Fredag hadde vi pakket og var veldig klar for ny hærlig rallyhelg. Faktisk helgen jeg så mest fram til for det var laga sånn artig Artic Winner show og fest greier og alt mulig. Men den fredagen skjedde det som ikke skal skje. Pernille skadet to klør da hun skulle forte seg å hoppe over Thea og inn i bobilen. Man vil nemlig være med på tur og da venter man ikke på sin ehm tur altså:-) Så det ble en kveld sammen med en trivelig veterinær i Harstad i stedet for rallyprøve. Veldig ergerlig og ikke minst smertefullt for Pernille. Selv om vi var i Harstad så valgt vi å ikke dra opp på prøveområde ettersom hun var omtåket og trist etter behandlingen. Hun er usikker på noen hunder og kjente på at hun heller trengte å få mest mulig kjærlighet og ro når tingene ble som de ble. Så da ble det en litt annen type tur på oss, koselig det med.

Her er hun på søndag da vi kom hjem, veldig greit når hun hadde stor bandasje og jeg ikke trengte å tenke på at hun skulle finne på å slikke på klørne. Dog kan man overhodet IKKE tisse når foten er bandasjer eller har sokk med  pose på (djises hun kan være en drama-queen:-))

Etter to dager skulle bandasje av. Hadde kjøpt en slik fin oppblåsbar ring men da klarte hun å slikke likevel så det måtte bli lampeskjerm. Hun brukte bare litt tid på å skjønne at navigering måtte gjøres litt annerledes 🙂 Så det går veldig greit å bruke. Verre med den sokken hun må bruke ute – har stått ute med en hund som nekter å røre seg, tryglet og bedt om at hun må gå bittelitt for å få tisse i alle fall 2 ganger i  døgnet.  Men inne uten sokk så herjer hun og vil leke som bare det. Så ha på sokk med bæsjepose på er tydligvis langt verre enn å ikke ha klokapsel på ei klo. My little drama-queen altså:-) Har etterhvert skjønt (om nå bare værgudene kan være med meg i dette) at dersom hun bare har sokken og jeg bruker bandasje rundt hele sokken så går det å gå. Please gi meg noen få dager med opphold til så er vi nok i mål:-)

Her er hun, mandag på hjemmekontor just in case liksom. Laget liggeplass på gulvet med flere puter – gikk bare lekkert:-)

Nå er det bare å drømme om dette leger seg fort og greit og at vi får starte å gå turer (til og med Thea har vært vill inne disse dagene:-)) og ikke minst starte å trene igjen. Vi savner det hele gjengen (nå skal det sies at vi trener litt uansett, Pernille da bare med sitt og kontakt. Men hun trenger mer for hun blir spinnvill gamle røya:-)