Kadaversøk

Klara har blitt godkjent kadaversøkshund! :-)

Ifjor deltok vi på Grunnkurs for Norske kadaverhunder, og har etter det trent for godkjenning. Nå søndag 8 august så gikk vi opp til godkjenning i Salangen, og Klara var flink jente og fant alt hun sku finne (dvs 4 funn, 3 kadaver og en bjelle), samt et gammelt kadaver og en gammel knokkel. Så nå er vi godkjent kadaversøksekvipasje via Norske kadaverhunder :-) klara_kadaver_myr

Når man går prøven så får man oppgitt et område som man skal søke i, i et tidsrom på 2 timer. Man får utdelt de fire hjørnene på søksområdet, samt koordinator til bjella (som regnes som et av min 3 funn som skal gjøres i søket). Det var rimelig varmt på søndagen da vi sku gå, men det blåste godt, og Klara fikk ferten av det første kadaveret allerede når jeg stod i utkanten av prøveområdet for å sette på dekken og line. Så det var bare å koble på, og rett på første funn som var et lår som låg gjemt ute på myren, under en enrisbuske :-)

Det er en god følelse å få funn så fort, så etter at hun hadde fått luktet og smakt litt (kadaver er jo tross alt ypperlig mat som ligger slengt i skogen iflg Klara!) og jeg hadde fått logget funnet så sa vi oss ferdig med det for å søke videre. Det gikk ikke lenge til før hun hadde neste kadaver i nesen, og inn i en bergsprekk (full med pissmaur!) så fant hun neste kadaverbit – en bit av siden denne gang. Klara ristet siden godt for å få av litt maur, før hun fikk seg noen smakbiter også av denne :-)

klara_kadaver_bergsprekk klara_gammel_beinknoke Klara_gammelt_kadaver

Etter registrering av funn (man merker av funn på GPS slik at man etterpå kan gi kooridnatorene på funnene til prøveleder, i tilegg til søkslogg som viser hvordan man har søkt over området), så brukte vi litt mer tid før neste funn. Det ble en gammel knokkel som lå i skogen (ikke en del av prøven, men vi registrerer alle funn vi finner), og så et gammelt kadaver (heller ikke en del av prøven, men vi registrerer alt hun finner, og det er bra at hun også finner eldre kadaver :-)). Etter det siste funnet så bestemte jeg meg for å gå til bjella (den får man koordinater til) siden vi etter å ha funnet den, egentlig var ferdig med prøven. Jeg snudde henne dermed for å søke tilbake mot bjella, og hun fortsetter å søke fint, uten å ha noe fast å fulge opp. Hun var innom en ‘grop’ hvor det var tau knyttet fast i et tre, hvor hun markerte godt på det tauet. Men siden vi ikke fant noe annet enn at hun var interessert og undersøkte det godt, så gikk vi videre. Vi passerte også en sau med 2 lamm på rimelig nært hold (de var vel kanskje 5-8 m fra oss, for de reiste seg opp og gikk avgårde), og Klara registrerte at de var der, men brydde seg ikke noe om de uten søkte videre etter det hun sku søke – nemmelig kadaver :-)
klara_kadaver_rishaug
Når vi var kommet oss nesten helt frem til bjella (vi var vel kanskje 8-10 m unna noe sånt), så skjærer Klara plutselig ned til venstre. Jeg tenkte at det kanksje var at hun fått ferten av det første kadaveret ute på myra, men siden vi hadde god tid (hadde enda ikke brukt en time) så fulgte jeg no bare på. Etter en liten stund så ringet hun rundt en rishaug som lå på bakken, og helt riktig! Der lå det siste kadaveret gjemt under risen! :-) Klara dro det frem, og fikk sin smaksprøve også av dette, mens jeg registrerte funnet :-)

