I helgen har jeg og Fanny vært i Tromsø og konkurrert i LP2 🙂 Må si at jeg er kjempefornøyd tross at kanskje ikke poengene var akkurat det beste men.. 🙂 Vi gikk kun for å trene mine konkurransenerver og det fikk jeg gjort 🙂 Klarte på en eller annen måte å totalt fortrenge «stå under marsj» på lørdagen – har inget minne av at jeg gikk den, men fikk 8,5p så må jo ha gått den… :-S Det sier kanskje litt ang hvor nervøs jeg faktisk er på konkurranser – nesten skummelt jo! 🙂

Lørdagen så fikk vi 151,5p, 2 premie og vann klassen. Fanny var veldig rolig og dempet, men utførte det jeg bad henne om (med noen dobbelkommandoer her og der..). Vi nullet på hopp over hinder, men det var veldig bevist så jeg synes ikke at det gjorde noe. Når vi konkurrerte sist i Narvik (da vi brøt) så var det akkurat på hopp over hinder, og jeg følte virkelig at slik sku vi ikke ha det igjen. Så når hun ikke hoppet ut på første kommandoen så valgte jeg å gi henne all den hjelp hun trengte – dvs sa hopp, tok et steg frem og sendte henne med hånden. Siden man ikke har lov å flytte seg så fikk vi dermed null – men over kom hun! 🙂 Og kanskje jeg burde angre siden det potesielt kostet oss opprykket, men jeg gjør ikke det. Det var et bevist valg, og jeg ville heller ha henne over enn å måtte kommandere mange gang så.. Jeg var nok ikke like fortvilt som dommeren 🙂

Søndagen så fikk vi to nuller – denne gangen på fellesdekk og på avstandskommandering. I konkurransen så var det også en schäfer som var kjempeivrig og litt små sytete/bjeffete før vi dekket ned. Fanny er jo usikker på schäfer, så jeg såg det egentlig på henne at dette ikke kom til å gå. Og meget riktig – det tok ikke lange tiden før hun reiste seg og kom 🙂 Men det er første gang hun gjør det, så fortviler ikke for den grunn 🙂

Jeg klarte jo selvfølgelig å glemme apportbukken i bilen (sånn går det når jeg ikke har Eva-Liz til å passe på meg..) sånn at Benjamin sprang å hentet den. Når han da kommer springende tilbake så får Fanny stor fokus på apportbukken, og mister totalt fokus på fri ved fot som vi egentlig holdt på med 🙂 Men når hun så kommer tilbake så må jeg si at hun gikk kjempebra, så jeg er dødsfornøyd over fri ved foten likevel jeg. Avstandskommanderingen ble også null. Her kommanderte jeg henne minst 4 ganger opp i sitt før hun satte seg opp første gangen, og når vi no like så hadde gjort det, så passet jeg også på å berømme henne for hver gang hun faktisk gjorde det hun sku. Så vi nullet med for mange kommandoer og for mye berøm 🙂

Generellt så er jeg faktisk mer fornøyd med søndagen, tross at vi da kun fikk 122p og en 3 premie. Men jeg synes at det Fanny gjorde bra gjorde hun mye bedre enn lørdagen (mye mer den Fanny jeg kjenner ihht intensitet osv) samt at jeg faktisk var mye mer med selv på søndagen. Var ikke like nervøs (husket faktisk at jeg gått alle øvelser :-)) så er kjempefornøyd med det jeg 🙂 Poengene betyr ikke noe – jeg dro for å få trene mine konkurransenerver og det fikk jeg! 🙂 Fanny var mye flinkere enn sist, og jeg og! 🙂 Så bare vent tils jeg får koblet bort denne nervositeten slik at Fanny slipper å ha en kokko mamma – da kommer vi, og når vi da kommer så kommer vi sterkt!! 🙂

En ting som jeg og må si som selvfølgelig var kjempemoro, er at det første dommeren sa når jeg kom inn i ringen på lørdagen var at jeg sku være klar over at Fanny var grunnen til at hun hadde labrador selv 🙂 Hun hadde sett Fanny på en konkurranse i fjol, og fann da ut at labrador var jo det hun sku ha! Så det var jo kjempemoro!! 🙂 Det hjalp ikke så veldig mye på mine konkurransenerver (fikk jo ikke mindre prestasjonsangst av den grunn..) men kjempehyggelig tilbakemelding å få da. Jeg synes jo selvfølgelig at Fanny er råfin selv, og hyggelig at også andre gjør det 🙂 At Fanny kan mye det vet jeg, så bare jeg får mine konkurransenerver under kontroll så skal vi jammen få vise det og! 🙂