For noen dager for oss her i Bekkfaret, brak-deby i Rally for Thea og på tirsdag gikk Pernille så det suste i sporet og prikket med det inn den tredje 1. premien sin. Det betyr at vi når resultatene er inne i DogWeb kan søke om tittelen Norsk Viltspor Champion! Halleluja for en lykke! 🙂

Dette har vært et langsiktig mål for Pernille og det føles veldig fint at «we did it!» 🙂 Ila denne sommeren så har mange momenter i det å gå blodspor sunket inn både hos Pernille og meg. Blant mange ting så har vi høstet godt av at jeg ikke lengre merker sporene, men heller har hatt fokus på mitt lille arbeidsjern av en hund.

Et annet aspekt med det å gå blodspor-prøve er jo at man lærer så mye av å lytte på rådene som de dyktige dommerene kommer med. Kjenner veldig på at vi har enda mye å lære om reelle ettersøk, det er som det er ren magi hva små hunde-neser kan klare å finne fram til.

Prøven; Da jeg tok Pernille ut av bilen så tok jeg samtidig tak i spor-sela. I det jeg gjør det så ser jeg at hun starter å bruke nesen sin. På bare et par minutter så vet både Pernille og jeg at sporet starter noen meter lengre nedover og på andre siden av veien. Utrolig fascinerende og deilig følelse å se henne gå rett i «vi-skal-gå-spor-bobla».

Når vi etter hvert kan gå fram mot sporet så venter vi litt på at Gps`n skal klarer å finne seg selv, da hører jeg for første gang i en slik setting en liten frustrasjons-lyd fra henne. Et lite øyeblikk tror jeg at hun har trådd på noe, men skjønner fort at hun nok mener «men for herrens skyld æ vet hvor vi skal, kan vi ikke bare starte da» 🙂

Forsøker å huske at vi skal ta oss god tid ved start for at hun skal få med seg det som er av informasjon der, men ikke helt lett når det eneste hun vil er å få komme i gang 🙂 Forsøker også å passe på at hun ikke får løpe avgårde, vet godt at hun kan ha det veldig travelt i starten. Det føles fint at vi holder et rolig tempo hele veien (selv om hun nok garantert kunne ha tenkt seg å speede det litt opp:-))

Vi finner sårleie litt utpå ei myr, hun «prikker» det fint ut til meg (heter sikkert ikke det hos fagfolket da:-) slik at jeg kan gi et tegn til dommer at her er det. Mellom myra og skogen er det en liten bekk som hun plasker uti, om hun kunne ha bannet så hadde hun antakelig gjort det da:-) Hun rister vannet av seg og går uberørt videre. Finner fint ut av blodoppholdene og syntes hun jobber som en liten heltinne foran meg i sporet i varmen.

Det var et veldig spennende og innholdsrikt spor å gå, kunne nesten høre sangen til røverne i Kardemomme by mens vi gikk siste delen av sporet –  «vi lister oss så stilt på tå…» 🙂 Tror nok jeg opplevde det som litt langt fordi jeg kjente jeg begynte å se litt etter skanken en stund før vi faktisk kom dit 🙂 Man må bare ha gått en blodspor-prøve for å skjønne hvor glad man kan bli for å se en skank! 🙂

Her er den flotte kritikken til Pernille;

Blodspor Beveglig 2016 Troms Elghund klubb
Dommer: Tommy Nilsen  Premiering: 1 premie

Sporstart                           Særdeles godt
Tempo                                 Særdeles godt
Tapsarbeid                         Særdeles godt
Konsentrasjon og vilje   Særdeles godt
Arbeidsmåte                       Særdeles godt
Samarbeid hund/fører   Særdeles godt
Helthetsinntrykk               Særdeles godt

Dommers kommentar: Særdeles god start. Ekvipasjen starter ut i rolig og fint tempo. Særdeles tydelig og trygg sporing med særs fint tempo. Har ikke sportap. Særdeles god konsentrasjon og vilje. Utreder blodopphold særs effektivt. Særs flott lineføring og fokus på hunden. 

Veldig dyktig og trivelig dommer, på turen tilbake lærte jeg igjen flere nye ting som vi skal ta med oss på veien videre. Skulle gjerne ha gått et kurs hos han:-) Det er som om jo mer jeg lærer, jo mer magisk blir spor og nese-arbeid.

En stor takk til Emma, min spor-mentor og læremester. Vi har mang en gang fått gode råd i skogen 🙂

Glemte dessverre å ta bildet på selve dagen så det får bli bilde fra siste trenings-spor 🙂