Ollie er ikke akkurat videre imponert over nykommeren i huset, vi er i skrivende stund nødt til å redde henne unna skarpe små valpetenner. For Fredrikke hører ikke akkurat på verken oss eller henne når hun har raptusene sine med valpebiting 🙂 På tur så vil Fredrikke bare gå å klenge mens Ollie går som valpen ikke eksisterer 🙂 Så her er det om å gjøre å ligge i sofa eller stoler så man ikke blir angrepet 🙂
Her er fra første treningen Ollie fikk være med på i de nye lokalene til Bardu Hund, heit og deilig 🙂 Skal bli så fint å trene videre her. Som det sikkert vises på bildet så nappes hun ned i disse dager. Litt jobb igjen men så blir det lenge til hun trenger pelsstell igjen 🙂
Søndag var vi å så på valper hos Kennel Black Thunder igjen, 12 år siden sist gang. Det var et veldig trivelig gjensyn med både folk og fe 🙂 Fikk også hilse på Pernilles mamma, over 16 år gammel nå. Måtte rett og slett gråte en skvett bare av å se henne igjen.
Valpekullet var nydelig, jevne og flotte hele hurven. 4 tisper og en aldeles nydelig liten gutt. Har hatt to favoritter hele veien og når vi var der på søndagen så falt jeg mest for den som jeg kalte for Stelken Gundersen inni meg:-) (falt i grunn for alle:-)) Høy på beina og kanskje noe steil i front – akkurat slik elskede Pernille var. Av farge så ser den ut til å bli i hvete, akkurat som elskede Thea. Nå er det nok ikke slik man skal velge seg valp, den lille «hvite» er en ekstriør penere liten jente – men hjertevalgene rår man ikke helt med. Heldigvis for meg så fikk Kari Anne sin favorittjente og dermed jeg min:-) Trodde aldri jeg ville falle for den med de største ørene, øre og hale fetisme som jeg har – men det har jeg altså gjort 🙂
Det var også veldig fint å møte Margit, valpenes mamma. Både Mia og jeg hadde hele tiden følelsen av at det var Hector som surret rundt oss. Både i viben, farge og utseende er de to veldig like – bare at hun var en feminin versjon av han. Var veldig koselig å føle på.
Tuuuuusen takk til Kari-Anne og Roy alias Black Thunder for både hyggelig velkomst, trivelige samtaler og ekstra-service – og mest av alt for lille Fredrikke.
Forrige helg var det rally prøve i regi av Bardu Hund. Også i år var NMK området og huset leid. Det ble ett helvetes regnvær og det hele tia !:-) På lørdag når det ble Ollie sin tur så var hun blid som ei lerke og ville gjerne jobbe på. Men når vi kom til startområdet så ville hun ikke gå inn – ikke i det hele tatt. Tror vi forsøkte tre ganger men alle gangene så vendte hun og sprang mot publikum. Så det var bare å høre etter, jeg altså – og ta med den lille prinsesse vil-ikke-gå-inn.
Når det hele var over så var jeg nede med henne for å se om hun følte bedre om start-området. Det gjorde hun – i alle fall helt til vi sto nede i hjørnet hvor vi skulle starte. Da datt lille halen ned og hun ville ikke ha godbit en gang. Hva det var som vanskelig er ikke godt å si, så flere hunder som var veldig berørt opp den linjen der så om det var lukt eller noe aner jeg ikke. Men – så tidligere den uka at hun ikke ville, blant annet ville hun ikke inn på banen – og på et lite område i verkstedleiren. Kan bare håpe på at det er fordi hun starter å bli hormonell, tror løpetid bør komme om noen uker. Er redd for at vi har råket ut for noe som gjør det vanskelig for henne, men klarer ikke å se at hun har blitt skremt eller noe. Valgt å trekke henne søndag ettersom starten var i samme området og så regnet det så inni i h…. at jeg fant ut at det var like greit å bare være arrangør 🙂
Her er hun med Nora som skulle ha konfirmasjonsbilder med hest – Ollie fikk være stand in mens vi ventet på hesten skulle komme 🙂
Så har vi vært på NM i rallylydighet uten både Lotte, Thea og Pernille, det var ikke slik vi hadde drømt det skulle bli. Det var så rart å være på bobiltur med bare en hund med, veldig lettvint men føltes ikke rett i det hele tatt. Men – selve arrangementet var superbra, Narvik og Harstad hundeklubb er fantastiske flotte hundeklubber med mange fine ildsjeler. All honnør til et supert arrangement på alle vis.
