Det har ikke vært mye blogging fra meg den siste tiden, og en av grunnene har vært at Pernille har vært veldig syk. Hun ble som ved forrige løpetid dårlig etter vårens løpetid. Det startet med at hun ble slapp –  det kan jo ha vært skinndrektighet – og så med påfølgende langvarig diare. Vi vet ikke hvorfor hun fikk betennelse i mage og tarm, det kan være ulike ting,  feks hormonell ubalanse, for kjapt forbytte, noe hun har spist og flere andre faktorer.  Gastroskopien gjorde et funn i magen som de mente var en kronisk hyperplasi, som i utgangspunktet ikke er farlig – men på en så gammel hund kan det være andre underliggende årsaker.

Nå har jeg ikke lengre kåll på hvor mange veterinærbesøk vi har gjort men det har vært mange og ofte.  Det endte med at vi kjørte tidligere til Oslo og rett til Groruddalen Dyreklinkk. Der møtte Stefanie som er veldig dyktig på området. Ultralyd skanning ble gjort og diagnose ble satt –  PLE/Protein-loosing enteropati. Etter dette besøket, men unntak av dagen derpå – så har Pernille startet på bedringens vei. Så takknemlig og glad for at hun fikk hjelp akkurat da, på tidspunktet var hun bare 6,1kg og det var som å løfte opp en liten kråk-unge.

Vi har fremdeles noen veterinærbesøk igjen, etter langvarig diare vil det som oftest være nødvendig med B12 injeksjoner en gang i uken i 6 uker. Pernille tar sin 6 nå på torsdag, men vi må nok innom for å få tatt nye blodprøver og råd for veien framover. Så glad for all hjelpen vi har fått fra Dyrlegen i Bardu og særskilt Karoline som har stilt opp til alle døgnets tider.

Nå er Pernille godt inn i rekovalens-tiden, takk og lov – fikk til og med lov til å være med å trene litt fra forrige mandag. Var veldig usikker på om hun burde det, men hun vil så gjerne være med på moroa. Første uken etter hun startet å spise det nye foret hadde hun lagt på seg et halvt kilo:-) Påfølgende uken hele 600 gram, så nå er vi tilbake til å måle foret. Tror ikke hun kan gå opp et halvt kilo i uken på sikt 🙂 Hun hadde også lite E-vitaminer så det har hun fått i tillegg til nutri-plus gel som er et energitilskud som kan gis til hunder som har vært kritisk syke eller jobber hardt. Så lykkelig over at dette gikk bra og at hun ser så fornøyd ut igjen – nå må det bare vare. Litt uvant hun maser og finner på ting igjen, men så glad for det:-)

Elskede Pernille

«æ vil også være med å leke på bana» 🙂

Ettersom vi nå har fått barnebarn så kjente vi litt på at vi trengte en plass å legge alle lekene når de bor hos oss. De endte med en kombiløsning basert på ei gammel sprinkelseng 🙂 Det er av og til jeg har kjent på at det kunne ha vært kjekt å legge bort en hund eller to når vi har kaffegjester. Særskilt Thea som ofte presser seg imellom folk for å se om de har mer på fatet  😀

Det har vært en litt tøff høst. Sånn værmessig sett helt fantastisk deilig, men det har liksom vært noe hele tiden. Tok Thea og Pernille på en tidlig vaksinekontroll fordi Pernille hadde vært så slapp over en lengre periode. Tenkte at det måtte være skinndrektighet men det føltes ut som om det måtte være noe annet også ettersom hun var dårlig i magen og jeg fant en kul på ryggen.

Sjokket var da stort at det ble funnet en bitteliten kul i buk/i lende pupper på Thea. Hun som var gjøger og vill hadde jeg ikke forventet det skulle være noe med. Vi velger å ta affære med en gang til tross for at jeg var livredd for å legge en så gammel hund i narkose. Kul – eller kuler faktisk ble fjernet og sendt inn – og heldigvis fikk vi de gode nyhetene om at kulene var godartet. For en fantastisk beskjed å få.

Selv nyoperert var Thea i langt bedre form enn Pernille, som bare ble slappere.  Etterhvert så blir det bare diare-dager og en dag der hun kaster opp alt hun får i seg. Hun er åpenbart kvalm for ville ikke ha mat, bare ligge i buret sitt. Har ikke lengre kåll på hvor mange ganger vi var eller ringte veterinær (stakkars de, maste i ett). Ble så ille at hun gikk ned nesten 2kg på veldig få dager. Veldig ekkelt at ingen av alle prøvene som ble gjort ikke ga noen svar på hva det var og bare måtte stå å se rakkarjenta bli tynnere og slappere. Ettersom symptomene kunne indikere tarm/magekreft så ble alle papirer oversendt til et annet veterinærkontor for å avtale endoskopi. De ber oss vente noen dager til, så fortsetter med å forsøke å lage skånekost som vi fikk henne til å spise litt av, zoolac, antepsin og imodium – og på de to tre dagene starter Pernille endelig å bli bedre. Hun bare sitter en morning i gangen der hun normalt spiser frokost og har øyner som sier «gi meg mat kjerring!» For en lykke! Fra hun begynte å få matlysten tilbake og fikk i seg litt og litt mat så har det gått sakte men sikkert framover, både med avføring og humøret. Avføringsprøvene som vi sendte inn, tok tid før vi fikk svar –  viste at hun hadde et veldig høyt nivå av det jeg tror kalles «jordbakterier» (heter sikkert noe annet) hvilket kan gi slike symptomer men ikke nødvendigvis. Så hva som har feilet henne er ikke godt å si, men hun er i alle fall i storslag igjen nå.

Så med friske hunder og lokaler å trene innendørs i så har vi endelig startet å trene igjen. I tillegg har Ollie kommet nordover på juleferie så med tre hunder i hus så er det strategisk å la de jobbe litt så de sover søtt på sofaen om kveldene:-) Alle tre er supermotiverte, lykkelige og trøkker på. I dag når Ollie fikk starte så hylte Thea så inderlig og fortvilt at jeg måtte gå tilbake å se om hun hadde skadet seg eller noe – men hun var kun opprørt over at hun ikke fikk trene først:-) 13,5 år og lager full drama fordi hun ikke får ut å trene først, herre jerrimas assa:-)

Fikk denne søte snutten fra Hilde, takk! Så gøy med filmer, må få tatt en av PartyPernille også en dag for hun er som en liten villhest når hun får sin lille økt 🙂

ps, burde ikke ha så høyt hinder til Thea, pinnen skrår jo litt opp. Dårlig hundeeier assa