Prosjekt Leker, part one!

Etter foredraget med Turid Ruugas i helgen så ble jeg inspirert til et nytt prosjekt her i heimen, nemmelig ‘Prosjekt Leker’!
Her i hus så kan vi ikke ha leker liggende da disse blir makulert og ødelagt i løpet av noen sekunder.. Tanken bak ‘Prosjekt Leker’ er å se hvis det ligger noe i dette med at med stor tilgang til leker så vil lekene miste sin verdi, og hundene vil dermed slutte å ødelegge de.. Så får vi se hvis vi klarer å holde ut så lenge som det vil ta (tar det en dag? 4 dager? 3 uker?) både ihht rydding av ødelagte leker som blir spredd over hele gulvene, eller rent økonomisk siden hundeleker faktisk koster endel.. Nå har jeg også noen ‘billigere alternativer’ på gulvet slik som tomflasker osv, men likevel.. 🙂

Selma har gjemt kongen sin under sofaen, men får den ikke frem.. ‘Kan du hjelpe meg, pappa?’

I morges var første dag med masse leker på gulvet. Det tok Kalle omtrent 23 sekunder å ha samlet inn 3 stk, lagt seg på 2 og slitt sønder stakkars Fannys favorittand… Før vi forlot åstedet i morges så fikk de hver sitt griseøre i tilegg (det virker som om at det er dette med gnaging som er litt understimulert hos hundene mine, tross at de får bein titt som stadig..) og spent på hva som kom til å møte oss når vi kom hjem igjen, dro vi på jobb 🙂

Mor og datter koser seg med leker. Lotta liker best å bære eller leke med de, mens Fanny synes leker passer best som tyggebein..

Så hva møtte oss da? Joda, de leker som kunne opereres, er ferdig operert og tatt ut all innmat i. Andre leker (slik som kongen) er gjemt under sofaen hvilket selvfølgelig er et problem når man ikke kommer seg dit under.. Diverse plastikk/hardplastleker har fått seg skikkelige inntugg og så har også min videokamera (!!!) som jeg fikk i julegave av Per-Eirik.. Det er med andre ord ikke bare bra å lære hunder å dra opp dragkjeder (holdt på å lære både Fanny og Lotta å ta av meg jakken før jul..), spesielt ikke når kreative hunder finner ut at de skal åpne kameravesken for å se hvis det finnes flere tyggeleker oppi der..:-S Heldigvis så låg den i eget fodral igjen, slik at det er bare blitt noen tyggemerker på den – den virker fortsatt slik som de skal. 1-0 til Prosjekt Leker du liksom.. :-S


Noen tannmerker, men fortsatt brukbar!

Men jeg er fortsatt ved godt mot. Har kjøpt nye leker til 400,- idag + en masse tyggebein. Skal bestille flere tyggebein i plastikk med smak (de klarer de jo ikke å spise opp, men jeg innbiller meg at de kan være til hjelp for å dempe gnagetrangen..?) og håper vi holder ut i hvertfall en uke 🙂 Merker at lekene har mindre verdi når vi er hjemme ikveld, enda de nye lekene ble godt tatt emot i ettermiddag. Kalle, Fanny og Selma er grymme til å gnage og drepe lekene. Lotta bærer de lykkelig omkring og prøver å legge de i fanget til en hele tiden i håp om å få igang litt lek.. 🙂 Spørsmålet er: Vil det å ha tilgang til leker og gnagebein gjøre at de får dekket et av de viktigste behov i hundens liv (ihvertfall iflg Turid), nemmelig å gnage? Eller vil lekene rett og slett miste sin verdi i løpet av noen dager, til å bli totalt uintressante? Time will tell, and to be continued… 🙂


Kalle koser seg med å bite og dra sønder en av gummilekene 🙂

Gnag Pernille, ikke partering :-)

I helga var Emma, Per Eirik og ego på foredrag med Turid Rugaas. En av de tingene som hun mente var en hunderett var at våre kjære skulle ha ting å gnage på. Hvilket også hundene her i huset har, både av tøyleker og gnagebein. Beinene kan vare i uker og de samme lekene har vi hatt over langt tid.  Mens jeg sitter å dromler over hva vi hadde lært ila helgen så får jeg følelse av at Pernille har det vel koselig under salongbordet – og det hadde hun, mitt lille søte pøbeltroll 🙂 En av gammel-lekene var ferdig partert med stor entusiasme og glede. Tror jammen lille Pernille forsøker å si at litt mental stimulans er på sin plass etter en hel slaraffen uke 🙂 Så i morgen skal alle tre få en liten morsom treningsøkt, æ låve! 🙂

 Her er forøvrig et koselig bilde av noen som venter på sin tur 🙂 Når Emil var på besøk så hadde jeg en treningsøkt med alle 4 hundene nede i kjelleren. Det var så morsomt å komme opp trappen å se den søte gjengen som hadde bare sa med de vakre øynene sine «Please la det være min tur å være med deg ned no » 🙂

 

Ski’ o hoi!

