Det tok litt tid og føles litt utafør sesong, men i dag fikk vi formelt beskjed om at rakkar-jenta Pernille klarte å nå det store målet vårt i sesongen 2016:-) Fra selveste NKK; It is our pleasure to inform you that your dog has been awarded the following title(s): Norwegian Bloodtracking Champion. Bare å starte å tenke på hva moro vi skal kaste oss ut på i 2017:-)
Når vi var på ClickerExpo i Danmark så var vi på et foredrag hvor Michele Pouliot snakket om hvordan man som blind gjør når de klikkertrener hunder. Det var veldig artig å se, og når jeg så fikk årets kalender fra blindeforbundet i posten på fredagen så fant jeg ut at vi sku prøve oss på litt blindehundtrening 🙂 Og når Lotta skal være førerhund, så må jeg også være blind, så av med brillene og på med bind for øyan! 🙂 Det å ikke ha synet når man trener gir litt andre utfordringer, men en veldig interessant opplevelse. Her er vår første økt hvor målet er at jeg skal lære Lotta å lede meg til verandadøra (som etterhvert kommer å få navnet bakdør)
Vi begynner med håndtarget rett forran, bare for at det er et tydelig kriterie både for meg og Lotta. Hun skal jo da bare trykke snuten mot hånden min (noe jeg også kjenner) for å få belønning. Neste steg er jo da å få henne til å gå litt fremover, så derfor håndtarget litt lenger frem. Hun må lære seg å gå fremover tross at jeg holder litt imot i båndet. Jeg ser jo ikke når hun går, uten må føle det i båndet. Steg 3 er å få henne til å skjønne at det er til døren vi skal. Hånden min er på døra for å vise henne hva målet er. Det å trykke snuten i hånden er fortsatt tydelig kriterie både for meg og hun.
Så kommer vi til det vanskelige! Steg 4 blir jo da å prøve å fange det at hun går fremover uten. Dvs at jeg må kjenne i båndet når hun går fremover slik at jeg får belønnet det og, å ikke bare trykket med snuten i hånden. Når vi øker avstanden litt så blir også klikket forsinket. Hadde jeg sett hvor jeg går så vet jeg jo at vi er rett ved døra, men når jeg ikke ser så må jeg først kjenne at vi faktisk er på rett plass før jeg kan si at det var rett. Jo lenger avstanden blir, jo vanskeligere blir det for Lotta. Hun må jo lede meg til døren, og det tross at jeg holder litt igjen i båndet. Det er ikke så lett når hun ikke er helt sikker på hva vi holder på med 🙂
Vi går ganske fort frem i treningen. Hele økta var vel kanskje på 7 min noe sånt, og jeg kunne nok med fordel ha delt opp økten slik at vi hadde brukt mer tid på håndtarget ved døren og på å faktisk legge på kommando på det. Men her går vi kvantumskritt fremover, og tross det så synes jeg faktisk at hun var veldig flink og løste oppgaven sin veldig bra 🙂 Jeg har jo heller ikke gjort det her før, dvs trent uten syn, så jeg har jo da også en lærimgskurve jeg må igjennom. Men det var interessant og lærerikt å prøve på 🙂 Jeg har all respekt for den fantastiske jobb som førerhundene gjør for å gjøre hverdagen enklere for sin eier. Hvert år så støtter vi derfor blindeforbundet med en liten pengegave. Førerhunder gjør virkelig en forskjell! Kanskje du også vil gi de din støtte i år? 🙂 https://www.blindeforbundet.no/stott-blindeforbundet
Jeg driver å leter etter et gammel bilde og da finner man jo andre gamle bilder som man har gode minner om – her er Mia, Maja og Melissa <3
NKK hundeutstilling Tromsø oktober 2005
Noen tradisjoner må man holde godt fast på, særskilt de veldig rare 
Her kommer en av våre favoritt tradisjoner og vi trenger at alle våre crazydog venner er med!:-)
Det nærmer seg adventstriksekalender-tid og vi drømmer som vanlig om mange bidrag fra dere alle! Alle triks ønskes velkomne, jo flere jo bedre. For å få litt inspirasjon så se gjerne noen av triksene fra i fjor (tror dessverre at de fra årene før er blitt borte i forbindelse med bytte av server:-( ) Se på vår kategori: Utfordring – triks! Reglene er enkle:
Sendes til tone@dogdiggers.com eller emma@dogdiggers.com
HJELP!!
I fjor i julegave så fikk jeg biletter til ClickerExpo i Danmark av Per-Eirik (veldig lurt å ha en samboer som er like interessert i hundetrening som en selv, kanskje enda mere nørd faktisk :-)). En fantastisk gave!! 🙂 3 hele dager med foredrag holdt av fabelaktige folk slik som Ken Ramirez, Kathy Sdao, Michele Pouliot, Emma Parson mfl. Vi skikkelig storkoset oss hele helga og fikk skikkelig inspirasjon til videre trening!
