Det har vært en litt tøff høst. Sånn værmessig sett helt fantastisk deilig, men det har liksom vært noe hele tiden. Tok Thea og Pernille på en tidlig vaksinekontroll fordi Pernille hadde vært så slapp over en lengre periode. Tenkte at det måtte være skinndrektighet men det føltes ut som om det måtte være noe annet også ettersom hun var dårlig i magen og jeg fant en kul på ryggen.

Sjokket var da stort at det ble funnet en bitteliten kul i buk/i lende pupper på Thea. Hun som var gjøger og vill hadde jeg ikke forventet det skulle være noe med. Vi velger å ta affære med en gang til tross for at jeg var livredd for å legge en så gammel hund i narkose. Kul – eller kuler faktisk ble fjernet og sendt inn – og heldigvis fikk vi de gode nyhetene om at kulene var godartet. For en fantastisk beskjed å få.

Selv nyoperert var Thea i langt bedre form enn Pernille, som bare ble slappere.  Etterhvert så blir det bare diare-dager og en dag der hun kaster opp alt hun får i seg. Hun er åpenbart kvalm for ville ikke ha mat, bare ligge i buret sitt. Har ikke lengre kåll på hvor mange ganger vi var eller ringte veterinær (stakkars de, maste i ett). Ble så ille at hun gikk ned nesten 2kg på veldig få dager. Veldig ekkelt at ingen av alle prøvene som ble gjort ikke ga noen svar på hva det var og bare måtte stå å se rakkarjenta bli tynnere og slappere. Ettersom symptomene kunne indikere tarm/magekreft så ble alle papirer oversendt til et annet veterinærkontor for å avtale endoskopi. De ber oss vente noen dager til, så fortsetter med å forsøke å lage skånekost som vi fikk henne til å spise litt av, zoolac, antepsin og imodium – og på de to tre dagene starter Pernille endelig å bli bedre. Hun bare sitter en morning i gangen der hun normalt spiser frokost og har øyner som sier «gi meg mat kjerring!» For en lykke! Fra hun begynte å få matlysten tilbake og fikk i seg litt og litt mat så har det gått sakte men sikkert framover, både med avføring og humøret. Avføringsprøvene som vi sendte inn, tok tid før vi fikk svar –  viste at hun hadde et veldig høyt nivå av det jeg tror kalles «jordbakterier» (heter sikkert noe annet) hvilket kan gi slike symptomer men ikke nødvendigvis. Så hva som har feilet henne er ikke godt å si, men hun er i alle fall i storslag igjen nå.

Så med friske hunder og lokaler å trene innendørs i så har vi endelig startet å trene igjen. I tillegg har Ollie kommet nordover på juleferie så med tre hunder i hus så er det strategisk å la de jobbe litt så de sover søtt på sofaen om kveldene:-) Alle tre er supermotiverte, lykkelige og trøkker på. I dag når Ollie fikk starte så hylte Thea så inderlig og fortvilt at jeg måtte gå tilbake å se om hun hadde skadet seg eller noe – men hun var kun opprørt over at hun ikke fikk trene først:-) 13,5 år og lager full drama fordi hun ikke får ut å trene først, herre jerrimas assa:-)

Fikk denne søte snutten fra Hilde, takk! Så gøy med filmer, må få tatt en av PartyPernille også en dag for hun er som en liten villhest når hun får sin lille økt 🙂

ps, burde ikke ha så høyt hinder til Thea, pinnen skrår jo litt opp. Dårlig hundeeier assa

Det er fremdeles full vinter her oppe men nå har vi endelig hatt noen få deilige soldager og vi starter å føle på at det blir sommer i år å 🙂 Pga av coronoa så har ferienplaner blitt endret og noen av de Rally prøve-helgene vi hadde plottet inn må skippes- men det får bli som det blir. Vi forsøker i alle fall å trene på og lærer stadig nye ting.

