Ettersom Pernille fremdeles ter seg som en liten valp så har vi vært oppe på loftet å hentet ned noen kosedyr som hun kan leke med (istedet for å leke med putene mine)

Det artige er at Maja syntes også at hun burde ha sin egen lille tøyvalp og gjorde sitt alle beste for at Pernille ikke skulle få den lille «Dalamantineren». Etter å ha subbet rundt å forsøkt å gi oss den så ga hun til slutt opp å la seg i kurven med den :- )

Desverre så er ikke Maja så himla flink til å holde fokus over tid så nå har den lille tøyhunden desverre flyttet fra oss etter å ha «lekt» med Pernille et par timer. Herrjerrimas hvor mye «fyll» det kan være i en liten tivolipremie! 🙂

Vår tredje runde i lydighetsringen var faktisk, til tross for «bare» en 2. premie, en meget fin opptur. Maja var i storslag og hyperivirig etter å få lov å utføre sine oppgaver.  Med tanke på kontakt og ivrighet så tror jeg vi gikk vår beste lineføring «ever»! Det ga et utslag som vi ikke er vant til under konkurranse og det var lydeffekter! Maja bjeffet og danset lykkelig avgårde – og med noen «æ sleng no ræva litt ut» så fikk vi en del trekk under denne øvelsen. Men kan ikke annet enn å være veldig fornøyd med en superivrig og særdeles lykkelig hund når jeg selv er så nervøs at jeg bare har lyst til å rømme banen 🙂 

På innkalling under sitt så glemmer jeg av hvor vi er, og roper ikke så høyt som jeg burde. Tror faktisk ikke at hun hører meg der hun sitter spent å venter. Roper så en gang til og da kommer hun flagrende som bare en Beardis kan komme flagrende 🙂 Dommeren mente jeg burde ha ventet med innkalling nummer to, og heller tatt sjansen at hun ville ha kommet. Men synes i bunn og grunn at Maja var flink, hun ventet til hun var helt sikker på at jeg ropte – og det er jo akkurat det jeg drømmer om. Så får heller jeg skjerpe meg og ta hensyn til akustikk og annet støy når vi konkurrerer.

Ellers så rotet jeg nok en gang med siste øvelse, den helsikes avstandsbelønningen som går så det suser hjemme på gårdsplassen. Jeg gjør samme bommert som i Skjomen og sier «Sitt» i stedet for «Sitt opp» og jeg kan bare se Majas øyer glitre flirfult mot meg. Klarer å skjerpe meg og sier «sitt opp» på neste, men da har superhunden Maja fått nok og tar elegant å spiller «død» – midt i konkurransen og til stor glede for publikum og meg 🙂 Hærlige Maja!! Er faktisk imponert over at hun gjør akkurat dette, for jeg vet hvor vanskelig hun synes det er å ligge helt flatt ned, men det gjør hun altså 🙂

Dersom det er noe som har bilder av Maja i ringen så vil jeg veldig gjerne ha, for det har jeg ikke 🙁 Her er i alle fall Maja dagen før da vi var inne i hallen og sjekket modusen – og poengene 🙂

Vår tredje runde i lydighetsringen var faktisk, til tross for «bare» en 2. premie, en meget fin opptur. Maja var i storslag og hyperivirig etter å få lov å utføre sine oppgaver.  Med tanke på kontakt og ivrighet så tror jeg vi gikk vår beste lineføring «ever»! Det ga et utslag som vi ikke er vant til under konkurranse og det var lydeffekter! Maja bjeffet og danset lykkelig avgårde – og med noen «æ sleng no ræva litt ut» så fikk vi en del trekk under denne øvelsen. Men kan ikke annet enn å være veldig fornøyd med en superivrig og særdeles lykkelig hund når jeg selv er så nervøs at jeg bare har lyst til å rømme banen 🙂 

På innkalling under sitt så glemmer jeg av hvor vi er, og roper ikke så høyt som jeg burde. Tror faktisk ikke at hun hører meg der hun sitter spent å venter. Roper så en gang til og da kommer hun flagrende som bare en Beardis kan komme flagrende 🙂 Dommeren mente jeg burde ha ventet med innkalling nummer to, og heller tatt sjansen at hun ville ha kommet. Men synes i bunn og grunn at Maja var flink, hun ventet til hun var helt sikker på at jeg ropte – og det er jo akkurat det jeg drømmer om. Så får heller jeg skjerpe meg og ta hensyn til akustikk og annet støy når vi konkurrerer.

Ellers så rotet jeg nok en gang med siste øvelse, den helsikes avstandsbelønningen som går så det suser hjemme på gårdsplassen. Jeg gjør samme bommert som i Skjomen og sier «Sitt» i stedet for «Sitt opp» og jeg kan bare se Majas øyer glitre flirfult mot meg. Klarer å skjerpe meg og sier «sitt opp» på neste, men da har superhunden Maja fått nok og tar elegant å spiller «død» – midt i konkurransen og til stor glede for publikum og meg 🙂 Hærlige Maja!! Er faktisk imponert over at hun gjør akkurat dette, for jeg vet hvor vanskelig hun synes det er å ligge helt flatt ned, men det gjør hun altså 🙂

Dersom det er noe som har bilder av Maja i ringen så vil jeg veldig gjerne ha, for det har jeg ikke 🙁 Her er i alle fall Maja dagen før da vi var inne i hallen og sjekket modusen – og poengene 🙂

Vårt lille topptur prosjekt denne sommeren har rent litt ut i sand. Så langt har vi bare Sjupynten (men da flere ganger), Brudesløret og som dere ser her Tørrfurua. Det er m.a.o. nødvendig for «prosjektdeltakerne» å ta en pepp-talk for å få fullført målet – og hundene elsker jo disse turene 🙂