Fokusområdet i det siste har vært å belønne artigere og differensiere belønningen etter hvor lenge de har jobbet. For Pernille så har dette vært party party:-) Opplever at hun har skjønt konseptet «bare hold ut det vil være verdt det!». Utfordringen ligger nå i at hun blir så gira at det kommer lyd (skal jo ikke være lett tydeligvis:-)) Og her mangler jeg jo erfaring på hva som er strategisk å gjøre. I denne filmen – fordi det skjer jo litt sånn når jeg ikke er helt forberedt (det burde jeg ha vært for jeg det har poppet opp i det siste) så velger jeg å gå litt ekstra FVF for å klare å belønne når hun er stille. Om det er rett eller galt aner jeg ikke så det er bare å starte fundere – igjen:-)
Ofte leser man at man bør filme treningsøkter, både fordi man da ser man bedre hvor man er og hva man kunne ha gjort annerledes. Men det er ikke så lett å komme på det og personlig synes jeg det uggent se seg selv på film. Men gode råd bør sikkert følges og da må man jo bare kaste seg ut i det.
I går trente Hilde og jeg hvor vi filmet en god del og snille Hilde har laget en liten snutt til oss. Her er vi, synes det er så gøy å se at det faktisk saft i stegene til Thea selv om jeg opplever at hun går litt sakte og bare elsker Pernilles forbein og logre-hale på slutten der:-) Fin fin trening altså og mange nye trenings-tanker popper opp:-)
Gleden over at Thea enda holder seg frisk og sprek i alder over 12 år (faktisk snart 12,5) kan nesten ikke beskrives. Hun er med på alle turer og er i full trening. Har lenge tenkt på at hun skal trappe ned men har konkludert med at det er det verste jeg kan finne på å gjøre mot mitt elskede lille hjerte. For det hun vil mest (etter det å spise mat da) er å få være med og få være med å trene. Så det skal hun få lov til så lenge hun vil og klarer det. Drømmer om at det skal vi gjøre i flere år framover.
Her er hun lille jenta, mat inni tunnelen så da hoppet hun lett oppi 🙂
Fra ei fellestrening, vi sjekker utholdenheten – går som en velsmurt liten traktor 🙂
I dag har Emma og jeg vært å trent på bana for første gang i år. Det var en veldig koselig dag med masse fine hunder og hundefolk:-) Slike dager vil vi gjerne ha flere av altså:-) Thea syntes nok at det var litt varmt men jobbet veldig fint. Det er veldig rart å tenke på at hun snart er hele 12 år.
Pernille var veldig berørt over at det var så mange fremmende hunder og måtte bruke litt tid på å tø opp. Skulle ønske hun syntes at det var lettere i slike situasjoner – særskilt når vi er på «hjemmebane» men det er tydeligvis ikke helt lett å senke skuldrene i alle miljøer. Tenker jeg må bare senke kriteriene for hva hun skal prestere når det er vanskelig miljø, hadde jeg bare vært flinkere til å skjønne når hun mener det er litt uggent:-) Men hun kom seg etterhvert når hun hadde fått litt oversikt. Her er noen bilder fra i dag:-)
Koser meg så skrekkelig med å gå et online FVF kurs for tiden. Det er så fint å få servert trenings-tips og teori sånn rett hjem i godstolen:-) Forsøker å finne tid til å lese litt hver kveld og skrive kriterie-planer så jeg klarer å prøve det ut i praksis.