Ettersom vi kom torsdags kveld (i et helsikkes vær) så rakk vi å shoppe i mange timer på fredagen, Ollie skulle ikke inn i ringen før kl 20:30 så dagen ble veldig lang 🙂
På dag 1/fredag klarte både Luka og Ollie å snuske til seg hver sitt napp/1 premie, tror Ollie var nummer 5 i sin klasse. Ikke verst i det hele tatt det – særskilt med tanke på at den helsikkes fristelsen (matskåla) var en av momentene. Ollie sliter veldig med å holde fokus når den er med, det er som om den lille erta hennes tenker mest på den og minst på hva jeg sier underveis:-) Også utrolig hæslig å sende henne i tunnellen i rett linje mot elite-ringen, så bekymret for akkurat det men det gikk jo bare fint det. Hilde og jeg fikk endelig åpnet den lille prosecco flasken jeg har lagt på kjøling før de siste løpene vi har gått, yeah!:-) Det kan hende vi åpnet den andre lille også – og kanskje ble det ett glass vin også 🙂 Det ble i alle fall en veldig koselig kveld/natt. Endelig og samtidig = juhuu!:-)
På premieutdelingen fikk alle deltakerpremier, Ollie fikk både lys, drikkeflaske, vofsa kupong og snop. I tillegg var det trekning på startnummer. Ollie klarte å vinne både skrutrekker-sett og valpebånd på sitt startnummer, begynte faktisk å bli litt flaut å gå andre gangen:-)
Lørdagen tenkte jeg at det ikke ble fristelsen på nytt, men annen dommer = hun vet ikke hva vi gikk dagen før – så det var det. Og da var det hottere saker i matskåla så Ollie var veldig berørt. Hun må faktisk tisse litt med en gang så det var disk før vi fikk starte å gå 🙂 Jager måsen som vil spise av matskåla gjør hun også, faders hund assa 🙂 Det som er sikkert er at vi en dag skal gå denne banen på trening en dag for den var full av utfordringer med momenter rett før tunnell og passering av fristelser flere ganger. Det er i grunn veldig artig når man får slike fest-baner 🙂
På premieutdelingen så får vi igjen deltakerpremie og alle med disk fikk fin førsthjelpspakke fra Anicura – og jaggu vinner ikke Ollie lua jeg hadde siklet etter dagen før – bare i rosa farge. Så fornøyd med ny lue at det får bare gå at hun måtte tisse 🙂
Søndagen satt vi hele dagen og så kremen i norsk rally gå, inspirerende og koselig. Veldig glad vi fikk med oss denne happeningen, er litt redd for at det kan gå ganske mange år før vi få NM til nord norge igjen 🙂
Her er Ollie, helt på bristepunktet men det holder – andre nappet på plass:-)
Vi hadde fineste ferie til vi skulle snu nesa hjemover igjen. Nest siste kveld ble Thea akutt dårlig med diare og brekninger. Var helt sikker på at det måtte være noe hun hadde spist, men det viste seg at leververdiene var så høye at de ikke engang kunne måles da vi var hos veterinær i Kiruna. Hun fikk væskebehandling og kvalmestillende – og over på skånekost med en teskje hver 3 time. Vi kom oss hjem og ny dag hos veterinær her hjemme. Røngten viste at hun hadde noe i magen, så mest ut som en liten stein. Det viste seg senere å ikke være et fremmedlegeme men en forkalkning. Men – levra var så ødelagt at det beste for henne var å få slippe. Thea var i godt humør og lekte sågar med tøybamsene i sofaen mens vi ventet på veterinærkontoret. Vet ikke hvor mange ganger vi gikk inn og ut av døra der den dagen men hun var like blid hver eneste gang, det til tross for at hun ikke likte noe særlig å måtte ta røntgenbildene, blodprøver og ultralyd. Min tapre alltid smørblide lille hjertevenn.
Jeg er fullstendig klar over at ikke alle er forunt å få ha sin venn i så mange år og er dypt takknemlig for det. Men sorg og savn gjør vondt som faen. Bare det å skulle rydde bort tingene hennes river i hjertet. Ingen annen råd enn å ta litt av gangen. Det er rart å tenke på at jeg var «bare» 40 år da vi hentet henne, vi har gått noen mil sammen Thea og jeg.
Her er det siste bildene jeg har av henne, skulle ønske jeg hadde tatt flere de aller siste dagene.
I dag har jeg sett på gamle filmer, så mange fine minner og øyeblikk. Det føles litt fremmed men veldig fint å se en ung og spretten Thea igjen. Det siste året har vi for det meste gått i tusle-tempo, så glad for at hun fikk lov å være med på tur selv om jeg av og til kjente jeg holdt på å bli sprø over hvor sakte det gikk og hvor lenge hun kunne stå å nyte gode dufter på tur. I ferien har jeg hatt med hundevognen så hun kunne få sitte litt der når hun ble sliten på de lange turene. Det eneste hun ville var jo å få være med.
Her er en fra 2010 der vi trener LP, kvikk og rask – og veldig flink jente.
