Mens Thea er stødig og forutsigbar når vi konkurrere så er Pernille motsatt. Det er aldri godt å vite hvilken Pernille jeg går inn med. I Harstad var hun spinnvill og gjøger og ikke enkel å holde samlet. Besynderlig nok klarer hun til tross for mange rare påfunn underveis  å gå inn til premiering i Elite begge dager (177/173).  Men det er ikke slik jeg drømmer om å gå (selv om hun er skrekkelig søt der hun driver på rare påfunn:-)) så her må jeg nok fundere litt på hva det er som gjør at hun blir så vimsete, hopp og sprett 🙂

Thea går i år inn i sitt 13 år men trener aktivt fremdeles og fikk således lov til å være med å gå Rally i Harstad nå i januar. Det er bare så synd at jeg roter det til når hun er så himla flink:-) Lørdag fikk jeg skikkelig sceneskrekk når vi skulle gå og Thea syntes sikkert at jeg var passelig kokko. Antakelig gjør jeg ikke som normalt når hun skal sitte foran for hun ser hele tiden usikkert på om det er det jeg virkelig mener. Med det så blir det litt for mange dobbel-kommandoer for at vi kan få fatt på den helsikkes siste pinnen 🙂 Thea ender opp som nummer 4 i klassen med 186 poeng.

Søndag er jeg mye mer rolig – i alle fall til jeg ser MÅL skiltet:-) Prøver å gå så rolig som Thea trenger og forsøker å ikke si noe selv om hun ikke er så rask av seg.  Det går supert og har bare en dobbelt-kommando helt til jeg ser at jeg nesten i mål. På nest siste skilt så glemmer jeg å be henne sette seg og bare går på så vi skal få komme oss av «scenen» 🙂 Dermed sørger jeg for å kaste 198 poeng rett i ehm do og disken er et faktum:-) Er ikke annet å gjøre enn å være fornøyd med at jeg klarte å holde meg til planen på de aller fleste skiltene og Thea viser igjen at hun er både stødig og kan momentene – det er bare eier som må skjerpe seg:-)