SMELLER!

Forrige helg var vi på SMELLER kurs og det syntes Pernille var veldig gøy. Med dyktige instruktører så har vi lært både om hva sporten går ut på men også hvordan man kan fin-justere treningen og hva man bør tenke på. Pernille tok kjapt at hun skulle lete etter en skinnbit og var flink å markere, så det føltes ut som om hun husker godt Nosework treningen vi har gjort.

Her er Pernille og de to søtingene som var på samme gruppe:-)

IMG_7324 IMG_7326 IMG_7301 IMG_7349

En ting som jeg ble anbefalt å lære Pernille var å starte å søke fra jeg sa søk. Hun valgte nemlig å springe/sprette en banelengde (eller to:-)) før hun satt i gang å søke. Det er som hun må få ut litt pepp før hun kan sette igang med slikt arbeid:-) Når hun var i gang var hun overraskende flink.

Jeg ble også bedt å prøve å bare gå uten å se så mye på henne men heller kjenne i lina. Da var det overraskende lett å kjenne at hun hadde funn for da lå hun som en sandsekk i lina. Da var det som hun sa «den er HER!» 🙂

IMG_7433

Veldig morsom helg og Emma og jeg har gått litt sånn crazy og kjøpt oss noen bokser og kasser for å starte å leke oss litt med dette. Hvem vet, kanskje vi fortuller oss på en konkurranse ila året:-)

Sesongstart Pernille:-)

Mens Thea er stødig og forutsigbar når vi konkurrere så er Pernille motsatt. Det er aldri godt å vite hvilken Pernille jeg går inn med. I Harstad var hun spinnvill og gjøger og ikke enkel å holde samlet. Besynderlig nok klarer hun til tross for mange rare påfunn underveis  å gå inn til premiering i Elite begge dager (177/173).  Men det er ikke slik jeg drømmer om å gå (selv om hun er skrekkelig søt der hun driver på rare påfunn:-)) så her må jeg nok fundere litt på hva det er som gjør at hun blir så vimsete, hopp og sprett 🙂

 

Sesongstart – Thea :-)

Thea går i år inn i sitt 13 år men trener aktivt fremdeles og fikk således lov til å være med å gå Rally i Harstad nå i januar. Det er bare så synd at jeg roter det til når hun er så himla flink:-) Lørdag fikk jeg skikkelig sceneskrekk når vi skulle gå og Thea syntes sikkert at jeg var passelig kokko. Antakelig gjør jeg ikke som normalt når hun skal sitte foran for hun ser hele tiden usikkert på om det er det jeg virkelig mener. Med det så blir det litt for mange dobbel-kommandoer for at vi kan få fatt på den helsikkes siste pinnen 🙂 Thea ender opp som nummer 4 i klassen med 186 poeng.

 

Søndag er jeg mye mer rolig – i alle fall til jeg ser MÅL skiltet:-) Prøver å gå så rolig som Thea trenger og forsøker å ikke si noe selv om hun ikke er så rask av seg.  Det går supert og har bare en dobbelt-kommando helt til jeg ser at jeg nesten i mål. På nest siste skilt så glemmer jeg å be henne sette seg og bare går på så vi skal få komme oss av «scenen» 🙂 Dermed sørger jeg for å kaste 198 poeng rett i ehm do og disken er et faktum:-) Er ikke annet å gjøre enn å være fornøyd med at jeg klarte å holde meg til planen på de aller fleste skiltene og Thea viser igjen at hun er både stødig og kan momentene – det er bare eier som må skjerpe seg:-)

kritikk tha

Lille Ollie:-)

Harald var nede å plukket opp Ollie i Oslo for julefeiring i Bardu allerede i November så vi har fått en liten måned å trene på. Veldig gøy å få jobbe med Ollie, hun kan ligge å slakke i sofaen i mange timer men når hun settes i arbeid så er det ikke noe å utsette på arbeidsmoralen der i gården:-) Hun har god fokus og god forståelse på å høre etter hva jeg sier.

