I dag har Gry og Hector vært innom for litt napping. Ser av bildene at det er litt finpuss igjen, men synes som alltid han er en skikkelig søtnos den fyren der 🙂 Underlinje, ører, litt i front og fanen på halen må bort – men det tok litt tid så han måtte heller få lov å leke seg litt i hagen men hopping og de elskede ballene sine 🙂
Imorgen går vi labbetusstur til Orta hvor vi i samme slengen merker stien og skifter koden slik at alt er klart for årets toppturer 🙂 🙂 Turen tar ca 4 tim+ og er på 9,6 km tur/retur. Er klassifisert som middels vanskelig iflg telltur.no. Gode sko er å foretrekke da det nok er ganske vått i enkelte partier. Husk mat å drikke 🙂 Vi møtes på parkeringsplassen ved Bruhaug kl 17:00. Alle velkommen – store som små 🙂
For mer info om Orta – se http://telltur.no/arkiv/2179 Dette bildet på Orta er tatt når vi var på tur opp stor-Ala i 2014 🙂
12.juni arrangeres for første gang Vom Dog Run på Setermoen. Bardu Hund er medarrangør, så her er det bare å hive på seg joggeskoene og ta med seg hunden og springe! 🙂 Eller gå, hvis du heller vil det 🙂 🙂
Kort info:
Vom Dog Run er et sosialt løp for hele familen hvor man løper med hund i bånd. Løpet er tilpasset både de som vil løpe raskt med hund og de som vil ta det som en gåtur. Det er tidtaking og flotte premier både til de raskeste og de som er nærmest den hemmelige idealtiden. Det er to ulike distanser og man kan stille i individuell klasse eller som lag. Alle som deltar får medalje og de firbente får en porsjon Vom og Hundemat etter anstrengelsen – selvfølgelig.
Påmelding gjøres her:
http://www.eqtiming.no/
Klubben i vårt hjerte – Bardu Hund – arrangerer ordinær blodsporsprøve i år 🙂 Både Pernille og Lotta er påmeldt, så det er bare å trene 🙂 Dato for begivenheten er 25 juni, og stedet er Bekkebotn. Vi gleder oss! 🙂
Hvis du har lyst å melde deg på, så finner du informasjon på bloggen til klubben:
http://barduhund.com/?p=5234
Påmeldingsfristen er 3 juni, så her er det bare å hive seg rundt! 🙂
Slik så det ut for noen somrer siden når jeg og Lotta gikk spor. Vi skal prøve å ikke surre oss helt fast denne gangen, men hvem som vet.. 😀
Med tidlig vår så tyvstarter vi litt på årets labbetussturer 🙂 Det går jo da fortsatt ikke å melde seg inn via telltur.no, men tur kan vi jo gå læll! 🙂 Første turen går nå onsdag kl 18:30 til Brudesløret. Vi prøver en alternativ rute i år (blir litt lengre, ca 7 km :-)) og møtes dermed kl 18:30 ved skistadion hvor Else og vakre Frida guider oss til Brudesløret herfra 🙂 Det skal være oppholdsvær på onsdag, men gode sko er nok å foretrekke 🙂
Alle som har lyst til å være med er hjertelig velkommen! 🙂
Hadde jo glemt at Gry hadde jo filma – og her vi:-)
Her er Gry og Hector, Gry sprang så lett og ledig at Inger og jeg ble litt sånn små-misunnelige 🙂 Det var kun på oppløpssiden av banen vi kunne høre at det ble tungt for Gry – Hector syntes alt var lett 🙂
I går lurte jeg Harald til å kjøre opp AG utstyret fra hallen til banen og dæken det var deilig å sette opp en bane. Det var imidlertid skrekkelig hardt å spinge den, itjnå kondis her i gården etter vinterdvalen altså. Pernille sprang lett i fra meg enda jeg forsøkte å sende henne godt ut i fra meg. Ja ja, det er bare en ting å gjøre i grunn 🙂
I dag møttes Inger, Gry og jeg og fikk mange fine økter. Hector som ble sånn kjappast introdusert til hjulet sist gang vi var en kort tur innom overrasket med å ha fått et godt bilde av hvordan det skal forseres. Han må ha tenkt på det hjemme tror jeg 🙂 De klarte også å ta 6 pinner slalom, godt gjort når det var løpetid-tispe, nytt underlag, ny slalom. Blir skikkelig stolt over hva de to får til altså. Her er noen bilder fra i dag, til og med Thea på snart 9 år får være med. Dog uten farta til de andre 🙂
Med Pernille må jeg starte med felt-hinderne, litt usikker på hvilken strategi jeg skal velge her. Om det blir type «to på, to av» eller mer «running contacts» aner jeg ikke – må antakelig snakke med noen som har drevet i gamet en stund for å skjønne slikt 🙂
I dag skulle Gry og jeg at vi skulle gå tur, men før turen så fikk Hector prøve muren. Han som sin mor mente at dette ikke var noe man hoppet over men sprang rundt. Men tok ikke så mange forsøkene til før vi så at han konkluderte med at det kanskje var et hinder dette å ja 🙂 Tror at «muren» er i overkant høy for kortbeinte Cairn, men enn så lenge så får den være slik den er.
