Kadaversøk

Kadaversøkstrening :-)

For å bli skikkelig god på ting, så må man trene :-) Så vi trener videre på dette med kadaversøk, og lærer stadig ting! For 2 uker siden så trente jeg og Heidi sammen, og den dagen så var det godt med vind ute. Vi hadde gjemt kadaverbiter både høyt og lavt, med relativt hyppige funn for å få mulighet til å belønne ofte. Det gikk egentlig supert, jeg er veldig fornøyd med frøken Klara som jobbet godt med nesen oppe, istedet for nede i bakken som hun har en tendens til 😀 Det er jo litt omstilling fra å ha vært sporhund i 6 år, til å nå bli søkshund, spesielt siden hun i begge tilfellene går i line. Dette med arbeidsantrekk har ikke helt falt på plass enda heller, men det kommer nok :-) Ved spor så bruker jeg sporsele og line på henne, mens i kadaversøk så bruker jeg halsbånd, line og vest. Ved jakttrening og søk der, så er hun jo helt løs (helt uten klær :-P), så der har vi jo også en annen liten variant hun skal kjenne igjen 😀

Uansett. Under treningen så såg vi at både Klara og Runne hadde problemer med å lokalisere spesielt en av de kadaverbitene som var gjemt høyt. De slog begge tydelig på den på avstand, og jobbet seg frem under treet hvor de også søkte grunding, men klarte ikke å få tak i lukten oppe i treet. Når jeg kom hjem så måtte jeg jo fundere litt på hva som eventuelt kunne ha skjedd, og ble da lesende litt i boka Cadaverdog handbook hvor jeg fant en veldig fin bild som illusterete det vi opplevde, og dermed kunne gi forklaring på hvorfor de sleit sånn med å faktisk finne kadaverbiten.
cadaverdog_handbook
Denne bilden er tatt fra boka (se link ovenfor), hvor de da viser dette med luktbilde, og ikke minst da dette ‘scent void’ som er akkurat det jeg opplevde med Klara (og forsåvidt også Runne :-)). De hadde god fert et stykke unna, og rett nedenfor kadaverbiten, men ikke noe rett over. For å komme opp i luktbildet igjen så måtte de relativt høyt, hvilket begge syntes var vanskelig.

Noen bilder fra treningen med Heidi og Runne:
runne_kadaver_buskeRunne_høyt_kadaverklara_ull_steinklara_kadaver_stein2 klara_kadaver_steinklara_kadaver_sementblokkklara_høyt_kadaverkadaver_under_steinkadaver_sementblokk

Forrige uke når vi trente m Siv/Selma, og Stine/Neela, så var det også en gjemme som var mye vanskeligere å finne enn de andre. Det var samme sak her, høyt gjemt, og vind som da stod på. Vi såg alle 3 hunder markerte lengre bort ved et annet tre (Selma var kanskje aller tydeligst der, hvor hun lette lenge i det treet for å finne kadaveret), hvor det treet da stod rett i vindretningen slik at vitring fra kadaveret mest sannsynligvis satt seg fast her. Klara slog fint på kadaveret et stykke unna, og markerte ved samme tre som Selma og Neela markert ved, samt ved busken på bakken og rett nedenfor kadaveret. Men hun hadde vanskelig for å gå opp å finne kadaverbiten i treet, og etter litt så slog hun istedet på en annen kadaverbit litt lenger bort. Men uansett. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg i en slik situasjon. Skal jeg holde Klara igjen i området tils hun utredet ferdig og faktisk finner, eller skal jeg la henne gå videre på neste (som hun da også slog på i en av sine runder for å finne ferten av kadaveret)? Det som ble gjort da, er at jeg setter Klara ned mens jeg, Stine og Siv diskuterer om hva som er lurt å gjøre eller ikke. Mens vi diskuterer så ser jeg at Klara strekker seg godt opp, først hals og så opp på to, og får tak i lukten høyt oppe. Hun jobber seg da relativt rett frem til biten og finner den oppe i treet (hun har da jobbet med lukten høyt oppe fra der hun satt), og klarer dermed å løse oppgaven hvilket jo selvfølgelig er bra :-). Så kanskje det er det som er tingen jeg må gjøre. Hvis jeg ser at hun markerer og søker men ikke finner, å rett og slett sette henne ned litt en stund – i vindretningen – slik at hun får roet seg ned og kanskje får tak i lukten litt bedre og dermed klarer å følge opp. Jeg vil jo ikke at hun skal markere at hun har funnet noe, men så gi seg før hun faktisk har klart å lokalisere det. Hun kommer helt sikkert til å bli flinkere med det etterhvert som hun får mer erfaring, men hvor lenge skal man holde de igjen i området, og ev hvor mye hjelp kan man gi for at de skal finne? Ja, det er spørsmålet, og jeg gleder meg til neste gang vi skal trene med Arne, og skal huske å spørre han om akkurat det 😀 Vi har jo faktisk trent litt på høye gjemmer, og hun løser de fleste helt fint. Men enkelte sliter hun med, og jeg opplever jo da at hun vil gi opp litt vel tidlig. Ihvertfall tidligere enn jeg ønsker, spesielt siden hun er så tydelig på at det er noe her, bare hun ikke klarer å si hvor 😀 Men hvis det er et slikt ‘scent void’ mellom bakken og kadaveret så vil jo det forklare hvorfor det blir så vanskelig. Så får vi rett og slett bare trene videre, slik at hun får erfaring av at det også kan finnes doft ovenfor dette området uten lukt, hvilket kan lede til at hun klarer å lokalisere det.