Jeg synes virkelig at det å gå på ski på fjellet en flott vinterdag ser utrulig deilig ut! Problemet er at jeg overhode ikke kan gå på ski.. Men siden man kan lære gamle hunder å sitte, så må jeg jo da også kunne lære meg til å kunne gå på ski? Eller? 🙂

Sagt og gjort. Jeg har snakket om det mange ganger, men idag var altså kvelden med stor S. Dette er dagen jeg skal gå på SKI!! Med -15 ute og bare is i skisporet (vi har jo ikke snø..) så kler jeg galant på meg klær, finner frem de ubrukte skiskoene mine, selen til Fanny og den nye trekklina jeg har kjøpt hos Stig på kennel Kvernmolia and off we go! Rekker omtrent 2 hus bort før jeg oppdager at jeg har glemt hodelykt. Det kan nok være lurt siden det ikke er lys i løypa på A10. Snur, henter lykta, skifter batteri og trasker på nytt avgårde. Fanny går glad og lykkelig ved min side og lurer på hva vi egentlig skal finne på! 🙂 Ikke hver dag hun får gå tur alene med mamsen sin, så her er forventingene på topp! 🙂

Vi går det lille stykket til A10 slik at Fanny får lufte seg, og jeg får forberede meg for skituren 🙂 Notat til meg selv: Også ubrukte skisko må ‘gåes inn’. Vel fremme på A10 så plaserer jeg skiene på bakken, men hvordan vet jeg egentlig hvilken ski som skal på hvilken sko? og hvordan får man de he**ikkes skiene til å ligge i ro mens man tar de på?!?! Fanny venter tålmodig, men begynner bli litt mer skeptisk til mammas nye påfunn…

Sånn! Endelig er skiene på, Fanny er klar og får kommando ‘Jah! Så gå!!’ Tjo ho, Fanny hiver seg avgårde i galopp, trekklinen spennes og Emma hyler ‘VENT!!’. Fanny stopper og ser på meg. Jeg finner balansen, gir en litt forsiktigere ‘så gå!’ og Fanny er avgårde igjen. For å på nytt etter noen få meter få ny beskjed ‘Rolig! Vent!!’ Etter diverse ‘så gå’ og ‘rolig!’ så finner Fanny ut at korrekt tempo når mamma skal lære seg til å gå på ski er i skritt, med litt trav innimellom. Man rekker å snuse hvor mye man vil, og til og med snøbade. Det eneste man ikke kan gjøre er å krysse skisporet, gå bak mamma eller dra litt, for da fektes det med armer og staver og mamma både ser og høres mer eller mindre panikkslagen ut! Ja ja.. Godt jeg bare tok en av hundene med meg.. 😀

Etter en kort skitur i et iset skispor (uten spor.. hvor er egentlig skisporet blitt av?!) og med Nordlyset som eneste tilskuer, snur vi skuten hjemover igjen. Man skal ikke overdrive første treningen, og svett er jeg jo allerede blitt. Trøtt i beina, ikke så mye av å faktisk gå på ski (det å GÅ på ski har i grunn fått seg en ny betydning..) men mest av å klare å holde balansen. Det er ikke så enkelt å gå på ski som det ser ut assa! Men er egentlig rimelig fornøyd med meg selv når vi går den korte biten hjem igjen – jeg er jo tross alt ute å går på ski!:-) Når jeg kommer opp på veien så ser jeg at det står flere militærbiler parkert etter veien, og i mitt stille sinne så skjønner jeg at den følelsen av at at noen såg på meg når jeg ‘gikk på ski’ nok ikke var det vakre nordlyset men sannsynligvis en gjeng med kjekke militærgutter som har fått dagens underholdning… 😀 Ja ja, jeg bannet ihvertfall ikke!! 🙂 Turen tok alt i alt ca 40 min, da inkludert 10 min gåtur, flere minutter med knoting før skiene endelig var på, og diverse pauser hvor jeg og Fanny prøver å finne måten til å løse dette til å faktisk gå på ski på… Som sagt, man skal ikke overdrive.. Men skam den som gir seg! Jeg er langt ifra avskrekket, og vi skal absolutt prøve igjen! 🙂 Øvelse gir mester og med et bilde av et solig vinterfjell i minnet så satser vi friskt igjen en annen dag! 🙂

Gode venner hjelper hverandre :-)