Så var det bare å snu, og gå tilbake mot bjella. klara_bjelleKlara tok bjella på overvær på tilbaketuren, og etter litt sirkling noen runder rundt treet så fant hun den. Veldig flink jente! 😀 Superfornøyd med frøkna! Søksloggen viste at vi ikke hadde søkt over hele området, så i et reelt søk så hadde hun måtte jobbe en stund til før vi sa oss ferdig, men siden vi nå hadde alle 4 funn så gav vi oss. Det var som sagt var veldig varmt ute, og tross at Klara er flink til å kjøle seg av i både myrhull og andre vannkilder hun finner, så orket jeg ikke å presse henne til å jobbe mer siden vi faktisk funnet alt (og litt til :-)). Jeg er ihvertfall superfornøyd med frøkna, og hun jobbet veldig godt. Hun er litt hard i lina i begynnelsen, men roer seg etterhvert slik at tempoet blir litt mer normalt og enklere for meg å følge etter, å faktisk få SE hva hun gjør og, å ikke bare måtte se hvor jeg skal plassere føtene mine uten å tryne 😛 Hvilket jeg holdt på å gjøre en gang, da jeg trødde meg fast med ene foten i myra. Bråstopp ble det, godt at det ikke var noen andre som så meg da! 😀 Under prøven så er man nemmelig alene å jobber i feltet, hvilket egentlig er ganske deilig for stressede konkurransenerver 😛

Flink var hun no i hvertfall, og nå er vi som sagt godkjent ekvipasje for Norske kadaverhunder. Vi fortsetter å trene, og så får vi se hvis vi etterhvert blir med på reelle søk :-) Etter prøven så var det vedlikeholdssamling, hvor vi gikk igjennom ulike tema slik som feks hva man bør ha med i sekken når man går søk, viktigheten med riktig foring av hardarbeidende hunder og hvordan en boltpistol virker (i tilfelle man kommer over hardt skadde dyr, som må avlives der og da). Nyttig info å få med seg. Det er en fin gjeng med gode hundeførere som nå er godkjente her i området, og vi fortsetter å trene sammen for å utvikle oss videre. Bare for at vi nå er godkjent, så betyr det jo ikke at vi er ferdig utlært. Vi har jo egentlig akkurat begynt på vår sti som kadaversøksekvipasje, og for å bli skikkelig gode så trenger vi (som i alt annet) masse mengde trening. I all slags vær, terreng og med kadaver i ulik stadium av forråttelse osv. Men det er gøy å få bruke hunden til det som de er aller best på – nemmelig å få brukt nesen! Så er det opp til meg gå bli så rutinert at jeg klarer å se hva det er hun har i nesen – hvis det er levende dyr eller hvis det faktisk er kadaver. Vi går jo også spor og trener jakt, slik at det er jo flere ting hun er trent på når vi er i skogen. I jakten så er hun helt naken, i spor så har hun sele og sporline på seg, og under kadaversøk så har hun dekken + sporline i halsbåndet, slik at etterhvert som vi har fått jobbet mer så blir hun nok og sikrere på hva hun skal gjøre bare pga ‘arbeidsverktøyene’ vi bruker i de ulike tingene. Moro moro!! :-)

 

 

Kadaversøkskurs!

At Klara har en nese er helt klart. Hun liker veldig godt å bruke den, både i spor og i søk. Og ofte når vi er ute på tur så finner hun kadaver i ulike former, så når det sku arrangeres kadaversøkskurs her i Salangen, så var vi kjappe med å melde oss på! :-)

Det var et bra kurs, med en teoretisk del og en praktisk del. Den praktiske delen bestod både i øvelse av GPS (noe som jeg kanskje føler er det vi trenger mest trening i 😀 Jeg har ikke så mye erfaring med bruk av GPS, så må øve endel med det..), og på søk etter kadaver. Klara viser definitivt interesse i dette med kadaversøk, og søker godt og finner alle kadaver som var lagt ut. Så vi fikk dermed godkjenning fra instruktør til å kunne gå opp på prøve :-) Så vi skal fortsette å trene fremover, og håpe på at det blir arrangert en godkjenningsprøve her oppe i løpet av 2020/2021.

klara-kadaver

Jeg er jo veldig glad i slikt arbeid, både spor å søk, hvor hunden kan bruke nesen sin og jobbe med det som den faktisk er laget for. Så gjelder det bare å få lært Klara forskjellen mellom kadaversøk, feltsøk (jakt) og spor, slik at vi ikke blander det alt for mye :-) Men har tenkt å bruke det gule dekket på henne ved kadaversøk + langline og bredt halsbånd (istedet for sele som hun bruker ved spor), så får vi håpe at hun skjønner forskjellen. Det var ihvertfall ikke noe problem å gå spor igår, så hun lærer nok fort forskjellen :-)

Mer om kadaversøk kan du lese på Norske Kadaverhunder, hvor vi etterhvert håper få stå som godkjent Kadaverhund-ekvipasje ilag med blandt annet Beate og Ronja (Dogdiggers Be My Somebody) :-)

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter