Igår 26 mars så var det akkurat et år siden vår elskede Lotta (Dogdiggers Big Girls Don’t Cry) fikk vandre videre, 14 år gammel. Verdens fineste Lotta er dypt savnet enda, og vi har så mange fine minner fra den fineste frøkna som vi var så heldig å få lov til å ha i livet vår i så mange år <3 Maja laget en så fin reel til henne på instagram etter hun gikk bort i fjor, den kan du se på profilen til labradorsisters
Lotta var fra B-kullen, og det ble tidlig bestemt at hun sku bli igjen her hjemme. Hun var en liten piraja som valp,matglad og vill 🙂 Hun fikk 2 prolapser i ryggen på en skogstur allerede som 5 åring, hvilket har preget livet hennes litt, men dog ikke alt for mye 🙂 Det tok lang tid før hun ble frisk fra de, og vi kunne se at hun av og til hadde kjenninger av de – da spesielt etter hun bekket 10 års alder. På eldre dar så måtte hun begynne å gå på previcox pga smerte/stivhet, men alt i alt så er jeg ganske overbevist om at hun har levd et flott liv. Vi er ihvertfall veldig heldige å få lov å ha henne sammen med oss så lenge <3
Lotta var en veldig omsorgsfull og klok hund. Når jeg brått mistet Fanny (min første labrador og mamma til Lotta) i kreft så var Lotta der. Hele tiden. Hun låg tett inntill meg (eller aller helst oppå meg), slikket mine tårer, passet på at jeg aldri var alene. Jeg kan enda huske når vi satt i godstolen ilag, jeg gråtende og hun på fanget mitt, trykkende seg inntill meg mens hun sleiket mine tårer. Man kunne formelig føle roen, kjærligheten og omsorgen hennes. Hun var også fantastisk med valper, og både Kaiser, Klara og Lykke fikk kjenne på hennes uendelige omsorg. Det finnes ingen som Lotta, og vi er så heldige som fikk være familien hennes <3 Har suttet å sett på både filmer fra youtube og bilder av henne idag (måtte og gråte litt. Gud hvor jeg savner den jenta!), koselig å mimre vakrejenta mi. Hun fikk no være med på mye, akkurat slik som det skal være! Var på sitt første lydighetskurs (med Cecilie Køste, fantastisk bra instruktør!) 14 uker gammel 🙂
Uka etterpå, 15 uker gammel, så var hun på runderingskurs hos Canis Harstad for å lære seg flying 🙂 Noen runderingshund ble hun aldri (fordi at vi ikke trente så veldig mye av det..), men hun ble både Norsk og Svensk Blodsporschampion, debuterte på B-prøve i retrieverjakt som 5 åring (rett før hun fikk prolapsene sine) med en 2. premie, har konkurrert i Rally (RL1 tittel), holdt på masse med både nyttige og unyttige triks (som feks når jeg vært på klikkerexpo og sett på hvordan de trener blindehunder. Da måtte hun jo selvfølgelig lære seg hvordan man leder en blind person til en dør – dvs meg med bind for øyan :-P).
Hun elsket å svømme, og tilbrakte utallige timer i vannet når vi var på hytta 🙂 Her drar hun land båten med Benjamin som var ute å fisket. Må jo passe på at han kom seg trygt i land! 😀
Lotta var fantastisk, ikke minst i hverdagen. Vi savner henne hver dag, og livet uten Lotta er ikke den samme. Høyt elsket, høyt savnet! Vakreste Lotta-mor <3
