I helga så fikk jeg endelig se Ingvilds lille-baby Hilda! For en trygg og vakker liten skapning, her er det masse deilig motor under panseret – rett og slett akkurat det man drømmer om:-) Tror de blir å få mange fine jakt opplevelser og show-stunder fremover!:-)
Hun var faktisk så søt at det var helt ok at hun fikk overta et av de nye jakt/refleksdekken fra Dyrlegen i Bardu. Må bare forte meg ned å få kjøpt ett nytt fordi jeg synes de var kjempefine og virker å ha super kvalitet til en veldig rimelig pris. Artig at de har fått laget disse! 🙂
Søteste Ingvild hadde laget en Grattis-med-svensk-viltsporchampionat glitter Cairn i råsa til meg også, TAKK!! 🙂 Jeg er en heldigris altså!! 🙂
I helga har vi vært i Kiruna å gått blodspor eller viltspårprov som det heter «over there» 🙂 Vi skulle møtes for å gå spor klokken 08:00 om morningen. Kjente veldig på at jeg angret på «påfunnet», det føles alltid så lett å melde seg på men rett før man skal gå så er det så himla lett å begynne styre og stresse med alt mulig tull 🙂
Før vi skal starte så lurer de på om jeg hadde sett elgen som gikk rett ved og det hadde jeg naturligvis ikke:-) Har man tunnelsyn så ser nemlig man ikke slike «små» detaljer:-) Tenkte med gru på Pernille som synes at ferskspor er veldig interessant.
Thea var først ut og trengte ikke noe tid på å lete i ruta, «her skal vi! Heng på gamla!:-)». Tenker at det var veldig fine forhold for oss denne nydelige morgenen. Det var skikkelig fint å gå bak i lina, min opplevelse var at hun hadde full kontroll hele veien. Kun i återgangen at hun tok seg en runde. Og så var hun litt opprørt i øyene når dommer går fram for å skyte. «Wtf hvorfor går hun fram i mitt spor!» Gjorde som Emma foreslo og satte meg ned med henne. Hun var stille, men så på meg to ganger med kumlokk øyer:-) Hun rykker litt til når skuddet går, men klar som ett egg når vi får beskjed om at vi kunne gå når vi var klare. Så da var det bare å gå de siste meterne til skanken og få belønnet den flinke gamle hunden min. Deilig følelse!
Når Pernille skal gå så bekymrer jeg meg som vanlig for at hun skal være gørrvill og gå for fort. Men også hun tar sporet med en gang og går stødig avgårde i et fint tempo. Hun gjør to ganger en liten avstikker til siden hvor hun undersøker noe. Jeg tenker lord djises ikke musejakt nå altså! Det er som hun funderer litt men fortsetter kjapt med sporet igjen. I etterkant så får jeg opplyst at det var elgspor hun sjekket ut så veldig flink pike som valgte å følge sporet hun var satt på. Også hun må ringe i återgangen men utover det så føles hun sikker som banken:-) Når skuddet skal avfyres så sitter hun som en påle og stirrer konstant på dommer. Jeg skvetter til når det skytes men kan ikke se at Pernille rører et hår en gang, sitter bare der å ser på dommer hele tiden. Hun stirrer slik at jeg er litt usikker på om hun vil starte å gå når jeg sier «søk» men spretter opp går raka veien til skanken:-)
Selv om jeg følte at de hadde gått supre spor så torde jeg ikke å drømme. Når dommerelev Hjørdis leste høytidelig opp kritikkene og dommer Tina dro opp rosettene fra lomma etter hver kritikk så ble jeg rent rørt:-) Fin fin dag med to veldig dyktige og trivelige damer – gjør det gjerne igjen!:-)
Theas kritikk:
En veterantik som snabbt tar an spåret. Spårer säkkert fram till återgången som hun løser med en ringning. Klarer alle vinklar & blodopphold uten tvekan. Spårar i et mycket bra tempo. Kjempebra jobbat! Blir i dag Svensk Viltspårchampion.