Og lille Thea da hun ble BIG4, god og rund – og som alltid blid som ei lerke der hun tripper inn i ringen
I 2013 trener vi tydeligvis på klasse 2 Lp
og Melissa og Thea prøver litt AG, for ei fart på de begge to!:-)
I 2013 dro vi med Hilde til Leknes, ei veldig flirfull helg. Hadde egentlig tenkt at jeg ikke torde å starte med Thea i klasse 2, men så glad vi gjorde det. Hun vinner klassen (vi var bare tre) dog med bare 3 premiering – men syntes hun var veldig søt og flink den dagen.
Luktdiskrimering har vi også trent på, nesten helt glemt det
Av triks og tøys så kunne hun tydeligvis veldig masse, her er en veldig fjottat en
Først i 2016 debuterer vi i Rally, tror Thea var 9 da. Hun vinner klasse 1 i Bardu begge dager og det ble starten på hekta på Rally, takk lille bestevenn for det og alle de fine minnene du har gitt oss.
Både i hverdagslivet og alt det morsomme vi har gjort sammen så har du vært helt fantastisk. Stødig i alt og ett, snill, smart, dyktig og kjærlig i hele ditt liv du Thea. En god venninne sa en gang at hun hadde endelig skjønt hvorfor hun så sjelden hadde bilder av Thea når vi hadde gått tur. Mens de andre sprang rundt å snuste og lekte sto Thea alltid ved meg. Og slik var det, min lille trofaste følgesvenn. Takk Thea for 15 fantastiske år, dypt elsket og savnet min venn.
Vi har vært så heldige at vi har fått feiret 15 års dagen til Thea! Den ble naturligvis feiret akkurat slik hun liker det best med god matservering og litt ekstra stor porsjon akkurat denne dagen. Det er hun vel undt vår elskede lille hund og bestevenn 🙂
På siste promenaden den dagen så var det en tjeld som ville ha oss unna og jaggu ga hun seg til å spore med godt engasjement. Ikke verst av den gamle damen det 🙂
Vi er så heldige som har fått lov å dele 15 flotte år med denne fantastiske lille snille jenta, håper så inderlig at vi kan få beholde skatten vår mange år til.
Bardu Hund hadde dagskurs med dyktige Ann Kristin Pedersen og pga av ett avbud så delte Roger og jeg halve plassen. Selv om det bare ble to økter så var det kjekt for fikk et par tips i forhold til vendingene til venstre som Ollie og jeg ikke har hatt helt flyt på. Så nå skal jeg forsøke å ikke bruke skuldra til å svinge for da forsvinner lille bollen nesten bak meg i sitt forsøk på å gjør rett:-)
Skal også forsøke å holde blikket litt mer opp og framover i ryggingen og stole på at hun følger på.
Forrige helg var vi med Hilde og Leif i Skjomen og gikk trippel. Det var en veldig trivelig tur på alle måter, fineste folkene å dra på hundetur med de 🙂
Arrangementet var som alltid strålende gjennomført, det er en utrolig flott gjeng rallygruppen i Narvik. Jobber på dag og natt og lager kos og morro. Rett og slett imponerende, de som oss er jo ikke så mange som er med å drar lasset. Det var loddtrekning på startnummerne begge dagene og det var deltakerpremier til alle. Det var også felles-grilling på lørdagen etter premieutdelingen.
De hadde sågar et nydelig sommervær! Faktisk så var været for flott, det var nok mange hunder som følte at de var både varme og slapp i steiksola. Ollie iberegnet, særlig lørdagen. I tillegg så sliter vi litt å gå på gress, det er som om det blir litt tyngre å få flyttet småfotan i rygging, vendinger etc. Har ikke merket det samme kunstgress eller når det er litt lite gress, men har kjent på dette for alle 3 hundene når det er slik tett gress. Så dette må vi sikkert bare trene mer på.