Her har vi vært på tur med Hilde og Luka og Hilde tok flere fine bilder, artigst var det som viser livets rangeringer – age before beauty 🙂

Hilde «lurte» meg til å legge ut to små videoer med Rallyøvelser kun på verbal kommando i en sånn FB utfordring. Liker ikke å gjøre slike ting men det er jo litt kjedelig i disse Coronatider så våget oss utpå. Så her om dagen fikk vi en veldig koselig fra selveste Zetterstrøm allias Miss Rally 🙂

Pernille elsket den harde leken og Thea som sjeldent vil leke med noe digger Rogz Fluffy Grinz ballen. Veldig gøy at hun vil springe etter den på trening – og vi har endelig en leke i tillegg til de steinharde grønne ballene fra Europris kjøpt for i alle fall 11 år siden:-)

I disse coronatider og den never-ending-snø-storyen som vi har her oppe så har man plutselig tid til å lese litt også 🙂 Så her kommer det her en bok anbefaling selv om jeg har så vidt startet med boken. Tittelen er «Blygarhundar – så gjør din hund til superhjälte» forfatter er Jessica Mann. Tror det kan oversettes til «Så gjør du blyge hunder til superhelter» – håper Emma korrigerer meg om det blir helt feil oversatt:-)

Har ikke fått lest mange sidene men liker den allerede veldig godt 🙂 Løp å lån/kjøp eller hør!:-)

Så ble det ingen tur til Sortland, den utstillingen/prøven ble også avlyst pga av hundesykdommen man basker med å finne ut av. Selv om vi har gledet oss i lang tid, hadde bestilt bobilplass allerede i mars:-) og man kjenner litt sånn farsken å assa –  så kan jeg ikke annet enn å tenke på hvor mye jobb dette blir for arrangørene.  Det er ikke bare bare å være liten klubb og ha så mange oppgaver. Men håper de holder piffen oppe og er klar for nytt forsøk neste år. For vi kommer i alle fall da:-)

Ettersom det ikke ble ut-på-tur og Harald var på dugnad så har girsla både fått trent litt og gått fine turer. Her er noen bilder fra i dag, de trenger begge to en tur på «stellebordet» please ignore it:-)

Pernilles klo har helet seg fint og vi har så smått starte å trene igjen. Jeg var borte en uke i Oslo og kom tilbake til skrekkelig ivrige «jenter». Det er ingen tvil om at de var veldig fornøyd med at de skal få jobbe litt etter alt for lang hvile – heltente var de – i alle fall så heltente som gamle damer kan bli 🙂

For Thea sin del så driver vi å rydder opp i øvelsen som heter 213, jeg har på et tidspunkt gjort henne usikker. Hun kommer fint fram i front og sitt – men om hun ikke får belønning da så velger hun å rygge på neste «front+sitt». Det kan virke som om hun opplever at det ble feil å sette seg i front og heller tilbyr en rygg. Fint det for det trenger vi også – men bare ikke akkurat når vi skal ta 213:-) Ellers forsøker jeg å være tro til klasse 1,2 og 3 øvelser for Thea – men plutselig så koser vi oss med elite øvelser også:-)

For Pernille så har vi flere øvelser i elite som ikke er mengdetrent nok. Akkurat nå kjører 360 grader rundt (hun skal rundt meg) fra begge sider. Det går faktisk enklere fra høyresiden en jeg våget å tro på.

Ellers så er vi forsiktige av oss og følger Veterinærinstituttet og Mattilsynets anbefalinger. Håper de snart finner ut av dette. Drømmer fremdeles på at vi kan dra til Sortland, men vi får vente å se hva de konkluderer med på morgendagens møte.

Her er fra gårdagens trening

Vi er (som vanlig) på hytta i sommer, og min datter Maja har tatt masse fine bilder på Klara, Lotta og Kaiser. Så uten videre presentasjon, her kommer de! 🙂