Pernilles kritikk:
En tik som snabbt tar an spåret. Spårar säkkert i spårkärnan fram till åtargången som hun löser med ringning. Forsätter sedan uten tvekan till spårslut. Ett trevelig ekvipage som i dag blir Svensk Viltspårchampion
Emma har lagt «svensk-spor» til Thea og Pernille så i dag har vi lært masse nytt 🙂 Takk til snilleste Emma som tar seg tid til å både lage spor og som villig deler med sin kunnskap.
Pernille sitt spor gikk vi først, hun sa allerede i fra på veien at hun viste at hun skulle gå spor. Deilig følelse når du kjenner at de vet hva dagens oppgave går ut på. Hun tar sporoppsøk fint og jeg er tidlig rimelig trygg på at første vinkel går til venstre ettersom hun viser det flere ganger. Så når hun blir litt heitere og vil med ett til høyre så holder jeg litt igjen og spør bakover for å være sikker på at jeg ikke synder stort. Men tegnene hun ga først er rett så hun ringer litt og blir med enig med seg selv at hun skal til venstre. Resten av sporet går veldig fint – dog med unntak av at jeg ikke vil bli med ut på myra (djises assa) Stakkars Pernille må jobbe lengst ut i lina og bare må få det til selv om jeg ikke går med henne slik jeg burde. Vet ikke hvorfor jeg finner på slike ting, skjerpings!:-)
Ettersom det er skudd på svenske prøver så fikk vi også trent på å vente på skyttern:-) I dette tilfellet frk Emma og appen hennes. Pernille var litt opprørt i øyene over å måtte vente når hun viste at det var mer spor å gå, men satte meg ned og da gikk ble hun mer samlet.
Når det var Theas tur så var hun fra det øyeblikk hun ble tatt ut av bilen klar i tale på hvor sporet gikk. Når Emma sa vi måtte komme litt lengre ned og starte i ruta for å ta sporoppsøket så må jeg ha glemt å ta med hodet ned dit. For når jeg kommer i ruta så er det bare en vei ut for meg, nemlig rett fram. Stakkars lille Thea sier klart i fra at hun har kåll og vil opp og ut «ruta» til høyre (og dermed opp mot dit hun hadde sagt minst 15 ganger at sporet gikk) Men for meg var det omtrent som om det sto en vegg til høyre og at det ikke gikk å gå ut der. Men fikk fart i ræva når jeg hørte klar kommando fra øverste hold:-) «Følg hunden din!!» Herregud korr tullat jeg er av og til:-)
Ja ja, Thea hadde full kåll og lite trøbbel med sporet. Hun tok også «återgangen» – også her blir jeg veldig forvirret over hva hun holdt på med. Gikk jo så trygt og fint foran meg i sporet og i ett så kom hun tilbake. Veldig kjekt å få prøve det ut, selv om Emma flira litt bak der:-) Koser meg veldig og glemmer i grunn av og være hundefører. Ser jo en rovfugl som jeg gjerne vil at de bak skal få tatt bilde av. Så vi tusler dessverre litt forbi en vinkel men Thea oppdager det selv om nøster seg tilbake og kommer seg stødig fram til skuddstedet. Når jeg her sier hun må vente litt så er hun mer opprørt enn Pernille og lager litt lyd (tenkte sikkert, herregud skal jeg seriøst slite med den tøv-kjerringa enda mer!) Så skal prøve å sette meg ned med henne også. Når «skuddet» er avfyrt så er lett som en fjert for Thea å fortsette de før meterne hun hadde igjen. Flink sporlegger, skytter og dommer – og veldig flinke hunder. Hunderfører not so much! 🙂 Fin fin dag i skogen i nydelig høstvær
Må også legge med noen av de andre flinke og særdeles vakre sporhundene vi trente med. Nemlig Ella og Shimmer
Skulle rydde og fikse i dag men finner alltid litt tid til å trene og kose sæ litt når det er godvær 🙂 Fin og koselig trening!:-) (Flere bilder på Bardu Hund sin FB side:-))
Det er ikke bare Ollie som fikk seg mellomtittel denne uka, for det gjorde nemlig Gry sin lille prins Hector også! De var nemlig i Narvik og gikk tre AG hopp løp i ei helsikkes fart. Søndag ga de alt og vant sin klasse med feilfritt løp og NAPP!!
Gratulerer så masse med mellomtittelen Agility Hopp klasse 1, AGHI
Bilder tatt av Maija Vinnikka på Bardu Hund stevnet i fjor.
