Hilde «lurte» meg til å legge ut to små videoer med Rallyøvelser kun på verbal kommando i en sånn FB utfordring. Liker ikke å gjøre slike ting men det er jo litt kjedelig i disse Coronatider så våget oss utpå. Så her om dagen fikk vi en veldig koselig fra selveste Zetterstrøm allias Miss Rally 🙂
Pernille elsket den harde leken og Thea som sjeldent vil leke med noe digger Rogz Fluffy Grinz ballen. Veldig gøy at hun vil springe etter den på trening – og vi har endelig en leke i tillegg til de steinharde grønne ballene fra Europris kjøpt for i alle fall 11 år siden:-)
I disse coronatider og den never-ending-snø-storyen som vi har her oppe så har man plutselig tid til å lese litt også 🙂 Så her kommer det her en bok anbefaling selv om jeg har så vidt startet med boken. Tittelen er «Blygarhundar – så gjør din hund til superhjälte» forfatter er Jessica Mann. Tror det kan oversettes til «Så gjør du blyge hunder til superhelter» – håper Emma korrigerer meg om det blir helt feil oversatt:-)
Har ikke fått lest mange sidene men liker den allerede veldig godt 🙂 Løp å lån/kjøp eller hør!:-)
Gleden over at Thea enda holder seg frisk og sprek i alder over 12 år (faktisk snart 12,5) kan nesten ikke beskrives. Hun er med på alle turer og er i full trening. Har lenge tenkt på at hun skal trappe ned men har konkludert med at det er det verste jeg kan finne på å gjøre mot mitt elskede lille hjerte. For det hun vil mest (etter det å spise mat da) er å få være med og få være med å trene. Så det skal hun få lov til så lenge hun vil og klarer det. Drømmer om at det skal vi gjøre i flere år framover.
Her er hun lille jenta, mat inni tunnelen så da hoppet hun lett oppi 🙂
Fra ei fellestrening, vi sjekker utholdenheten – går som en velsmurt liten traktor 🙂
I helga har vi hatt Hector på besøk ettersom Gry var på ræk lørdag og jeg trengte litt tid til å forsøke å rydde i pels. Vi skulle næmlig stille på NKK Nordisk utstilling søndag. Sånn pelsmessig var det litt krise, jeg hadde ikke fundamentet så han så i grunn litt ut som han Donald T på enkelte områder:-) At jeg aldri lærer at jeg må være tidligere ute 🙂
Dommeren var klar i tale, når man er 5 år så skal man være mer massiv en hva Hector er – i alle fall etter hennes smak:-) Burde ha stilt mine to gamle sumobrytere for henne antakelig:-) Det ble en 1 premie, her er kritikken:
Maskulin hanne, mask hode fine øyne og ører, bra o linje, bra plasert svans typiske vinkler, litt grund i sin brystkorg, bra pels str, men litt overmoden, kunne ha hatt lengere steg, kunne vært litt strammere.
Ellers må jeg bare si at snillere hund kan man ikke ha i hus eller være på tur med. Hector er genuint snill og grei hele tiden. Man merker liksom ikke at man har en ekstra hund i huset. Eneste jeg merker er at Harald flytter ut av soverommet og gutta boys ligger på eget soverom 🙂 De to har et eget bånd og det er veldig koselig å se de to sammen. Inne på utstillingen så er han like grei, ikke noe drama eller fuzz. Pernille kan bli veldig berørt i slike miljøer men han er like fin som alltid. I ringen var han veldig lett å gå med, litt berørt på bordet (trodde vel at jeg skulle begynne å nappe han der også, stakkars!:-)) men ellers var han lydhør og blid hele tiden. Sto kjempefint veldig lenge så er i grunn imponert over han på alle vis.
