Baner – Stjerna

Her i nord er det ikke akkurat det festligste været å gå lange turer i akkurat nå, da er det godt med ny inspirasjon så man ikke blir hengende fast i snøen – eller i gamle vaner 😆

Her går vi «Stjerna» så vi tester ut å gjøre oppgavene i ulike retninger. 

Fredrikke med FVF + ligg. For hennes del så må jeg tørre å rette meg opp og stole på at hun følger på. Har nok kjent litt på at jeg må følge ekstra godt med rakkarungen men nå er det dags for å gi litt tillit 🤗 For Ollie lekte vi med FVF og bakombytte i akkurat denne filmen.

Utholdenhet

Det er ikke så ofte at vi trener utholdenhet men forsøker å gjøre det av og til. Tanken er å øke på med litt lengre for hver gang og belønne i forhold til innsatsen. Altså heftig og begeistret når de har måtte gå langt og lenge. Tanken videre er å øke på mer enn en normal bane slik at de kanskje tenker på en prøve at steike dette var lett som en fjert 😆 Ikke helt trygg på om denne tankegangen er veien til målet men vi leker i alle fall litt med det nå.

Her er Fredrikke og Ollie fra en trening i romjula, veldig fornøyd med de begge. Kanskje mest overrasket over at Fredrikke holder rimelig god fokus hele veien. 

Rullebåndet

Vi koser oss max med onlinekurs og tar våre musesteg framover når det kommer til å holde fokus og engasjement over tid. Her er prøver vi en øvelse som kalles «rullebåndet», vi gjør tre ulike øvelser og passer på at hver øvelse blir belønnet en gang. Synd kurset snart er over for det har vært veldig gøy og motiverende hele veien.  

ABCD

For tiden går Trude, Hilde og jeg en online kurs som heter «Best med baner – kjeder og utholdenhet» med fantastiske Siv Svendsen. Denne ukas lekse er ABCD kjeder (fra Beste Starten) Man velger seg 4 moment eller øvelse under hver bokstav. Så skal man gjøre to bokstaver av gangen og først belønne ved den siste. Så starter man på øvelsen/momentet man belønnet på – og belønner først ved det neste – og etc. 

For Fredrikke så er det veldig mye av og på og hit og dit. Hun kan finne på både det ene og det andre så jeg må virkelig være skjerpet hver gang hun taes ut – og enda skjer det uhell😆 (kommer nok en snutt om det senere)

Her er i alle fall en video hvor vi prøver AB, BC, CD, DA 

Ollie fikk også prøve seg på det sammen men med høyreføring og med noen av elite øvelsene vi ikke har full kontroll på. Hun har vært mega på alle treningene vi har gjort i det siste, forsøker så godt som hun kan hele tiden. Ikke alt er like bra, men det er ikke hennes skyld. Drøm å gå med kontra lille villhunden Fredrikke 😆

Kadaversøkstrening :-)

For å bli skikkelig god på ting, så må man trene 🙂 Så vi trener videre på dette med kadaversøk, og lærer stadig ting! For 2 uker siden så trente jeg og Heidi sammen, og den dagen så var det godt med vind ute. Vi hadde gjemt kadaverbiter både høyt og lavt, med relativt hyppige funn for å få mulighet til å belønne ofte. Det gikk egentlig supert, jeg er veldig fornøyd med frøken Klara som jobbet godt med nesen oppe, istedet for nede i bakken som hun har en tendens til 😀 Det er jo litt omstilling fra å ha vært sporhund i 6 år, til å nå bli søkshund, spesielt siden hun i begge tilfellene går i line. Dette med arbeidsantrekk har ikke helt falt på plass enda heller, men det kommer nok 🙂 Ved spor så bruker jeg sporsele og line på henne, mens i kadaversøk så bruker jeg halsbånd, line og vest. Ved jakttrening og søk der, så er hun jo helt løs (helt uten klær :-P), så der har vi jo også en annen liten variant hun skal kjenne igjen 😀

Uansett. Under treningen så såg vi at både Klara og Runne hadde problemer med å lokalisere spesielt en av de kadaverbitene som var gjemt høyt. De slog begge tydelig på den på avstand, og jobbet seg frem under treet hvor de også søkte grunding, men klarte ikke å få tak i lukten oppe i treet. Når jeg kom hjem så måtte jeg jo fundere litt på hva som eventuelt kunne ha skjedd, og ble da lesende litt i boka Cadaverdog handbook hvor jeg fant en veldig fin bild som illusterete det vi opplevde, og dermed kunne gi forklaring på hvorfor de sleit sånn med å faktisk finne kadaverbiten.
cadaverdog_handbook
Denne bilden er tatt fra boka (se link ovenfor), hvor de da viser dette med luktbilde, og ikke minst da dette ‘scent void’ som er akkurat det jeg opplevde med Klara (og forsåvidt også Runne :-)). De hadde god fert et stykke unna, og rett nedenfor kadaverbiten, men ikke noe rett over. For å komme opp i luktbildet igjen så måtte de relativt høyt, hvilket begge syntes var vanskelig.