Så stolt og glad for at de klarte å tikke inn et feilfritt løp på tampen av sesongen. Bare håpe at vi nå klarer å ordne trenings-fasiliteter i vinter så de kan fortsette å kose sammen.
I dag fikk vi beskjed om at Ollie har blitt tildelt tittelen: Rallylydighet klasse 1, RLI
Congratulations on your new title! It is our pleasure to inform you that your dog has been awarded the following title(s): Rally Obedience Class 1, RLI
og vi er sånn skikkelig barnslig stolt over lille bollen!:-) At det var mulig å bare kaste henne ut i konkurranseringen i sommer må Melissa og Markus ta æra for. Ollie er veldig godt grunntrent og veldig miljøsterk lita tøtta, så well done!:-) Og husk at hun har med lekser hjem!!
Skrekkelig trist for oss at hun har dratt hjem, det er veldig gøy med en ung sjel i huset – men det hjalp ikke uansett hurr jeg tigget og surkla:-)
Bilder fra konkurranse-ringen er tatt av Synne Sneve, så flink!!
I helga var Hilde og jeg på jente-tur til Harstad for å gå litt Rally 🙂 Først ut var Hilde og Luka. De tok tidlig lørdags morgen sin 3 første premie og kan nå søke om mellomtittel! Juhuuu og stort grattis! Så flott å se de gå «progammet» at det kjentes både i øyekroken og i magen 🙂
Jeg sliter litt med å ha hodet med inn i ringen. Men Cairn-jentene er flinke og jobber supert selv om jeg er både uklar og litt vill. Det ender med Pernille som 3 vinner og 2 premie og Thea å 5 plass med tredjepremie. Flinke jenter! (De fine rosettene altså! Harstad har skjønt dette med stæsj og moro assa!:-)
Søndag går Luka og Hilde til nok en 1 premiering i klasse 1 og blir sågar 2 vinner! Go Girls!!! Stort grattis! 🙂
Det blir mye regn og vind når vi skal gå klasse 3 men har en mye bedre ro oppe i topplokket så søndagens løp føltes mycket bedre!:-) Det ender med at Thea blir 3 Vinner med 2 premie og Pernille 4 plass med 2 premie. Trekkes mye på skilt 213 på begge så her er det bare å notere at her må trenes! 🙂 Det ble ikke utdelt 1 premie i klasse 3 ila helga så det begynner å demre for meg at alle momenter må virkelig sitte (og klaffe) om man skal klare å innfri drømmen om å komme seg til elite:-) Gleder meg til å trene denne uka altså! 🙂
Hilde og jeg var å gikk tur og tok bilder etterpå. Synes alltid at Thea og Pernille ligner mest på hobitter når de taes bilder ved siden av Prinsesse Luka:-)
Nå har det gått over en uke etter at klubben i våre hjerter arrangerte Rally prøve og AG stevne, slikt tar på gamle damer så det tar litt tid å komme seg igjen:-) Men det er utrolig artig at vår lille klubb klarer å dra i land et så stort arrangement som dette er. Vi hadde henholdsvis 57 og 54 påmeldte bare i Rally! Når vi i tillegg må kjøre til og fra alt av utstyr ned til Barduhallen så er det masse jobb. Da er det kjekt at klubben har mange flittige arbeidsmaur som tar på seg på både ett og 10 skift og går i grunn kontinuerlig fra torsdag til mandag 🙂 Slitsomt men veldig koselig å være en del av gruppen – for en jækla fin gjeng!!! I år valgte vi å overnatte på stevneområdet ene natta og det var veldig deilig å bare subbe bort til bobilen etter grilling, fliring og litt vin. Sov som en stein 🙂
Vaksinekontroll på morningen, Hilde, jeg og Else klare! 🙂 Fotograf Kyrre Halvorsen – også kafeteriasjef og arbeids-dreng:-)
Området perfekt – men været var varierende – fra sol til styrtregn:-)
Fotograf Kyrre Halvorsen
I rally gikk det omtrent så her:-) Lørdag gikk Ollie superbra, men jeg klarte å glemme en sitt. Djises assa, men hodet var nok ikke helt med. Men lille bestemorsbollen jobbet flott og var like blid.