Lørdag var vi (i lettere pessregn) å trente med flere fininga fra klubben, alle 3 var superflinke. Her er et bilde av «køen» av ivrige småttiser som drømte om at jeg skulle «velge» de på nytt:-)
Ettersom det ofte blir napping når prinsen er hos oss så prøver jeg alltid å trene littegranne så han skal synes det er fint å være hos oss. Ettersom slalomen sto ute så fikk han springe den noen ganger og klarte faktisk å ta den uten at jeg fulgte på! Juhu! Litt dårlig filming ettersom jeg både filmet og forsøkte å passe på å få kastet ball på rett tid 🙂
Så ble det ingen tur til Sortland, den utstillingen/prøven ble også avlyst pga av hundesykdommen man basker med å finne ut av. Selv om vi har gledet oss i lang tid, hadde bestilt bobilplass allerede i mars:-) og man kjenner litt sånn farsken å assa – så kan jeg ikke annet enn å tenke på hvor mye jobb dette blir for arrangørene. Det er ikke bare bare å være liten klubb og ha så mange oppgaver. Men håper de holder piffen oppe og er klar for nytt forsøk neste år. For vi kommer i alle fall da:-)
Ettersom det ikke ble ut-på-tur og Harald var på dugnad så har girsla både fått trent litt og gått fine turer. Her er noen bilder fra i dag, de trenger begge to en tur på «stellebordet» please ignore it:-)
Pernilles klo har helet seg fint og vi har så smått starte å trene igjen. Jeg var borte en uke i Oslo og kom tilbake til skrekkelig ivrige «jenter». Det er ingen tvil om at de var veldig fornøyd med at de skal få jobbe litt etter alt for lang hvile – heltente var de – i alle fall så heltente som gamle damer kan bli 🙂
For Thea sin del så driver vi å rydder opp i øvelsen som heter 213, jeg har på et tidspunkt gjort henne usikker. Hun kommer fint fram i front og sitt – men om hun ikke får belønning da så velger hun å rygge på neste «front+sitt». Det kan virke som om hun opplever at det ble feil å sette seg i front og heller tilbyr en rygg. Fint det for det trenger vi også – men bare ikke akkurat når vi skal ta 213:-) Ellers forsøker jeg å være tro til klasse 1,2 og 3 øvelser for Thea – men plutselig så koser vi oss med elite øvelser også:-)
For Pernille så har vi flere øvelser i elite som ikke er mengdetrent nok. Akkurat nå kjører 360 grader rundt (hun skal rundt meg) fra begge sider. Det går faktisk enklere fra høyresiden en jeg våget å tro på.
Ellers så er vi forsiktige av oss og følger Veterinærinstituttet og Mattilsynets anbefalinger. Håper de snart finner ut av dette. Drømmer fremdeles på at vi kan dra til Sortland, men vi får vente å se hva de konkluderer med på morgendagens møte.
Vi er (som vanlig) på hytta i sommer, og min datter Maja har tatt masse fine bilder på Klara, Lotta og Kaiser. Så uten videre presentasjon, her kommer de! 🙂
Møt The hunter dog Lillebror! Han har i dag klart å fange en rype! Ikke verst av en stuttbeint liten Cairn Terrier altså 🙂 Nå er jeg ikke så glad i alle musene som mine fanget i høst, men det er ikke å komme bort i fra at det finnes masse fine jaktegenskaper i rasen.
dag har vi vært på den årlige julegrøten til klubben og det var som alltid veldig trivelig. Den setter oss liksom i rette stemningen synes jeg 🙂
Lite viste jeg at jeg skulle bli så steike rørt i kveld, men fineste Siv hadde laget en hjertevarmer-gave til meg. Ble helt satt ut og så inderlig glad for denne fine gaven. Siv er så dyktig og kreativ at jeg finner ikke ord. Tror jeg må spørre om å få komme å ta julevasken hos Siv slik at hun skjønner hvor koselig jeg synes dette var!:-)
Titt gjerne innom siden hennes på FB artbysihei, det er slike fantastiske bilder og produkter.
