Ikveld så fikk jeg den triste beskjeden at Ronja måtte få slippe, og nå springer glad og lykkelig omkring på andre siden av regnbuen. 12 år og 10 mnd rakk hun og bli, hvilket er en god alder, men likevel alt så for kort <3
Ronja hadde i en periode slitt med lav blodprosent samt B-vitamin mangel + gått på smertestillende (sprøyte). De siste dagene begynte bakbeina å svikte, og hun hadde tydelig vondt tross smertestillende, og dermed så var det dags å få la henne slippe.
Mine tanker går til Beate som mistet sin kjære Ronja, og til de gjenlevende 4 i B-kullen; Bosse, Dennis, Milla og Lotta. Hver dag er en gave, og jeg vet at jeg kommer til å holde ekstra hardt rundt Lotta i natt <3
Fredrikke er nå 4 mnd og det er mye moro som skjer i heimen og ute på tur. Feks er hun utrolig glad i ved så det ser tidvis ut som en snekkerverksted i stua.
Ps ørene er nappet igjen så de er ikke riktig så store som på bildet 🙂
Valpebitingen går langt bedre, har kun hatt et plaster denne uka! 🙂 Nå kan vi leke uten at hun setter piraytenner i hender så nå er det mindre hyl og skrik fra min side 🙂 Ser også at hjørnetenner nede er på tur opp på innsiden så her må vi følge godt med. Håper valpetennene kan komme ut av seg selv, ikke noe gøy å måtte dope en valp.
Hun har også blitt langt bedre på tur med Ollie og andre hunder. Nå er det slik at vi innimellom kan gå noen minutter uten at hun hopper på Ollie. Da ser vi nesten ut som helt normale folk. Men det er et stykke igjen her, hvis Ollie stopper opp så kan hun ta springfart å hoppe rett i ansiktet på henne eller hvis hun bare rister seg litt. Ollie på sin side har vært helt fantastisk tålmodig, det kan jo ikke være så artig å bli angrepet hele tiden.
Men hun er i grunn en veldig artig og enkel valp å ha med å gjøre. Hun har en «livet er hærlig» attityd og og det som til tider føles som en utømmelig kilde av energi. Alt av folk elsker hun så vi har øvd litt på «sladring» for vi kan jo nesten ikke kaste oss etter alle vi møter etter veien – ei heller forfølge de som går foran oss. Synes hun har tatt det veldig fort og det går i grunn veldig bra nå. Ja i alle fall om de folkene vi møter ikke smiler eller snakker til henne 🙂
Når vi trener hjemme så opplever jeg henne som veldig snartenkt – på godt og vondt 🙂 Og stort sett med fin fokus og engasjement. De siste gangene vi har trent i lokalene så har hun nok ramlet litt ut og inn av fokus – men kanskje ikke så rart når det er så mye som skjer. Skal bli flinkere til å legge lista lavere så vi øker prosentandelen med full fokus.
Lese bøker rekker jeg ikke i disse dager, men det får gå 🙂
Jeg og Klara går akkurat nå et passeringskurs hos Bardu Hund, hvor Kristin Lereim fra hundeskolen ‘Ipsum Stella Nova‘ er instruktør. Klara har jo siden hun var unghund slitt med fremmende hunder, og fortsatt som 7 åring så har vi problemer å passere hunder på tur. Hva grunnen til at hun utagerer er kan man jo spekulere i, men faktum er jo at det skjer. På trening så går det i stort sett veldig fint – da har hun fokus på meg og kan passere andre hunder relativt tett. Men når vi er ute å går tur så går det ikke like bra – alt avhengig av avstand til den andre hunden selvfølgelig. Merker også at faktorer slik som hvor nært hun er løpetid, hvis hun er i løpetid, er skinndrektig osv (dvs hvor hormonell hun er eller ikke) spiller inn. Er hun mye hormonell så kan hun stresse seg opp bare ved å kjenne at en hund har passert her tidligere (trenger ikke å få noe synlig stimuli av hunden), og slike dager er det ekstra tungt å gå på tur. Både for hun og meg.
