Trippel i Skjomen – i steikende sol :-)

Forrige helg var vi med Hilde og Leif i Skjomen og gikk trippel. Det var en veldig trivelig tur på alle måter, fineste folkene å dra på hundetur med de 🙂

2022 Ollie Skjomen

Arrangementet var som alltid strålende gjennomført, det er en utrolig flott gjeng rallygruppen i Narvik. Jobber på dag og natt og lager kos og morro. Rett og slett imponerende, de som oss er jo ikke så mange som er med å drar lasset. Det var loddtrekning på startnummerne begge dagene og det var deltakerpremier til alle. Det var også felles-grilling på lørdagen etter premieutdelingen.

De hadde sågar et nydelig sommervær! Faktisk så var været for flott, det var nok mange hunder som følte at de var både varme og slapp i steiksola. Ollie iberegnet, særlig lørdagen. I tillegg så sliter vi litt å gå på gress, det er som om det blir litt tyngre å få flyttet småfotan i rygging, vendinger etc. Har ikke merket det samme kunstgress eller når det er litt lite gress, men har kjent på dette for alle 3 hundene når det er slik tett gress. Så dette må vi sikkert bare trene mer på.

Ellers synes jeg Ollie virker å synes det er enklere å være på slike arrangement, hun er rolig i buret og kunne sågar ha litt drakamp mens vi ventet. Hun synes det fleste hunder er ålreite dyr, men bråkte litt mot noen nydelige labradorer som gikk forbi, så de ville hun ikke skulle komme til bobilen:-)

2022 Ollie drakamp Skjomen 290269343_1740467366320759_1568363879891897531_n

Så her gikk det ila helga;

Fredag, 3 premiering, 4 plass (14) 

Ollie var veldig flosete og tøvat men vi kommer oss igjennom det på et vis. Det var tisset i banen før oss så tror det er det hun basker litt med i den lille nøtta si  – i tillegg til fristelsen naturligvis 🙂 At vi faktisk har trent litt springmarsj i det siste vises absolutt ikke:-)

Lørdag Disk

Ga henne full frokost på morningen (halvredd for å møte fristelsen igjen:-)) og med litt oppvarming så hadde hun nesten fått sin dagsrasjon mat før start. Med den varmen i tillegg så var hun bare en skygge av seg selv, kjente på oppvarmingen at den her hunden gidde fader rullan ikke så mye i dag 🙂

Når vi skal gå inn så snur jeg heldigvis fordi hun virker bare utkobla og jaggu meg tisser hun rett foran ringbåndet. Djises assa og dommer flire å sier «Flaks der»:-) Det var ikke lenge siden hun ble luftet behørig, sukk altså:-)

Det er også litt artig å se at hun forundrer seg over hvorfor det klappes. I Skjomen var det to ringer hvor man gikk samtidig så tror hun lurte litt på om de klappet for henne 🙂 Når vi går ut så står det to personer med barnevogn og hun har stø kurs mot de, tror at hun kanskje trodde det var Melissa, Markus og Eden som var kommet for å se på henne:-)

Søndag 2 premiering, 7 plass (16) 

Får 10 gram til frokost og litt på oppvarmingen = hun er mer kvikk og artig. Noterer at når vi skal gå så tidlig på dagen så må hun få tilpasset matmengde. Er veldig uheldig å trør på henne, men Ollie tar det veldig fint. Hadde det vært Pernille så hadde hun skula på meg resten av løpet 🙂 Synes også at hun etter å ha vært opptatt med lukt så er hun veldig flink å ta seg inn. Blir sittende, kommer promte på innkalling i front og gjør momentet flott. Lett å miste fokus – men også rask å ta seg inn den tøtta 🙂 Springmarsjen er bare å rive seg i håret av, føler at vi har fått det til så fint på trening men i Skjomen blir det mer som Muppetshow å regne.