Har suttet å sett litt på bloggen til Fanny (www.gurimallascocochanel.blogspot.com) – en blogg som jeg ikke har blogget noe på på LANG tid… Men det som er hyggelig er jo at man finner så mange flotte bilder som man har glemt, for eksempel dette som viser hvordan to gode venner samarbeider til å nå målet sitt 🙂 Nå er det vel kanskje ikke den hele sanningen, men hvis man ser ut fra et ‘romantiskt syn’ så kan det jo sannerligen se ut som om at Thea bruker Selma som krakk for å få tak i godbiten! 🙂


Har vært på seminar i helgen med Turid Rugaas, og hun sier at en av de fire viktigste tingene for hunden er dette med sosial kontakt. Hunder kan med fordel få lov til å ligge sammen med deg i seng og sofa, noe som jeg må innrømme våre 4 små troll får lov til.. Kan bli litt trangt både i sofaen og sengen til tider, men hyggelig er det! 🙂 Her et bilde på Selma og Fanny som koser seg i senga sammen med Per-Eirik, og et bilde på Fanny, Maja (min datter) og Selma som sover på sofaen. Kos med hund! <3

Godt å sove middagshvil med Fanny og Selma <3

Eller som her hvor Fanny er bare 3 mnd gammel og vi var på telttur.. Kjent ‘slappeavstilling’ har hun ihvertfall! 🙂

Et sommerbilde av verdens skjønneste Fanny, som overhode ikke skjønner hva jeg skal ut i båt å gjøre.. Som den reddende engel hun er, så svømmer hun selvfølgelig galant ikapp, tar tak i tau (eller åre..) og drar en i land igjen.. 🙂

..og et av to bestevenner: Fanny og Maja 🙂 Blir du forvirret? Ja, vi har to Majaer i Dogdiggers. Min datter (som snart er 14 år) og Maja Bearded Collie 🙂

Fann også et deilig bilde på Maja som jeg bare må legge ut… 🙂 Vi passet henne en gang når Tone og co var på ferie. Det finnes et ordtak som sier noe slik som ‘skjetne unger er lykkelige unger’ og jammen skal jeg si at Fanny og Maja koste seg på den turen der, enda hun ser litt utslitt ut akkurat her.. Men det er tungt å leke i gjørme assa!!:-D Dessuten så har jeg hørt at gjørme er bra for både hud og hår, så det må vel enda gjelde også for utstillingshunder? 🙂

Lotta øyenlyst fri :-)

Den 19 januar var vi på Finnsnes Dyreklinkk og fikk øyenlyst lille Lottisplottis 🙂 Må bare få sagt hvor deilig det er å kunne ta en øyenlysning på klinikk, istedet for å stå i timeslange køer på utstilling!! Utrulig behagelig, og når resultatet blir FRI på alle ‘punkter’, så kan man jo ikke bli annet enn fornøyd! 🙂

Her er vakkerdyret i fjor vinter. Snøen er ikke kommet enda, så foreløpig så har vi bare bittelitt.. og den er i stort sett iset og blankpolert av vinden.. 🙂 Trur både jeg og hundene hadde vært veldig glade over litt mere snø akkurat nå! 🙂 Ikke for det, er praktisk når man kan gå omtrent overalt og man slipper å måkke snø.. Men er jo godt med skikkelig vinter og! 🙂

Til minne av verdens beste hest – Janne!

Tross at Dogdiggers idag består av en gjeng hunder, så er både jeg og Tone hestejenter fra gammelt av. Og siden jeg idag fått et brev i posten hvor det står at Janne (den første hesten min) har dødt, så synes jeg absolutt at han fortjener et innlegg her <3

Janne var en utrolig hest som jeg og min søster Sophia har lært utrulig mye av. Han var født i mai 1973, mamma hette Polly og var en Highlandsponny mens pappa hette Bellafonte og var et Svenskt Halvblod. Janne var en av de mest allsidige hest jeg noen gang har møtt – i dressur så gikk han opp til middels, han hoppet som en gud, drog slede, vogn og tømmer, fungerte som handikapphest, voltigehest, på hubertusjakt eller som cowboyhest i full fart etter reinene i skogen.. 🙂 Har så mange flotte minner fra tiden vi hadde sammen med denne utrolige hest og jeg er så takknemmelig over å fått vært endel av hans liv. Vi fikk Janne når jeg var 13 år. Han var da 15 år og mange rynket nok på nesen og lurte på hvorfor vi kjøpte ‘den gamle hesten’. Den gamle hesten levde i verdige 38 år og 8 mnd før han fikk avslutte sine dager på den gård som han gått som gårdshest de siste 12år av sitt liv. Er evig takknemmelig for familien Kerstin Andersson som tok så godt vare på Janne etter han flyttet fra oss – han kunne neppe ha hatt det bedre!

Janne var en skikkelig personlighet. Han var snill som dagen var lang, men også sta som en esel. Det første året vi hadde han var en utfordring. Han testet ofte grenser, og det er mer enn en gang som han sprang avgårde meg meg hengede etter i ledetauet.. 🙂 Husker spesielt en gang når vi sku gå ut av stallet, og jeg ser at han får ‘pir i øyet’ (man såg veldig godt på øyan hans når han sku gjøre rampestreker! :-)), stalldøren går opp og der drar han avgårde.. Janne var dog ikke den eneste som var sta, og sta som jeg var så slapp jeg jo selvfølgelig ikke tauet. Hvilket resulterte i at når han endelig stoppet så satt jeg mellom hans frembein, i djupsnøen,  med ridebuksene helt nede ved anklene kun iført truse.. 🙂 Men skam den som gir seg, og når han fann ut at det var greit å høre etter, så ble han en vidunderlig hest å jobbe med. Etter lange rideturer i skogen så brukte jeg å ta av sal og hodelag, og la han gå løs for å rulle og kose seg. Han gikk da løs hele veien hjem, fineste hesten min.. <3<3<3

Det var en ting som Janne ikke likte, og det var å kjøre hestetransport. Det var bestandig et problem når han sku transporteres (når han var alene, med annen hest gikk det bra), og selvfølgelig så brukte vi ikke nok tid til å trene på det. Hadde jeg kunnet det jeg idag kan om klikkertrening, så er jeg overbevist om at dette er noe vi kunne gjort noe med, for lettlært var han så absolutt. Og kreativ 🙂 Han lærte seg fort å ta av seg grimen når han stod i spilt, så han måtte ha halsreim. Åpne døren til forkammeren var jo heller ikke noe problem, det var ikke bare en gang vi fikk oppringning om at Janne hadde vært i forrommet – igjen! 🙂 Han visste så absolutt hvor man fikk tak i mat, og mat var han veldig glad i.. 🙂

Janne var virkelig en personlighet, og en once-in-a-lifetime hest. Han vil bli for evig savnet og for alltid husket som den nydelige, nydelige hest han var <3

Bardu Hund – Årets Ekvipasje og Lydighetshund

Windcatcher Aragorn alias Kalle og Per Eirik ble i går kåret til  Bardu Hunds Ekvipasje 2011 😀  Dette er andre gangen at Per Eirik og Kalle mottar denne prisen så det er ingen tvil om at man er enige at dette er glitrende ambassadører for får klubb.  Vi gratulererer!! 🙂

Her er mitt personlige favorittbilde av Kalle, tatt av den emninente fotograf Yvonne Andreassen.

Nuch The X-Mas Blue Rose alias Maja hentet hjem tittelen årets lydighetshund, ikke så verst av ei gammel dame som Maja. Nå er det bare å hive seg rundt å begynne å trene slik at vi kommer oss i gang også i år. Hvis man da ikke er så heldig å få små babyer i huset, drømme… 🙂

Her er et bilde tatt av Yvonne Andreassen i høst av årets lydighetshund 🙂

Neste Dogdiggers kurs er..

Vi kjører Rally og Klikkerintro kurskvelder ved henvendelse, for flere detaljer se på kursiden . Har du lyst til å prøve deg på Nordisk førerkort for deg og din hund?  For info om HMT se her.

Har du behov og/eller ønske om privattimer eller andre ting, ta kontakt på epost post@dogdiggers.com, eller ring oss på mobil 90606033 (Tone) eller 41462056 (Emma)

Bearded Collie valper!!

Er du intressert i en Bearded Collievalp? Valper etter Flingan, Fin S N uch Svassas Born Sweet og Moby, Int Nord uch Nordv-02-06 NV-03-06 KBHV-04 SV-07 Breaksea Norwegian Wood, er født 01.01.2012. 5 hanhunder og 3 tisper, alle sorte.

Bearded Collien er en glad, aktiv og positiv hund som elsker alt og alle, framforalt sin familie. Har du lyst til å stille ut, trene lydighet, agility eller søk, da er beardisen en utmerket allround hund som gjerne er med på alt. Kan du gi en valp et aktivt,kjærlighetsfullt og innholdsrikt liv? Da er du velkommen til å ta kontakt for mer informasjon. Leveringsklare ca 1 Mars
Tlf +47 95 82 53 73 eller mail kannhil@online.no  hjemmeside http://www.123hjemmeside.no/kirstilarsen/69549688

(Mo i Rana)

Valpenes mamma, Flingan 🙂