Uansett. Ikveld så kom jeg over en artikkel fra 2019 hos Klickerförlaget, hvor de tar opp dette med selvkontroll og hva det koster hunden. Det er nemmelig gjort noen undersøkelser på hvordan selvkontroll påvirker hunden, og hva som potensielt kan gjøre at hunden kan bli bedre på selvkontroll. Artikkelen kan dere lese i sin helhet her: https://apporteringtillvardagochfest.se/sjalvkontroll-vad-kostar-det/
Jeg synes artikkelen er interessant både ihht trening men også ihht passering når man har en reaktiv hund. Har hunden utøvd mye selvkontroll den dagen, så er den dårligere på problemløsning, og kanskje da også på passering av andre hunder? Jeg vet ikke, men interessant artikkel, og vel verdt å tenke på! 🙂
Narvik Hundeklubb arrangerte onlinekonkurranse i romjula, med de nye skiltene/reglene gjeldende for rallylydighet fra og med 01012023. Jeg og Klara har jo ikke konkurrert noe i rally på noen år, men fant ut at dette var en ypperlig annledning til å både få teste de nye skiltene + øve litt på konkurransenervene mine! Jeg er nemmelig overhodet ikke komfortabel med konkurranser, og tross at vi var på hjemmebane, med nesten ingen publikum, så kjente jeg godt på de. Men er i grunn fornøyd med løpet og synes at vi hadde en fin flyt gjennom nesten hele. Jeg blir veldig stresset og usikker når vi begynner å nærme oss slutten (siste oppløpslinja mot publikum) hvilket gjør at Klara blir usikker, og jeg blir enda mer usikker og utydelig og Klara også blir mer usikker på hva hun egentlig skal gjøre og dermed så får vi en repetisjon på siste skiltet før mål, siden hun setter seg istedet for å stå. Men det var veldig godt å komme seg i mål tilslutt! 😀 Klara er no i grunn en veldig grei jente, og gjør så godt hun bare kan hele tiden. Sen at eier er litt mer eller mindre kokko til tider får jeg ta på min kappe 😛
Vi kom tilslutt på en 4. plass, med 178p, hvilket i grunn var over all forventning. Det ene skiltet (sitt forran, stå, sitt, ligg) hadde jeg rett og slett ikke lest beskrivelsen på. Der står det at man skal avslutte med en sitt i utgangsstilling, men det hadde jo da ikke jeg fått med meg, så vi avsluttet med en frem 🙂 Så kan det gå når man trur man kan skiltene uten å faktisk lese de! 😀 Så der fikk vi da HT med -15p. I tilegg så hadde vi et par DK pga jeg holder hendene for lenge forran meg (ikke tenkt på det før, så det var i grunn veldig fin tilbakemelding å få) samt den repetisjonen på nest siste skilt (stå høyre).
Supert intiativ av Narvik Hundeklubb med Roger og Hege i spissen, til å kjøre en slik konkurranse! Fantastisk tilbud som passer veldig godt til meg som blir så redd av å være inne i konkurranseringen. Her får jeg jo da øve på hjemmebane uten de store forstyrrelsene rundt meg. Man sku tru at det egentlig er en piece of cake å gå en slik konkurranse, men med mine nerver så kjente jeg at jeg hadde lyst å rømme ut av banen omtrent når jeg var halvveis 😛 Men vi stod no i det, og jeg er fornøyd med løpet. Så får vi se hvis/når vi kommer oss på en ordenlig konkurranse igjen, målet er å få startet et par rallykonkurranser i år, så får vi no se hvordan det går 🙂
Her er banen tegnet av Roger og Hege, for den uoffisielle Rallykonkurransen i kl 2 🙂
Litt risky uten bånd, men her er i alle fall Fredrikkes start på utgangsstilling – og rygging. Ryggingen går bedre hjemme, vet ikke om det er fordi miljøet er forstyrrende eller om det er fordi golvet er så glatt her. Uansett er hun veldig gøyal å trene med 🙂
