Så finnes hun ikke mer min elskede Pernille. Hun ble igjen dårlig etter siste løpetid og selv om vi forsøkte å øke på med kortison og andre typer medisin så ble Pernille bare tynnere og mer utmattet for hver dag som gikk. Den siste uken hadde vi tre dager der vi trodde at vi hadde klart å snu trenden. Hun fikk spise kylling (nektet alt annet) og la på seg hele 300 gram på få dager og vi var så lykkelige og glade. Ny B12 sprøyte ble gitt og vi var fulle av optimisme. Men i løpet av natta ble hun dårligere og vi måtte innse at vi sto ved veis ende. Det var en brutal erkjennelse å måtte ta inn at kampen vi hadde kjempet så lenge ikke kunne vinnes. Vår fantastiske veterinær Karoline som har vært der for oss hele veien i disse måneder med oppturer og nedturer kom hjem til oss og sørget for at avskjeden ble rolig og i trygge omgivelser. Er så takknemlig for det.
Til Pernille, min rareste, umuligste, artigste og hærligste lille rakkarjente. For en fantastisk hund, bestevenn og treningskompis du har vært for meg. Alt hva vi har funnet på sammen, show, smeller, nosework, LP, ag, spor og rally – vi har hatt så mye moro sammen. Akkurat nå føler jeg meg helt knust og fortapt men er så takknemlig for at du kom valsende litt brått inn i livene våre. Jeg har elsket deg hele ditt liv og skal elske deg resten av mitt liv, takk elskede Pernille.