Vi har i hovedsak jobbet med elite øvelsene «kjegla» og slalom, rett og slett fordi jeg synes det er morsomme øvelser å jobbe med. Vi burde ha jobbet med klasse 2 og 3 momentene men får håpe at hun snart kommer nordover igjen eller at jeg har noen dager i Oslo:-)

På slalomen så fortsatte vi der vi slapp sist gang, nemlig 4 pinner og utfordring av innganger.  Før hun, Markus og Melissa dro nå i dag så var hun på 8 pinner + at hun mangler fremdeles en del forståelse på de ulike inngangene som er. Men veldig fornøyd med fremgangen hun har hatt. Liten superhund faktisk:-)

Kjegle øvelsen var veldig lett å få inn, det var bare noen runder «stå» på plattform så var det bare å sette kjegla foran å sende henne ut. Deretter ble plattform sporadisk byttet ut med target og til slutt ingenting. Det som gjenstår nå er å bygge forståelse for å se etter kjegla. Hun var superflink dersom hun viste hvor kjegla er, men vanskeligere dersom kjegla sto på andre plasser og det var andre mindre kjegler og skilt rundt.

Ettersom vi jobbet med utholdenhet og skilt-gåing ene dagen med de andre så fikk også hun gå banen. år jeg går så kjente jeg litt stress fordi jeg følte at hun var anderledes å gå med. Men lille bollen var superflink og kan tydeligvis jobbe litt lengre enn mora mener er akseptabelt:-)

Her er hun lille bestemor-ungen:-) Siste skiltet er 213, det kan hun ikke godt nok enda (burde naturligvis ha prioritert det) men hun veldig flink som jobber så lenge uten belønning.

Ps, litt tjukk og rund, Markus har fått beskjed om å bytte for og passe på at ikke alle gir henne mat under på jobb lunsjene:-)

Utholdenhet – og lyd

Fokusområdet i det siste har vært å belønne artigere og differensiere belønningen etter hvor lenge de har jobbet. For Pernille så har dette vært party party:-) Opplever at hun har skjønt konseptet «bare hold ut det vil være verdt det!». Utfordringen ligger nå i at hun blir så gira at det kommer lyd (skal jo ikke være lett tydeligvis:-)) Og her mangler jeg jo erfaring på hva som er strategisk å gjøre. I denne filmen – fordi det skjer jo litt sånn når jeg ikke er helt forberedt (det burde jeg ha vært for jeg det har poppet opp i det siste) så velger jeg å gå litt ekstra FVF for å klare å belønne når hun er stille. Om det er rett eller galt aner jeg ikke så det er bare å starte fundere – igjen:-)

Gode råd og snille, flinke treningsvenninner:-)

Ofte leser man at man bør filme treningsøkter, både fordi man da ser man bedre hvor man er og hva man kunne ha gjort annerledes. Men det er ikke så lett å komme på det og personlig synes jeg det uggent se seg selv på film. Men gode råd bør sikkert følges og da må man jo bare kaste seg ut i det.

I går trente Hilde og jeg hvor vi filmet en god del og snille Hilde har laget en liten snutt til oss. Her er vi, synes det er så gøy å se at det faktisk saft i stegene til Thea selv om jeg opplever at hun går litt sakte og bare elsker Pernilles forbein og logre-hale på slutten der:-) Fin fin trening altså og mange nye trenings-tanker popper opp:-)

#Vigirossladriomsådettar100år!:-)

Gamle spreke hunder = lykke:-)

Gleden over at Thea enda holder seg frisk og sprek i alder over 12 år (faktisk snart 12,5) kan nesten ikke beskrives. Hun er med på alle turer og er i full trening. Har lenge tenkt på at hun skal trappe ned men har konkludert med at det er det verste jeg kan finne på å gjøre mot mitt elskede lille hjerte. For det hun vil mest (etter det å spise mat da) er å få være med og få være med å trene. Så det skal hun få lov til så lenge hun vil og klarer det. Drømmer om at det skal vi gjøre i flere år framover.