 

 

Ollie i sporet :-)

Ollie har vært å gått noen kvelder blodsporskurs og tror hun kosa seg veldig. Hun viser stor begeistring for sporslutt, føles litt ut som om jeg ikke trenger å belønne henne fordi det gjør hun helt på egenhånd 🙂

Når hun er på så er hun veldig flink, men mangler enda konsentrasjon til å holde hele veien inn. Håper vi får litt tid til å trene videre, tanken er da at jeg skal merke sporene såpass bra at jeg kan påse at hun ikke får lov å gå ut å finne på andre ting. Tror jeg har fått et rimelig godt bilde av hva hun gjør når hun går av, hun viser flere av de samme tendensene som sin mamma – så det føles ut som om vi bare må systematisere treningen litt.  Instruktør var Ståle Bakkemo, veldig flink og behagelig læremester så dette ga mersmak. Må bare finne tiden til alt 🙂

 

IMG_1198 IMG_1200 IMG_1207 IMG_1211 IMG_1213

Vi har fått låne hjem Lotta <3

Lotta har jo vært hos Maja og Morten i Bodø i 2 år, men nå i mai så fikk vi (endelig!) låne henne hjem litt igjen, så får vi se hvor lenge det blir 🙂 Det er så koselig å ha gammelmor hjemme igjen <3 Klara storkoser seg med å endelig fått tilbake lekekompisen sin, det vises veldig godt. Lotta er egentlig den eneste hunden som Klara leker helt og fult med, hun kan prøve seg litt med noen få andre og, men aldri så helhjertet som når hun leker med storesøster! <3 Vi var på hytta de 3 første ukene mens vi hadde Lotta (fra 13 mai til etter pinse), og første uka så var det så mye herjing på de to brune som det bare gikk ann altså! Full fart ute, og litt mer (heldigvis) roligere lek inne. At de storkoser seg i lag er det ikke noen tvil om 🙂

289623137_1974670839587698_6342352489779999269_n 289550774_401254098598791_3767689378211475086_n

Her er noen flere bilder fra livet på hytta <3 Mye dyreliv med både masse fugler og rein, men rein bryr de seg heldigvis ikke så veldig mye om disse labbisene 🙂 Jeg jobbet jo da i ukedagene, så Lottas faste kontorplass, ble på kjøkkensofaen. Det var en fin plass syntes hun – for da hadde hun jo total kontroll på hva jeg holdt på med til enhver tid! 🙂

289500679_692881128442682_8659220509984214621_n 288863235_3194011820814579_8699521023752227983_n 289446289_436073481413606_7035730340255539510_n 289813750_378420350936988_7117101952179792814_n 288854185_600303721300269_1901638000980665309_n 288808283_769917197750762_966918775645237581_n 288964682_718490266090047_5811355271827964453_n

Etter et par uker på hytta så ble Lotta veldig dårlig i bakbeinen. Hun er jo gammel (ble 12 år i mars), og det begynner å merkes. Og etter et par uker med alt for mye lek og bading i isvann (jeg prøvde å holde henne unna altså, men ikke like enkelt bestandig!), så ble hun veldig stiv og vinglete bak. Vi var derfor en tur til Skogsvetrinärerna i Arvidsjaur, og fikk en time for undersøkelse her. Det viser seg at det er de gamle prolapsen som hun fikk når hun var 5 år som spøker litt igjen (tregheter i nervebanen fra ryggen, spesielt på høyre side). I tillegg så er hun slapp i begge korsbåndene på bakbeina (de er ikke av enda, men hun var spesielt slapp i høyre bak så vi må passe på litt her slik at det ikke ryker), hvilket selvfølgelig også gjør at hun blir enda mer vinglete. Etter samråd med veterinær så fortsetter hun med Previcox (hun har gått på det hver 14 dag siste året, men skal nå få hver dag), Hill’s JD for og Dr Baddaky omega 3 olje. I tillegg så skal vi prøve å se hvis Karsivan vil hjelpe henne litt, bruke dekken hvis det er kaldt, gå korte turer (heller flere korte en 1 lang) og unngå så mye herjing. Hun skal også få litt hjemmemassasje for stive muskler (enda veterinær syntes hun var overraskende myk å fin i musklene tross at hun var så stiv) og litt stretching. Hun har også fått noen mansjetter som hun skal ha på bakbeina 5 min pr dag på tur for å huske å lyfte potene litt bedre enn hva hun gjør + at vi holder på å finne ut hvor lange turer/mye aktivitet hun tåler før hun blir dårligere igjen. Pr idag så er en tur i skogen på 20-25 min greit, men blir den lenger en 30 min så ser jeg at hun blir litt stivere igjen på kvelden. Så vi holder oss til korte turer slik at gamla forhåpentligvis holder en god stund til:-)