Søndag reiste vi kjerringa og fikk med oss 1 premie og Ollie kan nå søke om sin første mellomtittel i Rally. Så gøy å sende henne hjem med den og den flotte rosetten som klubben har kjøpt inn i år. Ollie var noe berørt søndag av en hund som bjeffet så vi har noen stopper her og der – men hun så søt den lille skrulla så hun ristet litt på hodet og spratt videre. Så fin å gå med, love her!!
Pernille klasker til lørdag og blir jaggu meg 3 vinner i klasse 3 og med 1 premie!! For en sesong hun har hatt, superhund jo! 🙂 Hun har med det første kvalik til Elite og en veldig stolt eier 🙂 Det er bare ett år siden hun så vidt klarte å logre i Rally-konkurranse-ringen og det føles så fordømt deilig å gå med propellhale:-)
Søndag er hun heitere enn Sofia Loren og går men så mye attityde at jeg faktisk synes det stressende å gå programmet med henne. Under «rygg 3 steg» så klasker hun rompa ned så vi disker – men hva gjør vel det når jeg tenker på løpet som lekker-disk? 🙂
Thea synes jeg går veldig bra lørdag, men jeg kan tydeligvis ikke telle til 3 så må repetere en øvelse og slikt koster dyrt i klasse 3. Hun får 5 plass med 3 premie.
Søndag ender hun på 4 plass med 3 premie, litt usikker på hvorfor vi har fått et par høye trekk. Godt mulig jeg går for fort under sakte marsj og at ryggingen er for skeiv, ikke så farlig for det var fin følelse å gå med Thea begge dagene. En trygg og god makker å ha ved sin side – hva mer kan drømme om? 🙂
Pernille fikk også gå AG hopp lørdag, tror ikke det finnes film av det. Burde ha fått det fikset slik at jeg kunne ha fått sett hurr det så ut 🙂 Tror stakkars Pernille ikke helt skjønte at det var AG vi skulle gjøre når jeg satt henne fra meg og plutselig stakk avgårde. Herremin assa, man må neste trene på det man konkurrerer i altså 🙂 Burde i det minste gi henne et hint om at det er plutselig et AG løp hun skal gå:-) Men hun tar de to første hinderne ok og så blir det rot i slalomen. Når vi gir opp den så er min erindring at det i grunn gikk rimelig greit å fullføre banen. Stakkars hund assa 🙂
Hector gikk både AG og AGHopp begge dager. To av løpene var han veldig berørt av at det hadde gått en løpetid tispe rett før han, men når han går så går det helsikkes fort:-) Gry er jo også lynrask så det er utrolig stilig å se på de når de fyker avgårde. Ikke helt sikker men lurer på om det ble disk i alle løpene. Det gikk så fort i det ene hoppløpet at jeg fikk ikke med meg at han skippet lengdehoppet. Det er så gøy å se de to, både på konkurranse og på trening – de passer så perfekt sammen og man kan se at de forguder hverandre. Og tror kanskje Gry har blitt hel-helt hekta på hundetrening hun å 🙂
Mens vi har vært på ferie så har NKK godkjent Pernilles søknad om ny mellomtittel i Rallylydighet. Ikke verst av lille fillebikkja vår det!:-) Årets Rally mål for Pernille var å klare opprykket til klasse 2, så at hun klasker til å får ræva opp i klasse 3 er over all forventing. Well done søta!
Her er hun i min ny-innkjøpte «Skubb» som jeg skal ha for å pakke bort ting. Hun var helt overbevist om at jeg hadde kjøpt en reiseseng til henne:-)
For 11 år siden hentet vi vår første lille Cairn Terrier og for en snill liten deilig skapning vi fikk med oss hjem. Lite viste vi at hun skulle sørge for at vi skulle falle pladask for denne rasen. For en flott liten ambassadør for rasen og herremin så mye du betyr for oss lille venn. I snart 11 år har du sovet med oss, (vi som ALDRI skulle ha hund i senga) og sørger alltid for å holde deg nært familien din. Totalt ukomplisert å ha med å gjøre og den beste følgesvennen man kan ha. Vi forguder deg lille Thea!:-)