Her er hun lille jenta, mat inni tunnelen så da hoppet hun lett oppi 🙂

Thea tunell

Fra ei fellestrening, vi sjekker utholdenheten – går som en velsmurt liten traktor 🙂

Heftig og begeistret!

I helga var det duket for kurs med Peder Zeiner Christiansen, kurset var for alle som vil gå mer i dybden av hvordan hunden din er satt sammen for å kunne effektivisere treninga.

Litt av det vi var innom var

• Innføring i belønningsteknikker og funksjoner hos din hund.
• Fokus på hva din hund liker og hvorfor
• Forskjeller i raser og individ.

Kan ikke si annet enn herrejerrimas for et bra kurs det var! Nå håper og tror jeg at Emma også vil blogge litt fra kurset for så bra var det at det fint kan blogges et par ganger om det:-)

Pernille kontakt

Pernille fikk virkelig kjørt seg men syntes hun leverte over alle mine forventninger! Well done min lille rakkarjente:-) Har lenge fundert på hvordan jeg skal gå fram for å tøye strikken når det kommer til utholdenhet og forstyrrelser og nå tror jeg at jeg har mange av svarene for veien videre. Det betyr at mine nedskrevne prinsipper må revideres litt men hva gjør vel det når vi nå kan legge nye planer for videre trening?:-)

IMG_6730 IMG_6731 IMG_6737

Så fornøyd, motivert, engasjert, nysgjerrig og steike klar for å finne veien videre! Takk Peder, du ruuule faktisk! 🙂

Lille-prinsen på besøk:-)

I helga har vi hatt Hector på besøk ettersom Gry var på ræk lørdag og jeg trengte litt tid til å forsøke å rydde i pels. Vi skulle næmlig stille på NKK Nordisk utstilling søndag. Sånn pelsmessig var det litt krise, jeg hadde ikke fundamentet så han så i grunn litt ut som han Donald T på enkelte områder:-)  At jeg aldri lærer at jeg må være tidligere ute 🙂

Dommeren var klar i tale, når man er 5 år så skal man være mer massiv en hva Hector er – i alle fall etter hennes smak:-) Burde ha stilt mine to gamle sumobrytere for henne antakelig:-) Det ble en 1 premie, her er kritikken:

Maskulin hanne, mask hode fine øyne og ører, bra o linje, bra plasert svans typiske vinkler, litt grund i sin brystkorg, bra pels str, men litt overmoden, kunne ha hatt lengere steg, kunne vært litt strammere.

Ellers må jeg bare si at snillere hund kan man ikke ha i hus eller være på tur med. Hector er genuint snill og grei hele tiden. Man merker liksom ikke at man har en ekstra hund i huset. Eneste jeg merker er at Harald flytter ut av soverommet og gutta boys ligger på eget soverom 🙂 De to har et eget bånd og det er veldig koselig å se de to sammen. Inne på utstillingen så er han like grei, ikke noe drama eller fuzz. Pernille kan bli veldig berørt i slike miljøer men han er like fin som alltid. I ringen var han veldig lett å gå med, litt berørt på bordet (trodde vel at jeg skulle begynne å nappe han der også, stakkars!:-)) men ellers var han lydhør og blid hele tiden. Sto kjempefint veldig lenge så er i grunn imponert over han på alle vis.

Lørdag var vi (i lettere pessregn) å trente med flere fininga fra klubben, alle 3 var superflinke. Her er et bilde av «køen» av ivrige småttiser som drømte om at jeg skulle «velge» de på nytt:-)

IMG_1517

Ettersom det ofte blir napping når prinsen er hos oss så prøver jeg alltid å trene littegranne så han skal synes det er fint å være hos oss. Ettersom slalomen sto ute så fikk han springe den noen ganger og klarte faktisk å ta den uten at jeg fulgte på! Juhu! Litt dårlig filming ettersom jeg både filmet og forsøkte å passe på å få kastet ball på rett tid 🙂