289007349_347117354058378_2403283581142282163_n 288840566_574483894115631_4021522122182061496_n 289385568_435491061481560_1472152653804934019_n 288979047_5300509560008856_4329593881220777741_n 289575005_1499425980509303_7166317693812945852_n

Pinsehelga fikk vi besøk av Maja, Morten og Lykke. Det var stor gjensynsglede når Lotta fikk møte eierne sine igjen 🙂 For at hun har byttet eier er det ikke noen tvil om! Hun som diltet etter meg i 2 uker, såg knapt etter meg lenger og sku bære være med Maja 😀

288905876_1430647497383494_6458545483971119649_n 288874701_419961390004427_8252904657482569922_n 289285896_370494464979785_3263119183269938469_n 289850470_3229075974048057_8339184242198576787_n 289345358_3263700813951389_8249054525706219743_n 288815183_412032950881390_3236661647768000011_n 289030553_358845156374081_4239943101413049020_n 289519551_723812708896454_89783503535221252_n 288996553_596798761718683_4249324088367642959_n

Vi hadde noen flotte dager sammen i pinsa, med masse sol men dessverre også en god del vind, slik at det var ikke så varmt som man kunne ønske. Klara og Lykke fikk seg likevel en apportøkt i vann ved Aggnäs. Litt store bølger var det, men det klarte de fint 🙂 Klara fikk noen lange apporter, mens Lykke som akkurat har begynt med apport i vannet, fikk noen kortere. Var no imponert over de begge, men kanskje mest med Lykkeliten som tross store bølger som slog over henne et par ganger, for ut å hentet dummyen 🙂

289486176_574992801011523_4579566130595089183_n 289449473_704290717529192_961557859544975430_n 289054199_555089902722705_5967220596464468300_n 288767191_381588257168846_1329063772863922572_n

Maja og Morten hadde også kjøpt seg sup-boards som de endelig fikk prøvd mandagen før vi alle dro hjem igjen 🙂 Lykke var flink til å sitte i ro på sup’en 🙂 Maja ville at Klara og sku få prøve, men jeg hadde ikke lyst på en våthund i bilen hele veien hjem igjen til Norge, så hun får prøve igjen til sommeren 😀 Det er jo heldigvis ikke så lenge igjen til ferien, og første uka av ferien vår så kommer både Benjamin og Sigrid + Maja, Morten og Lykke til hytta, så det gleder vi oss veldig til! 🙂
289030206_1149978585784323_6885075639913608376_n 288820076_348589304094800_7469534904395196883_n 288701984_726536285245981_6321101710387186001_n 289344148_5187800564645899_6022872921700595198_n

 

Thea – snart 15 år

For ikke mange dagene siden så ble Thea veldig oppglødd og glad over å møte Ellen på en uvant plass. Hun dro i båndet for å komme seg fram til henne. Om det var det som gjorde det eller ikke er ikke godt å si  men hun svimte i alle fall av. Veldig ubehagelig opplevelse selv om det var snakk om 2-3 sekunder. Det er som om det er et varsel på et vis, hun hadde en slik avsviming i vinter også. De første dagene etterpå så kjente jeg på at jeg bare vil at hun skal sitte pent på en pute og ikke røre seg – og at jeg bare vil stikke til henne mer mat. Jeg skjønner jo at det ikke forlenger livet hennes – og Thea er klar i tale – det er IKKE det hun vil. Hun vil i grunn bare ha masse mat og alltid få lov å være med.

Så nå forsøker jeg å sørge for at hun får være med, men at det foregår i sømmelige former. De siste gangene vi har trent så har hun fått søkt etter maten sin i stedet for å trene. Det synes hun er innaførr 🙂 Hun får også være med på en tur, men det går i tusle tempo og vi går ikke så langt som vi pleier.

