Nå er det faktisk gått over en uke siden gullungene entret verden og vi koser oss veldig. Pernille har senket skuldrene og kan nå komme ut i stua med oss. Hun var sågar på en liten promenad med meg i dag. Hun spiser som en ulv, kanskje ikke så rart med de runde valpene 🙂

Valpene har også fått sin første ormkur, det til hjertelig latter fra Mia og Harald. De små gjorde tydelige grimaser og forsøkte å riste på hodet. Ikke så greit når man kun har vært vant til fløte 🙂

Vi forsøkte også å ta hodebilder av mafian, men det var bare to som ble klare – så det får komme etterhvert.

Er litt redd for at valpene skal bli seende ut som minigriser for de er noen skikkelige supere hele gjengen 🙂 Og med en mamma som ikke vil annet enn å ta vare på ungene sine så er det jo fri flyt på fløten her i huset. Samtlige har gått opp, fra 110 – 150 (!) gram på bare noen få dager 🙂

Pernille har vi bare kalt «Sølvpilen» fram til nå – hun har spurtet rask som en pil ut å tisset og så kommet like fort inn igjen. Men i kveld sa hun plutselig at hun ville sitte å tigge sammen med Thea og Maja. Det var veldig trivelig å se at hun er på tur tilbake til oss og at vi har den fine gode øyekontakten mellom oss. Det er litt som om de går inn i en egen liten «jeg-er-milde-moses-blitt-mamma» verden de første dagene. Hun fortjener å kunne senke skuldrene litt og det var fint å se at hun hadde tid til en bitteliten velvære rulling i matta på stua før igjen fikk «herregud-æ-må-te-ungene-mine» looken sin igjen 🙂

I dag har vi også hatt en liten valpetitt besøk, Pernille er veldig glad i folk og så ut til å synes det var helt greit. Er i grunn veldig stolt over hvor flink liten mamma hun er og hvor tillitsfull hun er til alt og alle. Fra partyjente til pliktoppfyllende mor på få dager ekke så verst det 🙂

I går kveld tror jeg at jeg klarte å stille inn kameraet mitt slik at det blir gode bilder selv om det er litt dunkel belysning hos valpene, så skal prøve å ta noen bilder av hver valp ila helga. Her er et av bildene fra i går kveld, Pernille har ofte en valp i «armkroken» sin  – og i går sov hun med en mellom forbeina <3

Lovte å komme med et par bilder men det er ikke så lett å ta bilder i et rom med dempet belysning og uten blitz. Men her er i alle fall et par bilder fra i dag, alle har forøvrig gått opp i vekt. Det er ofte vanlig at de går litt ned det første døgnet men disse ser ut til å ha matvett 🙂

Her er stakkars Thea som lengselsfult venter på dagen hun skal få hilse på bebbisene 🙂

Noen dager før tiden så har valpene kommet og du salige lykke! 🙂 4 gutter og en jente helt til slutt. Pernille var så flink liten mamma med en gang, sindig og rolig hele tiden. Imponert over hvor flinke de er til å gå rett inn i en ny rolle.  Bilder og oppdatering kommer, først må vi hvile oss litt 🙂

Enn så lenge får det bli med et gammet valpebilde av Pernille 🙂 Fotograf Yvonne Andreassen

I dag er Pernille på dag 52 og vi har vært å tatt bilde av den deilige magen hennes. Og årets påskegåte får være å gjette hvor mange små bebbiser  🙂

Hun er blitt akkurat 10 kilo, men vi ser ikke noe særlig på kroppen hennes – det er liksom bare magen som har blitt større. Vi koser oss veldig med å kjenne liv og røre i magen. Hun virker lettere oppgitt over at kroppen har blitt tyngre og er blitt veldig rolig. Vi har nå sluttet å la henne være med på de lange turene, men går først en liten tur alle sammen så får Pernille være sammen med Harald eller Mia.

Hun er også veldig glad i å være sammen med meg hele tiden, har i de siste dagene jobbet på hjemmekontor og bak pulten min står ei gammel vugge som hun har funnet ut at hun kan bruke når «vi» jobber 🙂 Har bestemt meg for å flytte hjemmekontoret mitt opp etter påske slik at hun skal slippe å ligge i kjellern hele tiden 🙂

Pernille har satt ned farta og det på alle måter, hun som alltid har vært klart for fest går nå rolig rundt omkring. Hun har fått en helt ny aura rundt seg og kan sitte på altanen lenge og bare se.

Hun får ikke lengre hoppe inn og ut av bilen selv (CRV`n er noe høy for ei tjukkaberta, men hun ville nok gjerne ha hoppet selv) Når jeg løfter henne så er det som om å løfte en tung stokk, ikke sånn lett og deilig som hun alltid har vært. Hennes smale fine midje er helt borte og hun kan minne om et hengebuksvin om man ser henne fra siden 🙂 Hun kan også finne på å sukke og stønne litt, så vi blir litt flirfulle av henne 🙂 Her er et par bilder av henne fra tidligere i dag, burde ha tatt bilder nå i kveld ettersom hun nå er nappet – men det får bli en annen dag 🙂

Tømmerstokken vår <3