Vi har jo gutt i huset for første gang (har aldri hatt jente og gutt samtidig før), og jeg må jo si at jeg har lært masse! 🙂 For det første så har jeg lært at bare fordi at jentene begynner å stå, så er de ikke klar.. Selma begynte å stå på mandagen (dag 13 fra hun begynte å løpe), men ikke før onsdagen (dag 15) så var hun klar nok til at Kalle prøvde å hoppe på henne. Så stod hun fint i 3 dager, mens hun igår begynte å si mer ifra til han igjen. Er ikke sååå interessert lenger.. 🙂 Vi passer dog fortsatt veldig på, og de får ikke være sammen alene + at Kalle konstant går med bånd på seg slik at man lett får tak i han..
Det andre jeg har lært, eller ihvertfall observert, er at Fanny har total kontroll på det her med når det er riktige dager å bli parret på eller ikke. Før Selma kom inn i stådagene (og de dagene som hun ikke helt var klar), så passet Fanny godt på slik at Kalle ikke var alt for klengete. Hun gjør det på en utrulig behagelig måte – hvis han blir for interessert så går hun rett og slett bare i mellom og stiller seg der slik at han ikke kommer frem. I verste fall, når han ikke tar tegningen, så biter hun mot snuten (aldri på, uten bare for å varsle fra om at det er nok) eller bjeffer han rett i trynet. Dette er jo kjempepraktisk da! 🙂 Synes vi.. 🙂 Men når Selma kom inn i de virkelige stådagene (dag 15-17), så lot Fanny de holde på akkurat slik som de ville – greit for Selma, men mindre greit for oss som plutselig måtte passe på alt selv.. 🙂 Jeg tenkte nok bare at «ok, så ble hun lei det, og fann vel ut at Selma fikk klare seg selv likevel. Var ikke noe «min Selma!» hun holdt på med likevel…». Og det er jo greit da – det er jo tross alt vi som faktisk skal passe på! 🙂 Men det morsomme er jo det at nå som Selma er på tur ut ur høyløpen igjen (nå sier hun ifra til Kalle – er ikke så morsomt når han er å snuser lenger assa… :-S), så har Fanny på nytt tatt på seg oppgaven om å holde Kalle borte. Nå oppfører hun seg akkurat slik som hun gjorde før dag 15-17..
Men hvorfor gjør hun det egentlig?? For meg så virker det jo som om at hun faktisk hjelper Selma da – ikke klar betyr hold Kalle borte. Klar betyr fritt frem.. Men gjør tisper i flokk slike ting?? Noen andre som har den erfaringen? Og har det kanskje ikke noe med det faktum at Selma faktisk er i høyløp, men kanskje mer for å holde ro i flokken? Dvs at Fanny holder Kalle borte slik at Selma slipper å være sur å grinet? Selma er jo tross alt en litt mer hissipropp en Fanny så.. Fast det igjen strider litt emot de første stådagene (dag 13-15), da Selma flørtet vilt og hemningsløst og gjorde alt for at Kalle sku hoppe på henne. Disse dagene passet Fanny og godt på at det ikke skjedde noe usømmelig assa.. 🙂 Nei, jeg vet ikke. Kanskje var det en engangsforeteelse, og at Fanny ved neste Selmaløp ikke gidder å bry seg noe i det hele tatt. Kalle er jo ny inn i flokken så.. Kanskje det er derfor hun passet på? Hvem vet 🙂 Hadde vært interessant å høre hvis andre har samme erfaring, og så blir det jo interessant å se hvis det er noe som vedvarer da 🙂
Den p-sprøyta som Kalle fikk ser ihvertfall ikke ut å hjelpe noe nevnverdt akkurat i disse stådagene, for jammen har han vært utenfor seg gutten sin.. Det har vært piping, graving, hyling, stress, bæring av Selmas tepper og gud vet hva disse dager! Er et styr å ha gutt når man har jenter i løpetid assa!! Og dårlig samvittighet får jeg og, siden Selma må ligge i bur, og noen (som regel Fanny og Selma) må være alene på kjøkkenet.. Vi har prøvd å være så rettferdig som mulig, slik at de fått vært med oss på rundgang, men litt dårlig samvittighet har jeg likevel. Er i stort sett lille, snille, tålmodige, jeg-skjønner-ikke-hva-gæli-jeg-har-gjort Selma som fått stå endel i bur (på dag og hver natt), siden Kalle stresser voldsomt i buret og kun kan være der i korte perioder… Heldigvis så er det jo da bare noen få dager i året de faktisk er villige, så vi får vel prøve å stå ut… 🙂