Mye skal man no lære når det gjelder søk – kjempespennende er det! :-)
Her er noen bilder fra treningen m Siv/Selma og Stine/Neela, i random rekkefølge :-) Glemte å ta bilde av Klara da, så det får bli en annen gang 😀

308292267_1033577640647139_8837564832723427834_n 308300661_1060258931338400_7402692495830145437_n 307849805_619293223022942_7484510837195785961_n 308181854_1776141559389056_595246229315152687_n 307998664_637110868058173_4028572787506895172_n 307951032_788049262341560_5490825473666396580_n 308022604_462602649256138_361910708575275863_n 307996735_627174795455943_2484809364156606036_n 307893743_1072210370165224_2944819124504811889_n

Konferanse +Kadaversøkshundsamling 19-21 aug 2022

Klara ble jo godkjent kadaversøkshund i fjor, og vi er jo relativt nye på det her, og prøver selvfølgelig å hele tiden å bli bedre :-) I forbindelse med det, så begynte treningsgruppa vår (dvs Britt, Heidi, Siv og meg) allerede ifjor å snakke om en treningshelg for kadaversøkshunder, hvor vi sku få nytt påfyll, både teoretisk og praktisk. Det hele resulterte i 3 fantastiske dager i Harstad arrangert av Troms Landbruksfaglige senter, hvor vi fredagen hadde konferanse med foredrag fra blandt annet Norske Kadaverhunder (v/Tor Nilsen) og Statens Naturoppsyn (v/ Emil Halvorsrud og Trond-Erik Markussen). Fredag ettermiddag startet selve treningssamlingen med foredrag fra Anicura Harstad (v/Rita Skogvoll). Konferansen var åpen for alle, mens treningssamlingen da var for oss som har/holder på å utdanne kadaversøkshund. En skikkelig super start på langhelgen ble det, og tross at flere av foreleserne på konferansen var redd for å ha for mye tid tildelt i programmet, så gikk flere av de på overtid :-) Engasjerte deltagere gjorde at det ble veldig mye diskusjon, noe som er veldig bra! :-)

Lørdag og søndag så var det praktisk trening, og til å hjelpe oss med den så hadde ikke noen mindre enn 2 fantastiske instruktører fra Norske Reddningshunder; Helge Vasseng og Arne Andreassen. Enda vi søker etter litt forskjellige ting, så har de en super kunskap å dele med seg, både hva man skal tenke på ihht vær, vind og terreng ved søk, og ikke minst supre tips om hvordan man får en skikkelig god søkshund! Det er veldig mye å skrive om helgen egentlig, sitter igjen med så mye god læring fra både konferansen og selve treningssamlingen. Masse ny inspirasjon til videre trening og utvikling av meg og Klara som ekvipasje, og håper at vi får til en lignende samling igjen til neste år! Skikkelig inspirerende var det, så nå er det bare å få tatt alt ut i praksis! Vi fortsetter selvfølgelig også med treningen, og er så heldige at Arne lovet å komme til oss av og til for å hjelpe til å guide oss videre på vår vei :-)

Legger ved en bunke med bilder fra treningssamlingen. Bildene er tatt av ulike deltagere på treningssamlingen, blandt annet av Siv Heidi Rognmo, Heidi Bjerknes, Tor Nilsen og meg selv da :-) Mulig også av noen fler, for har stjælt de fra en facebooks gruppe som ble opprettet etter treningssamlingen :-) Bildene er i random rekkefølge og få snakke for seg selv :-)