Etter turen så skulle vi bare se på banen hvordan det så ut – og endte med å introdusere lengdehopp og «hjulet» til den intetanende Hector 🙂 Lengdehopp var grei skuring, men han som alle andre hunder jeg har sett starte med hjulet mente at det var mange måter å ta det på 🙂 Men her er han i alle fall i fint svev, neste gang skal vi ha med onkli kamera 🙂
Joan har sendt meg et vakkert brev og designet de nydeligste Beardis vottene man kan tenke seg. Kjenner veldig på hvor heldig jeg er som har så mange fantastisk flotte folk rundt meg, tenk så snilt gjort å bruke tid og omsorg på å lage disse. Vottenes design traff meg midt i hjertet og selv om det blir nye tårer så er det på en besynderlig måte godt å tenke på Maja også. Nå klarer jeg omsider å minnes de fine stundene og være takknemlige for at vi fikk lov å ha så mange fine år med henne.
Ettersom jeg elsker J.D.O’BRIEN sine dikt om Beardiser så må det bli ett i dag. Han har mange vakre og velge i, men akkurat dette tror jeg ikke jeg har delt.
This Poem is from the book «Friends Forever.»
THE HOUSE.
I could tell just by entering the house that it had known much laughter and tears.
The estate agent informed me that it had been empty for many years.
It was a lovely old house that seemed to welcome me, it stood in it’s own grounds.
I told the estate agent that while I was waiting for him I heard barking dogs unmistakable sounds.
He said «how strange» and he looked puzzled, I said «Strange» and I asked him why.
He said «there are no neighbours or dogs for miles, nobody lives close by.»
He added that the last owners of the house once had four Bearded Collies who would bark and play all day.
«But that was years ago» he said, «sadly all of them, dogs and owners have long since passed away.»
The barking that I heard had come from the back of the house, I looked out of the window in this direction.
Among the overgrown weeds and grass I saw four Beardies standing there, canine perfection.
They were looking up at me projecting so much love, tails wagging like a beautiful welcome sign.
Something told me in that mystical moment that this house just had to be mine.
«Look» I said to the estate agent, «there are four Bearded Collies there.»
But as he got to the window and looked out they vanished into thin air.
He looked at me as If I was mad, he asked me if I was OK.
Although I was confused, I made an excuse, I said «I’m sorry, sometimes my imagination runs away.»
Fact is, I know what I saw, my eyesight is good, my vision was clear.
I felt that they wanted me to stay, they made me feel safe and welcome here.
I was beginning to like every part of this house, each moment I liked it more.
The estate agent said, «feel free to wander around alone, view it thoroughly» he said, «explore.»
I viewed the whole house then went into the garden which was once lovely but was now overgrown.
In a far corner I found a little plot, it had been fenced off on it’s own.
Inside the plot ther were four small graves, each had a cross with a little frame.
In each frame was a photo of a beautiful Beardie, on each cross was a Beardie’s name.
I was so touched by this moment, I felt tears running down my face.
Crying for dogs that I never even knew, it’s only human I suppose, no disgrace.
The agent and I agreed a price for the house, then just before I drove away.
I took a photo of the front of the house, that photo still baffles experts to this day.
On the path that leads to the front porch sit four transparent Bearded Collie’s in a row.
Proof that even when they leave us, they stay with us and never really go.
J.D.O’BRIEN (The Poem Man.)
May the Beardie Bounce be with you always and may all your good dreams come true.
Maja <3
I hagen vår ser det ikke ut og er i grunn litt redd for at naboene tenker at nå har Fru Kristiansen rabla helt. Men det får så være for det er så morsomt å trene litt AG 🙂
Nye markører kjøpt og kan nå lage en liten bane jeg må følge istedet for å ta det som passer meg underveis. Og så har Harald, noe motvillig men dog, laget en liksom-mur. For Pernille var ikke denne et hinder men noe man springer rundt – så det var vel verdt masing/smøring for med litt øving så hopper hun lett over 🙂