Ellers synes jeg Ollie virker å synes det er enklere å være på slike arrangement, hun er rolig i buret og kunne sågar ha litt drakamp mens vi ventet. Hun synes det fleste hunder er ålreite dyr, men bråkte litt mot noen nydelige labradorer som gikk forbi, så de ville hun ikke skulle komme til bobilen:-)
Så her gikk det ila helga;
Fredag, 3 premiering, 4 plass (14)
Ollie var veldig flosete og tøvat men vi kommer oss igjennom det på et vis. Det var tisset i banen før oss så tror det er det hun basker litt med i den lille nøtta si – i tillegg til fristelsen naturligvis 🙂 At vi faktisk har trent litt springmarsj i det siste vises absolutt ikke:-)
Lørdag Disk
Ga henne full frokost på morningen (halvredd for å møte fristelsen igjen:-)) og med litt oppvarming så hadde hun nesten fått sin dagsrasjon mat før start. Med den varmen i tillegg så var hun bare en skygge av seg selv, kjente på oppvarmingen at den her hunden gidde fader rullan ikke så mye i dag 🙂
Når vi skal gå inn så snur jeg heldigvis fordi hun virker bare utkobla og jaggu meg tisser hun rett foran ringbåndet. Djises assa og dommer flire å sier «Flaks der»:-) Det var ikke lenge siden hun ble luftet behørig, sukk altså:-)
Det er også litt artig å se at hun forundrer seg over hvorfor det klappes. I Skjomen var det to ringer hvor man gikk samtidig så tror hun lurte litt på om de klappet for henne 🙂 Når vi går ut så står det to personer med barnevogn og hun har stø kurs mot de, tror at hun kanskje trodde det var Melissa, Markus og Eden som var kommet for å se på henne:-)
Søndag 2 premiering, 7 plass (16)
Får 10 gram til frokost og litt på oppvarmingen = hun er mer kvikk og artig. Noterer at når vi skal gå så tidlig på dagen så må hun få tilpasset matmengde. Er veldig uheldig å trør på henne, men Ollie tar det veldig fint. Hadde det vært Pernille så hadde hun skula på meg resten av løpet 🙂 Synes også at hun etter å ha vært opptatt med lukt så er hun veldig flink å ta seg inn. Blir sittende, kommer promte på innkalling i front og gjør momentet flott. Lett å miste fokus – men også rask å ta seg inn den tøtta 🙂 Springmarsjen er bare å rive seg i håret av, føler at vi har fått det til så fint på trening men i Skjomen blir det mer som Muppetshow å regne.
Ollie har vært å gått noen kvelder blodsporskurs og tror hun kosa seg veldig. Hun viser stor begeistring for sporslutt, føles litt ut som om jeg ikke trenger å belønne henne fordi det gjør hun helt på egenhånd 🙂
Når hun er på så er hun veldig flink, men mangler enda konsentrasjon til å holde hele veien inn. Håper vi får litt tid til å trene videre, tanken er da at jeg skal merke sporene såpass bra at jeg kan påse at hun ikke får lov å gå ut å finne på andre ting. Tror jeg har fått et rimelig godt bilde av hva hun gjør når hun går av, hun viser flere av de samme tendensene som sin mamma – så det føles ut som om vi bare må systematisere treningen litt. Instruktør var Ståle Bakkemo, veldig flink og behagelig læremester så dette ga mersmak. Må bare finne tiden til alt 🙂
For ikke mange dagene siden så ble Thea veldig oppglødd og glad over å møte Ellen på en uvant plass. Hun dro i båndet for å komme seg fram til henne. Om det var det som gjorde det eller ikke er ikke godt å si men hun svimte i alle fall av. Veldig ubehagelig opplevelse selv om det var snakk om 2-3 sekunder. Det er som om det er et varsel på et vis, hun hadde en slik avsviming i vinter også. De første dagene etterpå så kjente jeg på at jeg bare vil at hun skal sitte pent på en pute og ikke røre seg – og at jeg bare vil stikke til henne mer mat. Jeg skjønner jo at det ikke forlenger livet hennes – og Thea er klar i tale – det er IKKE det hun vil. Hun vil i grunn bare ha masse mat og alltid få lov å være med.
Så nå forsøker jeg å sørge for at hun får være med, men at det foregår i sømmelige former. De siste gangene vi har trent så har hun fått søkt etter maten sin i stedet for å trene. Det synes hun er innaførr 🙂 Hun får også være med på en tur, men det går i tusle tempo og vi går ikke så langt som vi pleier.
Ollie går blodsporskurs og jeg måtte ha med meg Thea og Hector (han er på besøk noen dager) for jeg klarer jo ikke å la de sitte hjemme. Så Hector fikk gå det ene sporet som en annen hund hadde gått og han syntes det var så gøy. Fant masse pølser og nøt å undersøke veien fram til målet – og ikke minst få yndlingsballen i belønning:-)
Når han ble puttet inn i bilen så så jeg inn i to nøttebrune vakre øyer som tryglet. Det var ikke snakk om at jeg klarer å si «Nei du er for gammel og får ikke være med». Eneste hun ville var å få komme ut å gå spor hun også. Fine snille fantastiske men veldig gamle hunden min måtte bare få det som hun ville 🙂
Her er hun i sporet, selv om det har gått to hunder før henne så var det fremdeles masse av pølser å finne for en gammel smart dame 🙂 Tror ikke hun kunne ha hatt en bedre opplevelse enn akkurat dette 🙂
![Thea_i_reisebag[1]](https://dogdiggers.com/blogg/wp-content/uploads/2012/09/Thea_i_reisebag1-300x189.jpg)