Klara har blitt godkjent kadaversøkshund! :-)

Ifjor deltok vi på Grunnkurs for Norske kadaverhunder, og har etter det trent for godkjenning. Nå søndag 8 august så gikk vi opp til godkjenning i Salangen, og Klara var flink jente og fant alt hun sku finne (dvs 4 funn, 3 kadaver og en bjelle), samt et gammelt kadaver og en gammel knokkel. Så nå er vi godkjent kadaversøksekvipasje via Norske kadaverhunder :-) klara_kadaver_myr

Når man går prøven så får man oppgitt et område som man skal søke i, i et tidsrom på 2 timer. Man får utdelt de fire hjørnene på søksområdet, samt koordinator til bjella (som regnes som et av min 3 funn som skal gjøres i søket). Det var rimelig varmt på søndagen da vi sku gå, men det blåste godt, og Klara fikk ferten av det første kadaveret allerede når jeg stod i utkanten av prøveområdet for å sette på dekken og line. Så det var bare å koble på, og rett på første funn som var et lår som låg gjemt ute på myren, under en enrisbuske :-)

Det er en god følelse å få funn så fort, så etter at hun hadde fått luktet og smakt litt (kadaver er jo tross alt ypperlig mat som ligger slengt i skogen iflg Klara!) og jeg hadde fått logget funnet så sa vi oss ferdig med det for å søke videre. Det gikk ikke lenge til før hun hadde neste kadaver i nesen, og inn i en bergsprekk (full med pissmaur!) så fant hun neste kadaverbit – en bit av siden denne gang. Klara ristet siden godt for å få av litt maur, før hun fikk seg noen smakbiter også av denne :-)

klara_kadaver_bergsprekk klara_gammel_beinknoke Klara_gammelt_kadaver

Etter registrering av funn (man merker av funn på GPS slik at man etterpå kan gi kooridnatorene på funnene til prøveleder, i tilegg til søkslogg som viser hvordan man har søkt over området), så brukte vi litt mer tid før neste funn. Det ble en gammel knokkel som lå i skogen (ikke en del av prøven, men vi registrerer alle funn vi finner), og så et gammelt kadaver (heller ikke en del av prøven, men vi registrerer alt hun finner, og det er bra at hun også finner eldre kadaver :-)). Etter det siste funnet så bestemte jeg meg for å gå til bjella (den får man koordinater til) siden vi etter å ha funnet den, egentlig var ferdig med prøven. Jeg snudde henne dermed for å søke tilbake mot bjella, og hun fortsetter å søke fint, uten å ha noe fast å fulge opp. Hun var innom en ‘grop’ hvor det var tau knyttet fast i et tre, hvor hun markerte godt på det tauet. Men siden vi ikke fant noe annet enn at hun var interessert og undersøkte det godt, så gikk vi videre. Vi passerte også en sau med 2 lamm på rimelig nært hold (de var vel kanskje 5-8 m fra oss, for de reiste seg opp og gikk avgårde), og Klara registrerte at de var der, men brydde seg ikke noe om de uten søkte videre etter det hun sku søke – nemmelig kadaver :-)
klara_kadaver_rishaug
Når vi var kommet oss nesten helt frem til bjella (vi var vel kanskje 8-10 m unna noe sånt), så skjærer Klara plutselig ned til venstre. Jeg tenkte at det kanksje var at hun fått ferten av det første kadaveret ute på myra, men siden vi hadde god tid (hadde enda ikke brukt en time) så fulgte jeg no bare på. Etter en liten stund så ringet hun rundt en rishaug som lå på bakken, og helt riktig! Der lå det siste kadaveret gjemt under risen! :-) Klara dro det frem, og fikk sin smaksprøve også av dette, mens jeg registrerte funnet :-)