Ollie går blodsporskurs og jeg måtte ha med meg Thea og Hector (han er på besøk noen dager) for jeg klarer jo ikke å la de sitte hjemme. Så Hector fikk gå det ene sporet som en annen hund hadde gått og han syntes det var så gøy. Fant masse pølser og nøt å undersøke veien fram til målet – og ikke minst få yndlingsballen i belønning:-)

Hector spor

Når han ble puttet inn i bilen så så jeg inn i to nøttebrune vakre øyer som tryglet. Det var ikke snakk om at jeg klarer å si «Nei du er for gammel og får ikke være med». Eneste hun ville var å få komme ut å gå spor hun også. Fine snille fantastiske men veldig gamle hunden min måtte bare få det som hun ville 🙂

Thea snart 15

Her er hun i sporet, selv om det har gått to hunder før henne så var det fremdeles masse av pølser å finne for en gammel smart dame 🙂 Tror ikke hun kunne ha hatt en bedre opplevelse enn akkurat dette 🙂

 

På det tredje skal det skje? :-)

I helga har vi vært i Tromsø og gått rally – sosial sett artigste helgen på lang lang tid. Mye fliring og kanskje litt mye mat&vin på ettermiddagene 🙂 Vi dro med Ellen og Terje fredag – og på lørdags natta kom Hilde og Leif. Utrolig koselig hele tiden og kjente at jeg ville ikke tenke på å dra hjem i det hele tatt. Så gøy og trivelig med bobiltur med fine folk <3

Lørdag var jeg veldig redd på start, tenkte at Ollie ville hause seg opp å bli spinnvill. Men hun gikk i grunn veldig fint, hun stresset seg litt opp etter ryggingen men etter det var det hopp over hinder og da hun da kom inn igjen så føltes ut som hun hadde fått ut litt damp. Stresser seg opp igjen i en senere sekvens og jeg kjenner jeg vil forte meg til hopphinder som kom igjen – og glemmer fader rullan meg å ta hindret før. Disk din klønefører! 🙂 Uansett ett opptur løp for meg, Ollie var mye mer samlet og fokusert enn jeg hadde våget å håpe på. Håper å få film fra Harald:-)

Søndag er det vind fra siden der hestene er og det er noen som lufte en hund uten på åkeren ved siden av. Det hadde antakelig vært enklere for henne om det var mange folk/hunder, det er som om det blir mer mistenkelig om det er bare en som fanger øyet. Ollie blir veldig berørt og sliter i flere av momentene (så litt av det samme lørdag fra den siden) Når hun ikke bekymrer seg så går hun veldig bra, det ender med 7 plass (tror vi var 13 eller 14) med 3 premie. Og hun fikk prøvd sitt første lengdehopp også!:-)

Det må sies at det var en lang og utfordrene klasse 3 bane søndag, det var forsåvidt litt gjengs ila helga at vi fikk brynt oss litt (les masse:-)) Liker veldig godt at dommer bydar på –  selv om det ikke var alt vi var forberedt på:-) Det bringer opp funderinger til senere treninger dette.

Mandag så får jeg litt opp-pepping på sidelinjen og bestemmer meg for høre etter – «Gå inn med attitude og forsøke å gå slik vi går på trening». Så går inn med en fart som om bikkja er stjelt, hvilken hun er på et vis å 🙂 En annen god grunn til å holde stor fart hele veien igjennom er at lengste sakte marsj ever for oss kommer helt på tampen 🙂 Og Ollie tegner seg på og går nydelig, bare et par momenter der hun er litt sånn avventende å må se seg litt rundt. Sakte marsjen går overraskende fint, vi burde kanskje ha gått enda saktere men det her må vi trene på. Vi ender opp som nummer 5 med vår første napp/1 premie i klasse 3. Så gøy å endelig å få til et klasse 3 løp der det føles ut som det flyter rimelig greit.

Fin fin helg og nå tror jeg Ollies pupper er på tur opp igjen, så nå legger vi straks skinndrektighet bak oss og bare å trene på til neste rally-tur helg 🙂