Før 20 dager siden så var det en ulykke her på Setermoen, hvor en liten puddelfrøken var involvert og ble borte. Mia/Pia er siden da blitt observert med ujevne mellomrom både ved Toftakervannet og sentralskytebanen. Mange tanker har gått til familie og ikke minst Mia/Pia i løpet av denne perioden, og mange turer har det blitt for å se etter lillejenta. Igår – etter 20 dager på rømmen – så ble hun endelig funnet og fanget inn. Mia/Pia er nå endelig hjemme hos sin familie igjen, og vi gleder oss stort sammen med de! Det var en utrulig følelse av å få se den lille jenta bli hentet ut fra gjemmestedet sitt <3 En virkelig sterk, liten frøken som absolutt er et levendes bevis på at man aldri skal gi opp! <3<3<3
Mia/Pia endelig funnet, litt skjetten og tynn men ellers i forbausende god form etter 20 dager i ‘villmarken’. Foto: Tove L Liland

Det er egentlig helt fantastisk å tenke på hvor sterk denne lille puddelfrøken er. Hun har overlevd gjennom 20 dager i en Nord-Norsk vinter, hvor været har vært alt annet enn idyllisk. Temperaturen har vært så lav som -30 i perioder (i tilegg til vind) for å så slå om til plussgrader og regn. Nå er heldigvis Mia/Pia hjemme igjen og vi gleder oss sammen med familien Asbjørg og Arvid Skoglund som endelig fått tilbake sitt elskede familiemedlem <3
Det sku en reddningshundsekvipasje til for å finne Mia/Pia! Her er finner Stian Hansen og en litt trøtt og kald Mia/Pia. Foto: Tove L Liland

Vil også passe på å takke alle som har gjort en innsats i leitingen etter Mia/Pia, og ikke minst Stian Hansen med sine hunder Nelly og Kaisa som var de som faktisk fann henne tilslutt. Det er så godt å vite at man bor i en kommune hvor det finnes så mange flotte folk som bruker timesvis av sin fritid til å lete etter en forsvunnen hund. Et fantastisk engasjement hos alle – tusen takk! 🙂

Noen ganger må man bare bruke penger som man egentlig ikke har, og to av de tingene som jeg bruker slike penger på er hund (kurs, leker, stæsj..) og scrapping. Idag var det hundene som fikk seg litt nye ting – igjen 🙂 Var på veterinærkontoret og siden de hadde 50% på masse varer, så ble det jammen litt hundestæsj ja.. 🙂

Har lenge tenkt å kjøpe nye seler til jentene, da jeg ikke liker de brystseler som jeg bruker på de når vi går tur. På foredraget i helgen så annbefalte Turid å bruke slike seler som går i en Y i brystet + har et ryggstykke slik at maggjorden kommer lenger bak på brystkassa og ikke blir liggende bak albuene. Og hva fann vi ikke på veterinærkontoret? 🙂 Joda, akkurat 2 seler igjen i Fanny og Lottas størrelse 🙂 Billige var de og i utgangspunktet, og når det da er halvpris. Ja, da er det jo gitt for pengene! 🙂 Hvis jeg kommer til å like de noe bedre enn brystselene gjenstår å se. Både Lotta og Fanny har fått prøvd de, og Lotta har fikk bruke den på turen nå ikveld. Synes kanskje at den hadde en tendens til å havne litt skjevt, men det kan jo være jeg som faktisk ikke spent de tilstrekkelig (jeg har en tendens til å like at ting skal sitte løst på de – liker jo ikke selv når ting spenner og er trangt så..). Lotta synes i grunn at den var ganske ekkel i begynnelsen, men det gjør hun også med brystselen når den taes på. Når man vel er på tur så merker jeg ikke noe 🙂

Lotta og Fanny i sine nye seler. Selma er litt fornærmet siden hun ikke fikk noen hun da men.. 🙂

I tilegg til nye seler så kjøpte jeg også et vinterdekken til Lotta. Hun har tidligere lånt Kalles sitt når hun har hatt behov for det, men siden det er litt litet og hun uansett fortjener et eget, så fikk hun no det og 🙂 To nye tøybur ble også med hjem, sånn at nå har vi et til hver hund når vi skal på utstilling og konkurranser. Dette er noe som jeg har tenkt å kjøpe lenge, og med halvpris så.. ja, det er jo bare gitt for pengene!! 😀

Angående prosjekt leker så virker det som at det makuleringsbehovet begynner å roe seg ned. Fortsatt så går endel gummileker i tusen biter, men lekene laget av rep er ikke like interessante å gnage på lenger. De konger som ligger på gulvet er fortsatt favorittlekene, og noe de gjerne kommer med når vi kommer hjem. Eller uansett leke som man får tak i – rekker man ikke å ta en kong, ja da tar man noe annet! 🙂

Kalle slapper av etter agilitytrening. Legg merke til alle gummibiter rundt omkring på matten.. Noen har hatt det artig mens vi var på jobb:-)

Kalle var forresten hos flinke Anne-Marie Vesterhus igår og fikk seg massasje, hvilket var vel fortjent! 🙂 Han er litt stiv i nakken, noe man lett kjenner. Litt stiv fremme i brystet er han også, men utover det så var han fin. Kalle begynner jo å dra på årene, og med så pass hard trening som agility, så fortjener han absolutt å få løst opp litt i muskulaturen sin! Han har ny time igjen neste uke, så får se hvis Anne-Marie merker noen forskjell da 🙂

Jeg og Fanny har forresten vært på vår andre skitur idag – megastolt over meg selv! 🙂 Denne gangen så hadde vi selskap av Hanne og Ken, og vi gikk på jordet på Steiland istedet for på det isete sporet på A10. Det var i grunn mye enklere å gå på jordet, da skiene da sank ned litt i snøen. Likevel så klarte jeg jo selvfølgelig å ramle 4 ganger – er så glad at vi ikke hadde noen tilskuere!! 😀 Per-Eirik var oppe å trente agility mens vi gikk på ski, og han hadde hørt oss helt opp dit hvor vi flirte og koste oss 😀 Er jo ikke farlig å ramle litt når man ramler på myk snø, og egentlig så vil jeg jo kanskje si at det faktisk er litt positivt, siden Fanny blir steike så glad når mamma plutselig ligger å kravler på bakken! 😆 Men de var veldig flinke begge hundene og jeg gleder meg veldig til neste gang 🙂 Et flat jorde er absolutt nok stor utfordring for meg akkurat nå, da jeg like gjerne tryner bare mens jeg står i ro.. 🙂 Ja ja. Man får ikke mer moro enn man gjør det, og mye fliring var det! 🙂 Er ikke så aller verst å gå på ski assa! 🙂

Fanny ligger i kjent stilling med puppene i været 🙂 Denne stillingen betyr at man skal stryke henne på magen, noe som verdens mest omtenksomme Lotta selvfølgelig gjør. Med en vask av mage og pupper, og mamma Fanny blir så fornøyd atte!! 🙂