Så var det bare å snu, og gå tilbake mot bjella. klara_bjelleKlara tok bjella på overvær på tilbaketuren, og etter litt sirkling noen runder rundt treet så fant hun den. Veldig flink jente! 😀 Superfornøyd med frøkna! Søksloggen viste at vi ikke hadde søkt over hele området, så i et reelt søk så hadde hun måtte jobbe en stund til før vi sa oss ferdig, men siden vi nå hadde alle 4 funn så gav vi oss. Det var som sagt var veldig varmt ute, og tross at Klara er flink til å kjøle seg av i både myrhull og andre vannkilder hun finner, så orket jeg ikke å presse henne til å jobbe mer siden vi faktisk funnet alt (og litt til :-)). Jeg er ihvertfall superfornøyd med frøkna, og hun jobbet veldig godt. Hun er litt hard i lina i begynnelsen, men roer seg etterhvert slik at tempoet blir litt mer normalt og enklere for meg å følge etter, å faktisk få SE hva hun gjør og, å ikke bare måtte se hvor jeg skal plassere føtene mine uten å tryne 😛 Hvilket jeg holdt på å gjøre en gang, da jeg trødde meg fast med ene foten i myra. Bråstopp ble det, godt at det ikke var noen andre som så meg da! 😀 Under prøven så er man nemmelig alene å jobber i feltet, hvilket egentlig er ganske deilig for stressede konkurransenerver 😛

Flink var hun no i hvertfall, og nå er vi som sagt godkjent ekvipasje for Norske kadaverhunder. Vi fortsetter å trene, og så får vi se hvis vi etterhvert blir med på reelle søk :-) Etter prøven så var det vedlikeholdssamling, hvor vi gikk igjennom ulike tema slik som feks hva man bør ha med i sekken når man går søk, viktigheten med riktig foring av hardarbeidende hunder og hvordan en boltpistol virker (i tilfelle man kommer over hardt skadde dyr, som må avlives der og da). Nyttig info å få med seg. Det er en fin gjeng med gode hundeførere som nå er godkjente her i området, og vi fortsetter å trene sammen for å utvikle oss videre. Bare for at vi nå er godkjent, så betyr det jo ikke at vi er ferdig utlært. Vi har jo egentlig akkurat begynt på vår sti som kadaversøksekvipasje, og for å bli skikkelig gode så trenger vi (som i alt annet) masse mengde trening. I all slags vær, terreng og med kadaver i ulik stadium av forråttelse osv. Men det er gøy å få bruke hunden til det som de er aller best på – nemmelig å få brukt nesen! Så er det opp til meg gå bli så rutinert at jeg klarer å se hva det er hun har i nesen – hvis det er levende dyr eller hvis det faktisk er kadaver. Vi går jo også spor og trener jakt, slik at det er jo flere ting hun er trent på når vi er i skogen. I jakten så er hun helt naken, i spor så har hun sele og sporline på seg, og under kadaversøk så har hun dekken + sporline i halsbåndet, slik at etterhvert som vi har fått jobbet mer så blir hun nok og sikrere på hva hun skal gjøre bare pga ‘arbeidsverktøyene’ vi bruker i de ulike tingene. Moro moro!! :-)

 

 

Kadaversøkskurs!

At Klara har en nese er helt klart. Hun liker veldig godt å bruke den, både i spor og i søk. Og ofte når vi er ute på tur så finner hun kadaver i ulike former, så når det sku arrangeres kadaversøkskurs her i Salangen, så var vi kjappe med å melde oss på! :-)

Det var et bra kurs, med en teoretisk del og en praktisk del. Den praktiske delen bestod både i øvelse av GPS (noe som jeg kanskje føler er det vi trenger mest trening i 😀 Jeg har ikke så mye erfaring med bruk av GPS, så må øve endel med det..), og på søk etter kadaver. Klara viser definitivt interesse i dette med kadaversøk, og søker godt og finner alle kadaver som var lagt ut. Så vi fikk dermed godkjenning fra instruktør til å kunne gå opp på prøve :-) Så vi skal fortsette å trene fremover, og håpe på at det blir arrangert en godkjenningsprøve her oppe i løpet av 2020/2021.

klara-kadaver

Jeg er jo veldig glad i slikt arbeid, både spor å søk, hvor hunden kan bruke nesen sin og jobbe med det som den faktisk er laget for. Så gjelder det bare å få lært Klara forskjellen mellom kadaversøk, feltsøk (jakt) og spor, slik at vi ikke blander det alt for mye :-) Men har tenkt å bruke det gule dekket på henne ved kadaversøk + langline og bredt halsbånd (istedet for sele som hun bruker ved spor), så får vi håpe at hun skjønner forskjellen. Det var ihvertfall ikke noe problem å gå spor igår, så hun lærer nok fort forskjellen :-)

Mer om kadaversøk kan du lese på Norske Kadaverhunder, hvor vi etterhvert håper få stå som godkjent Kadaverhund-ekvipasje ilag med blandt annet Beate og Ronja (Dogdiggers Be My Somebody) :-)

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter