.

Maja på sin side er i glitrende form, hun driver å leker og herjer. Prøvde å trene en økt med de andre på tirsdagen men torde ikke fordi Maja ble så opprømt og glad for at vi endelig skulle trene og leke sammen 🙂 Det er som hun er uberørt av at hun nå har et langt glidelås på magen.

Vi dro også hjem med bare en body og ikke noe «lampeskjerm» for jeg påsto at Maja aldri ville finne på å sutte på såret om jeg sa at hun ikke måtte. Angret som en hund da natta kom for tenkte at hun da kanskje ville finne på å ta av seg både body, plaster og stingene. Hadde vekkeklokken på hele natten bare for å se at Maja porket og sov som selveste Tornerose 🙂 Nå går hun enda på smertestillende, men det ser altså ut til at såret skal få gro i ro og mak – og at vi i noen dager til må leve med uvisheten om hva dett er for en kul.

Er så veldig takknemlig for å ha verdens beste sjef og verdens beste testleder som umiddelbart sa ja til hjemmekontor hele uka og ja til alle turene til dyrlegen på mandagen. Her er i alle fall Maja og terriervenninnene hennes i dag, 4 dager etter inngrepet. Hun har villet vært med på hver eneste tur denne uka men har bare fått gå litt i nabolaget. Så i dag var det både velvære rulling og leking med Ollie i skogen 🙂 En sann glede å se at hun føler seg i god form <3

 

Høstferie!

Milo og matmor har hatt høstferie og ser ut til å ha nytt dagene til fulle 🙂 Artig å se at han har begynt å bredde seg, det er ikke så lenge før han bør kalles en ung herremann. Når jeg ser på bildene så synes jeg han og Ollie er veldig lik i ansiktet, samme blikket. Milo naturligvis med et mere gutteansikt og hun med sitt mer feminine uttrykk, men ser likheter mellom de, koselig! 🙂 Fint også å se hvor mye løs han får gå, det er deilig for unge karer 🙂

I dag har Gry og jeg gått tur, ser at det har skjedd ting med Hector også den siste tiden. Fra å være liten og spedlemmet så har nå begynt å få litt mere kropp han med, blir veldig spennende å følge med på hvordan rakkar-valpene utvikler seg 🙂 Tenk at de snart er 6 mnd, tiden går så fort. Her er MILO 🙂

IMG_0211 milo snart 6 mnd IMG_5174 Milo snart 6 mnd i lyngen IMG_5184 Milo snart 6 mnd finingen IMG_5186 Milo i lyngen sitter snart 6 mnd IMG_5190 milo snart 6 mnd på sofaryggen IMG_5252 Milo snart 6 mnd sofagrisen IMG_5254 milo snart 6 går på isen 2 IMG_5257 Milo snart 6 mnd går på isen

 

Frekt og freidig – thats my girl! :-)

På fredag kom Black Thunder Roy og nederlandske Flinn  opp til oss. Pernille er fremdeles «supermom» og syntes det til å begynne med var litt uggent med Flinn når det kanskje kunne tenkes at han ville leke med lille Ollie 🙂 Det gikk seg heldigvis fint til, Pernille senket skuldrene og fant ut at Flinn var en veldig grei kar. Når sant skal sies så er han helt utrolig balansert og trivelig ung mann, helt fantastisk deilig temperament 🙂

På lørdagen nappet og stelte Roy Pernille og jeg lærte masse nytt om napping, jeg har sikkert fått det fortalt før men det er som om jeg trenger å få det inn etappevis. Er veldig inspirert til å nappe litt på alle husets hunder for å prøve ut det jeg har lært i helga. Det er så gøy å få se og få lære mer 🙂 Pernille har jo en supersøt liten hale om man bare napper den ned, og enda søtere poter om man bare er proff 🙂 Lærte også nye grep og at jeg godt kan ha lengre lengde bare jeg tynner litt jevnlig. Vintersesongen skal brukes til å øve!! 🙂

Vi gikk også tur med Gry og Hector, koselig å gå tur med nesten alle farvene av Cairn i skogen. Var ikke noe problem å ha alle samme løse sammen, masse leking og lemmen-jakt på den turen 🙂 Gledelig også å oppdage at Hector sine hjørnetenner nede er løse, Ollie sine ser ut som å sitte som støpt så må nok vurdere om hun bør få litt hjelp.

Roy og Kari-Anne hadde også en veldig trivelig og fin overraskelse til oss, vi fikk nemlig en kjempefin Cairn klokke i championgave! Vi vet allerede hvor vi skal henge den 🙂

IMG_1533

I dag kjørte vi avgårde til Harstad og NKK – i strålende vær! Hyggelig at Nord-Norge viser seg fra sin beste side når Roy ikke hadde vært her før 🙂 Da er det jo håp om gjentakelse også 🙂

Pernille stilte for første gang i Champion klassen og vi var til sammen 5 stk i denne klassen, og hun ble rangert som nummer 2  med CK og endte til slutt som 3 beste tispe. Syntes det var så mange vakre Cairn i dag at det var helt greit å stå som nummer tre selv om man alltid sikler etter stor certet 🙂 Her er kritikken, kan ikke si annet enn at jeg virkelig digget den siste setningen, for det er sånn vår Party Pernille er 🙂

05.10.2014 NKK Harstad, Espen Engh, Excellent, 2.konk, CK, 3 BTK

Snart 4 år, utmerket type og helhet. Hærlig kar (karisma?) kr? tispehode, fine ører, kunne ha hatt litt mer hals. Står godt på sine ben. Utmerket rygglinje og hale. Velvinklet bak, rikelig pels og fin struktur. Beveger seg frekt og freidig 

Glemte dessverre å ta bilder både av Flinn og Pernille,  enda jeg hadde klart å ta med kameraet 🙂