En av mine nye helter er Ken Ramirez. Fy flate for en fyr assa!! 🙂 Alle foredrag vi var på med han var veldig bra. Utrulig dyktig og engasjerende! Nesten sånn at både jeg og Per-Eirik ble litt småforelsket i den fyren der assa!! 🙂 Et av foredragene vi var på med Ken var ‘Love it! Effective non-food reinforcement’, og inspirert som jeg ble så er jeg nå i gang med å betinge både lyden av klapping (4 korte klapp) samt å stryke på kinnet til at det skal bli forsterkere som er like sterke som mat 🙂 Kriterieplan er laget og første uken av mange er gjennomført 🙂 Det tar lang tid å lage en forsterker som er like sterk (eller sterkere) enn mat, men vi er godt i gang. Det å klappe i hendene har allerede mine hunder en historie med, da jeg bruker det når de har vært ekstra flinke. Det er også det som er tanken til at jeg skal fortsette å bruke det som – dvs som en forsterker som vi kan bruke når vi er ferdige med en ting, for eksempel etter en konkurranse, men før vi går ut av ringen. Det skal mao være en belønning som gjør at de får veldig lykkefølelse i kroppen, og hvor det ikke gjør noe at de faktisk går ut av posisjon. Den andre forsterkeren (stryke på kinnet) er noe som jeg kommer til å bruke i utgangsstilling, og skal være en rolig forsterker i den forstand at de ikke forlater posisjonen sin, og beholder roen. Skal etter hvert lære inn flere forsterkere, men disse to bruker jeg allerede i dag så skal gjøre de sterkere først før jeg begynner med noen nye 🙂 Bruker mest foret som belønningen nå når jeg trener inn dette (spesielt nå i begynnelsen) da det blir mye trening for tiden og vi må passe på at de ikke blir alt for tjukke pga det og 😛
Et annet foredrag som vi var på var ‘Blind Trust’ med Michele Pouliot. Det var veldig interessant å lære litt om hvordan blinde folk klikkertrener sine hunder, og ikke minst å se hvor utrulig flinke og tilpasningsdyktige hundene er 🙂 Imponerende å se fremgangen på hundene assa.
Siden jeg holder på med jakttrening så kunne jeg jo heller ikke gå glipp av ‘Retrieving for all occations’ med Elsa Blomster og Lena Gunnarsson 🙂 Veldig artig og instpirerende foredrag om hvordan man leker inn apporten. Kjente i en gang at vi skal hjem å leke mere. Lek skal forresten også bygges opp til å bli en bedre forsterker for Klara – vi har jo jobbet med lek helt siden hun var liten, men har fortsatt en del å gå på her før den blir en god forsterker som kan brukes. Det er ikke det at hun ikke liker å leke, for det gjør hun, det er bare det at hun mye heller velger mat i stedet. På lørdagen når vi var å trente i de nye lokalene til klubben så satte jeg ut en matskål med en godbit i, og vi måtte helt på andre siden av rommet for at hun i det hele tatt ville bite litt i dragleken. Mat er så mye sterkerere enn lek hvis Klara får velge. Men vi må vel bare gjøre slik som Ken sier, dvs å behandle lek som et beteende i stedet som en forsterker, så blir det vel kanskje en sterk forsterker etter hvert det også 🙂
ClickerExpo er virkelig noe å anbefale for alle som har lyst å lære seg mer om trening. Det er i Danmark til neste år og, så det er bare å begynne å spare 🙂
Det eneste som er dumt med expo er at man ikke klarer å få med seg alle foredragene. Det går mange foredrag parallelt og man må derfor velge. Mange ganger man sku ønske at man heller bare kunne splitte seg i to, tre eller fire og få med seg alt! Men det kan man jo ikke, så.. J En fantastisk opplevelse! Håper at jeg får mulighet til å besøke ClickerExpo en annen gang og!! 🙂
Her er listen over de foredrag som jeg var å hørte på under ClickerExpo i Danmark 2016:
# The butterfly effect – Ken Ramirez
# Curtain Up! Unlock the secrets to Top ring performance – Michele Pouliot
# Stranger Danger. Dogs that are reactive to people – Emma Parsons
# Simplifying complex tools. An interactive session! – Ken Ramirez
# Retrieving for all occations – Lena Gunnarsson og Elsa Blomster
# Blind trust – the next level of partnership with your dog – Michele Pouliot
# Love it! Effective non-food reinforcement – Ken Ramirez
# Pavlov lives! Taking dogs seriously in behavioral science – Dr. Clive Wynne
# Are you as smart as a dog – Concept training in action – Ken Ramirez
# It’s a good fit! Oprant and classical conditioning – Kathy Sdao
# The rat is never wrong: Understanding errorless learning – Susan G. Friedman, PhD
Har ikke rukket å trene AG de to siste ukene så det var deilig å komme seg ut i dag å få tatt en økt. Pernille var sponvill på de først to øktene – og deilig avbalansert i den siste hvor vi filmet litt. Skulle bare jobbe med framforbytte, men så ble det for fristende å forsøke en threadle på hinder – og plage henne litt med «ut» også. Kjenner veldig på at hun er flink om jeg er ryddig og klar – men at jeg selv sliter med føtter og armer her og der 🙂 Det er vel bare å jobbe mer med det å motorikken på plass håpe æ 🙂
Midt på selveste Setermoen så har Bardu Hund leid lokaler igjen! På torsdag var Hilde og jeg å prøve-trente, utrolig deilig med eget koselig pauserom og god plass til å ha med hundene inn. Litt glatt golv å trene på i trenings-rommet men det finner vi en løsning på 🙂
Til tross for at jeg blir nok kun å ha Cairn Terriere heretter, så kjenner så inderlig vel i hjertet mitt at Beardiser er verdens vakreste deiligste hunder <3 De er så søte å se på – og ikke minst milde og snille sjeler, rett og slett hjerteknusere 🙂
Her er to av Maja`s sønner. Balder hennes førstefødte og som vi følte var klok og forstandig fra første stund – og Filip som var eksteriørmessig så ut som sin far, men hadde farver og mildheten fra sin mamma <3
Balder bader på Beardis vis! 🙂
Mr Filipsen nyklipt! 🙂
Av og til så bumper man over gamle bilder og filmer, og det er bestandig like koselig synes jeg 🙂
Her er en film av Fanny og Maja fra 2009 hvor de koser seg på tur 🙂