Emma har lagt «svensk-spor» til Thea og Pernille så i dag har vi lært masse nytt 🙂 Takk til snilleste Emma som tar seg tid til å både lage spor og som villig deler med sin kunnskap.

Pernille sitt spor gikk vi først, hun sa allerede i fra på veien at hun viste at hun skulle gå spor. Deilig følelse når du kjenner at de vet hva dagens oppgave går  ut på. Hun tar sporoppsøk fint og jeg er tidlig rimelig trygg på at første vinkel går til venstre ettersom hun viser det flere ganger. Så når hun blir litt heitere og vil med ett til høyre så holder jeg litt igjen og spør bakover for å være sikker på at jeg ikke synder stort. Men tegnene hun ga først er rett så hun ringer litt og blir med enig med seg selv at hun skal til venstre. Resten av sporet går veldig fint – dog med unntak av at jeg ikke vil bli med ut på myra (djises assa) Stakkars Pernille må jobbe lengst ut i lina og bare må få det til selv om jeg ikke går med henne slik jeg burde. Vet ikke hvorfor jeg finner på slike ting, skjerpings!:-)

Ettersom det er skudd på svenske prøver så fikk vi også trent på å vente på skyttern:-) I dette tilfellet frk Emma og appen hennes. Pernille var litt opprørt i øyene over å måtte vente når hun viste at det var mer spor å gå, men satte meg ned og da gikk ble hun mer samlet.

Når det var Theas tur så var hun fra det øyeblikk hun ble tatt ut av bilen klar i tale på hvor sporet gikk. Når Emma sa vi måtte komme litt lengre ned og starte i ruta for å ta sporoppsøket så må jeg ha glemt å ta med hodet ned dit. For når jeg kommer i ruta så er det bare en vei ut for meg, nemlig rett fram. Stakkars lille Thea sier klart i fra at hun har kåll og vil opp og ut «ruta» til høyre (og dermed opp mot dit hun hadde sagt minst 15 ganger at sporet gikk) Men for meg var det omtrent som om det sto en vegg til høyre og at det ikke gikk å gå ut der. Men fikk fart i ræva når jeg hørte klar kommando fra øverste hold:-) «Følg hunden din!!» Herregud korr tullat jeg er av og til:-)

Ja ja, Thea hadde full kåll og lite trøbbel med sporet. Hun tok også «återgangen» – også her blir jeg veldig forvirret over hva hun holdt på med. Gikk jo så trygt og fint foran meg i sporet og i ett så kom hun tilbake. Veldig kjekt å få prøve det ut, selv om Emma flira litt bak der:-) Koser meg veldig og glemmer i grunn av og være hundefører. Ser jo en rovfugl som jeg gjerne vil at de bak skal få tatt bilde av. Så vi tusler dessverre litt forbi en vinkel men Thea oppdager det selv om nøster seg tilbake og kommer seg stødig fram til skuddstedet. Når jeg her sier hun må vente litt så er hun mer opprørt enn Pernille og lager litt lyd (tenkte sikkert, herregud skal jeg seriøst slite med den tøv-kjerringa enda mer!) Så skal prøve å sette meg ned med henne også. Når «skuddet» er avfyrt så er lett som en fjert for Thea å fortsette de før meterne hun hadde igjen. Flink sporlegger, skytter og dommer – og veldig flinke hunder. Hunderfører not so much! 🙂 Fin fin dag i skogen i nydelig høstvær

Må også legge med noen av de andre flinke og særdeles vakre sporhundene vi trente med. Nemlig Ella og Shimmer