Noen bilder fra treningen med Heidi og Runne:
runne_kadaver_buskeRunne_høyt_kadaverklara_ull_steinklara_kadaver_stein2 klara_kadaver_steinklara_kadaver_sementblokkklara_høyt_kadaverkadaver_under_steinkadaver_sementblokk

Forrige uke når vi trente m Siv/Selma, og Stine/Neela, så var det også en gjemme som var mye vanskeligere å finne enn de andre. Det var samme sak her, høyt gjemt, og vind som da stod på. Vi såg alle 3 hunder markerte lengre bort ved et annet tre (Selma var kanskje aller tydeligst der, hvor hun lette lenge i det treet for å finne kadaveret), hvor det treet da stod rett i vindretningen slik at vitring fra kadaveret mest sannsynligvis satt seg fast her. Klara slog fint på kadaveret et stykke unna, og markerte ved samme tre som Selma og Neela markert ved, samt ved busken på bakken og rett nedenfor kadaveret. Men hun hadde vanskelig for å gå opp å finne kadaverbiten i treet, og etter litt så slog hun istedet på en annen kadaverbit litt lenger bort. Men uansett. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg i en slik situasjon. Skal jeg holde Klara igjen i området tils hun utredet ferdig og faktisk finner, eller skal jeg la henne gå videre på neste (som hun da også slog på i en av sine runder for å finne ferten av kadaveret)? Det som ble gjort da, er at jeg setter Klara ned mens jeg, Stine og Siv diskuterer om hva som er lurt å gjøre eller ikke. Mens vi diskuterer så ser jeg at Klara strekker seg godt opp, først hals og så opp på to, og får tak i lukten høyt oppe. Hun jobber seg da relativt rett frem til biten og finner den oppe i treet (hun har da jobbet med lukten høyt oppe fra der hun satt), og klarer dermed å løse oppgaven hvilket jo selvfølgelig er bra :-). Så kanskje det er det som er tingen jeg må gjøre. Hvis jeg ser at hun markerer og søker men ikke finner, å rett og slett sette henne ned litt en stund – i vindretningen – slik at hun får roet seg ned og kanskje får tak i lukten litt bedre og dermed klarer å følge opp. Jeg vil jo ikke at hun skal markere at hun har funnet noe, men så gi seg før hun faktisk har klart å lokalisere det. Hun kommer helt sikkert til å bli flinkere med det etterhvert som hun får mer erfaring, men hvor lenge skal man holde de igjen i området, og ev hvor mye hjelp kan man gi for at de skal finne? Ja, det er spørsmålet, og jeg gleder meg til neste gang vi skal trene med Arne, og skal huske å spørre han om akkurat det 😀 Vi har jo faktisk trent litt på høye gjemmer, og hun løser de fleste helt fint. Men enkelte sliter hun med, og jeg opplever jo da at hun vil gi opp litt vel tidlig. Ihvertfall tidligere enn jeg ønsker, spesielt siden hun er så tydelig på at det er noe her, bare hun ikke klarer å si hvor 😀 Men hvis det er et slikt ‘scent void’ mellom bakken og kadaveret så vil jo det forklare hvorfor det blir så vanskelig. Så får vi rett og slett bare trene videre, slik at hun får erfaring av at det også kan finnes doft ovenfor dette området uten lukt, hvilket kan lede til at hun klarer å lokalisere det.

Mye skal man no lære når det gjelder søk – kjempespennende er det! 🙂
Her er noen bilder fra treningen m Siv/Selma og Stine/Neela, i random rekkefølge 🙂 Glemte å ta bilde av Klara da, så det får bli en annen gang 😀

308292267_1033577640647139_8837564832723427834_n 308300661_1060258931338400_7402692495830145437_n 307849805_619293223022942_7484510837195785961_n 308181854_1776141559389056_595246229315152687_n 307998664_637110868058173_4028572787506895172_n 307951032_788049262341560_5490825473666396580_n 308022604_462602649256138_361910708575275863_n 307996735_627174795455943_2484809364156606036_n 307893743_1072210370165224_2944819124504811889_n

Luksus!

Det er så fint å ha innendørs lokaler – ren luksus! Ettersom både Hilde, Gry og jeg har det så møttes vi lørdag og hadde en veldig trivelig treningsøkt sammen. Alle hundene var super-engasjert og på – hva mer kan vi drømme om da? Kanskje mere lefser når jeg tenker meg om 🙂

Lille Ollie-bollen har veldig masse å lære, men synes hun tar alt jeg bydar på med veldig fort. Ser allerede nå at hun har mer utholdenhet og at vi starter å få til fine holter (av og til) selv når hun er heit og artig.  Vi har også små smått begynt med framfor bytter – avstandskommanderingen er vi godt i gang med. Håper virkelig at jeg får låne henne en god stund til, hun er så morsom liten søt hund å jobbe med.

Thea mitt lille hjerte henger godt med, hun får like mange økter som de andre – hvis ikke blir det full drama 🙂

IMG_0126 IMG_0128 IMG_0143 IMG_0153 IMG_0157 IMG_0164

IMG_0167 IMG_0171 IMG_0174 IMG_0177 IMG_0178 IMG_0179 IMG_0199 (2) IMG_0204 IMG_0206IMG_0225 IMG_0226 IMG_0236 IMG_0240IMG_0256 IMG_0264