Nå er vist høsten på hell og vi går inn i snø og vinter månedene her oppe i nord. I alle fall føles det ut slik nå som det har snødd noen dager. Håper virkelig ikke den legger seg 😆 Siden sist blogging har vi vært på Sortland å gått rally – ikke noen resultater å skryte av på den turen – men det var veldig koselig. Filmer kommer etterhvert 🙂
Ellers så har klubben i vårt hjerte mistet luksuslokalene vi hadde i nabokommunen, men har heldigvis fått fine snugga lokaler i hjemkommunen så nå skal det trenes i hele vinter 👍😎
Her er noen høstbilder av rakkarFredrikke og SnilleOllie, hun har altså vært så tålmodig med den umulige tantungen sin at det er ikke til å tro 😆
Noen få bilder fra en liten tur på hytta, veldig flott der oppe 😍
Hjemmesiden vår har fått en liten oppgradering, forhåpentligvis til det bedre 🙂 Hvis det er noe som ikke virker for deg, så send oss gjerne en mail og la oss vite hva problemet er.
I dag tok søte snille Trude bilder av alle hundene på trening, så trivelig og artig å få😍 Det ble også gjort et forsøk i å ta bilder av valpene Billie og Fredrikke – det gikk såder😂
I dag har vi vært med å gått hundepromenade i regi av Agria. Til tross for litt kjedelig vær ble det en veldig trivelig seanse. Well done Agria som iverksetter et slikt tiltak, veldig ryddig og flott opplegg.
I år går pengene til Norske redningshunder – perfekt kandidat, og kunne mer en gjerne gått flere runder og dager for de.
Vi gikk selvfølgelig sammen med klubben i vårt hjerte, Bardu Hund. Her er noen bilder fra dagen
Det ble ikke noe bursdagsfeiring på Ollie i år når ting var som det var. Men hun har fått bursdagsgaven sin for noen uker sider. Vet ikke helt hvor imponert hun er over gaven men jeg synes de nye halsbåndene fra Kifani er kjempefine – og i tillegg er de godkjent for bruk i Rally ringen. Anbefales!
Fredrikke er nå 4 mnd og det er mye moro som skjer i heimen og ute på tur. Feks er hun utrolig glad i ved så det ser tidvis ut som en snekkerverksted i stua.
Ps ørene er nappet igjen så de er ikke riktig så store som på bildet 🙂
Valpebitingen går langt bedre, har kun hatt et plaster denne uka! 🙂 Nå kan vi leke uten at hun setter piraytenner i hender så nå er det mindre hyl og skrik fra min side 🙂 Ser også at hjørnetenner nede er på tur opp på innsiden så her må vi følge godt med. Håper valpetennene kan komme ut av seg selv, ikke noe gøy å måtte dope en valp.
Hun har også blitt langt bedre på tur med Ollie og andre hunder. Nå er det slik at vi innimellom kan gå noen minutter uten at hun hopper på Ollie. Da ser vi nesten ut som helt normale folk. Men det er et stykke igjen her, hvis Ollie stopper opp så kan hun ta springfart å hoppe rett i ansiktet på henne eller hvis hun bare rister seg litt. Ollie på sin side har vært helt fantastisk tålmodig, det kan jo ikke være så artig å bli angrepet hele tiden.
Men hun er i grunn en veldig artig og enkel valp å ha med å gjøre. Hun har en «livet er hærlig» attityd og og det som til tider føles som en utømmelig kilde av energi. Alt av folk elsker hun så vi har øvd litt på «sladring» for vi kan jo nesten ikke kaste oss etter alle vi møter etter veien – ei heller forfølge de som går foran oss. Synes hun har tatt det veldig fort og det går i grunn veldig bra nå. Ja i alle fall om de folkene vi møter ikke smiler eller snakker til henne 🙂
Når vi trener hjemme så opplever jeg henne som veldig snartenkt – på godt og vondt 🙂 Og stort sett med fin fokus og engasjement. De siste gangene vi har trent i lokalene så har hun nok ramlet litt ut og inn av fokus – men kanskje ikke så rart når det er så mye som skjer. Skal bli flinkere til å legge lista lavere så vi øker prosentandelen med full fokus.
Lese bøker rekker jeg ikke i disse dager, men det får gå 🙂
Maja er veldig glad i å ta bilder, og Lykke må derfor ofte stille opp som fotomodell – noen som hun gjør lett! For hva gjør man egentlig ikke for noen godbiter? 😀
For ikke mange dagene siden så ble Thea veldig oppglødd og glad over å møte Ellen på en uvant plass. Hun dro i båndet for å komme seg fram til henne. Om det var det som gjorde det eller ikke er ikke godt å si men hun svimte i alle fall av. Veldig ubehagelig opplevelse selv om det var snakk om 2-3 sekunder. Det er som om det er et varsel på et vis, hun hadde en slik avsviming i vinter også. De første dagene etterpå så kjente jeg på at jeg bare vil at hun skal sitte pent på en pute og ikke røre seg – og at jeg bare vil stikke til henne mer mat. Jeg skjønner jo at det ikke forlenger livet hennes – og Thea er klar i tale – det er IKKE det hun vil. Hun vil i grunn bare ha masse mat og alltid få lov å være med.
Så nå forsøker jeg å sørge for at hun får være med, men at det foregår i sømmelige former. De siste gangene vi har trent så har hun fått søkt etter maten sin i stedet for å trene. Det synes hun er innaførr 🙂 Hun får også være med på en tur, men det går i tusle tempo og vi går ikke så langt som vi pleier.
Ollie går blodsporskurs og jeg måtte ha med meg Thea og Hector (han er på besøk noen dager) for jeg klarer jo ikke å la de sitte hjemme. Så Hector fikk gå det ene sporet som en annen hund hadde gått og han syntes det var så gøy. Fant masse pølser og nøt å undersøke veien fram til målet – og ikke minst få yndlingsballen i belønning:-)
Når han ble puttet inn i bilen så så jeg inn i to nøttebrune vakre øyer som tryglet. Det var ikke snakk om at jeg klarer å si «Nei du er for gammel og får ikke være med». Eneste hun ville var å få komme ut å gå spor hun også. Fine snille fantastiske men veldig gamle hunden min måtte bare få det som hun ville 🙂
Her er hun i sporet, selv om det har gått to hunder før henne så var det fremdeles masse av pølser å finne for en gammel smart dame 🙂 Tror ikke hun kunne ha hatt en bedre opplevelse enn akkurat dette 🙂
Denne uka fikk vi en ny Cairn Terrier bok i posten, grunnen var at et bilde av Ollie – tatt av flinke Yvonne var brukt i boken. Veldig koselig og gleder meg til å lese den 🙂
Både Thea og Ollie har trengt en real napperunde, for Ollie sin del så har det meste blitt tatt så hun går rundt i bikini og ser i grunn ut som en liten hyene 🙂
Gjenstår fremdeles å få ryddet hodet ordentlig – og en del på forbeina. Men det får bli en annen dag. Her er hun i ulike positurer, vi hadde superfin trening i dag med Else og Hilde.
Thea får nå korte økter og belønnes for det meste – målet for hennes økter er i grunn for å gi henne følelsen av hun får være med på alt. (Om hun ikke får trene så hyler hun:-))