I dag har vi vært nede å trent «planken», målet er å lære de kropps kontroll på en planke. Øvelsen går ut på å lære hunden å jobbe parallelt med alle fire poter og på kjøpet få fine sidesteg forflytninger. I rally har vi et skilt 217 som er sitt-sidesteg høyre-sitt som jeg håper blir å se berre lekkert ut etter dette 🙂 (så lekkert det kan bli med huinngamle stuttbeinte Cairn Terriere da:-)) Dog litt usikker hvordan jeg får det til når de er på høyre side enda:-)
Til helga skal Gry og Hector til Tromsø å gå AG og AG hopp. Vi har dessverre ikke de beste trenings-fasilitetene, særskilt ikke for Gry og Hector som går AG. Men de har jobbet på som helter med det som er mulig å få til i vårt lille lokale. Denne helgen blir det debyen i klasse 2 i AG Hopp så det blir veldig spennende for de å teste ut klasse 2 baner:-)
I AG har de enda en del igjen før feltene sitter slik Gry ser for seg, så der blir de nok måtte ta noen ta-det-litt-lugnt på felthinderne. Det som er bra er at de får komme seg ut å prøvd hele baner og få litt status på hvor er man nå liksom. Etter slike helger så er man jo ofte også full av nye trenings ideer. Kjempebra at vi nå i nord også har mulighet til å konkurrere litt vinterstid. Gleder meg veldig til å få statusoppdatering fra de ila helgen. TVI TVI søtinga!!! 🙂
Hilde og jeg har forsøkt å holde stø kurs i Rally og sikter mot elite klassen. Blir faktisk svett av å bare skrive det, men dit skal vi altså. I alle fall på sikt. Jeg kjenner så på at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvordan man på en god måte strekker strikken. Elsker mest av alt å trene små momenter og få belønnet masse. Er ei heller flink til å trene med skilt ute, det er som om det er steike umulig å ta ut noen skilt og faktisk trene på å gå baner. Det til tross for at jeg har skrevet det i klartekst i planene mine:-) Men skal skjerpe meg å lage små baner av og til. Vi planlegger å dra til Tromsø i februar å gå, prøver å si det blir gøy men kjenner som oftest skrekk og gru 🙂 Harstad utgikk dessverre pga løpetid, dvs jeg trodde løpetiden ville være til i dag men det virker som om begge nå er godt ferdige for denne gang:-) (Man vil jo ikke lage surr for gutta som skal gå konkurranser så like greit å være på den sikre siden:-))
Her er noen snutter fra i dag, det går framover men det er også masse trening som gjenstår. Kanskje likegreit det, det er jo det vi elsker å holde på med om ettermiddagene – se bare på de to små halene 🙂
Vi har til tross for det helsikkes dårlige været trent blodspor som gale. Kanskje ikke helt så ille da, men tenkte et øyeblikk å melde på Hector og Ollie til Bardu Hund sin prøve. Sprøtt særskilt for ingen av de har fått nok trening eller erfaring her. Det er naturligvis ikke en fordel at Ollie faktisk befinner seg i Oslo, mora kan sikkert fortelle henne litt- men hun bør jo få trent litt sjøl også sikkert:-)
Skal fortsette å trene alle sammen, det er for det første fin trim for meg å måtte legge de ut – men alle sammen elsker jo å få gå spor. Klarer ikke å si til Thea at hun er så gammel at hun ikke får være med, tenk om noen kom å sa det til meg?! Usj! Kanskje får vi til at Ollie og Hector får gå en bevegelig prøve senere i år.
Her er ett av sporene til Pernille når det enda var deilig å gå. Det er rimelig rett fram, omtrentlig 17 timer gammel og med et opphold på ca 10 meter.
Pernille fikk også gå litt bane samme dagen som Thea, men må innrømme at jeg savner musikken på hennes filmer:-) Etter trening var jeg ikke så fornøyd, hadde en følelse av «alt» gikk galt. Men etter å ha sett film så ser jeg at det er jo masse fine lyspunkter å finne. Særskilt liker jeg å se Pernilles hale, logrende og står sågar rett ut i liggen. Hva mer kan man ønske seg? 🙂
Har reflektert litt over følelsen og tenker at en av grunnene var at jeg forsøkte å gjøre ting hvor grunntreningen mangler. Feks det å gå FVF på høyre side, vi har jo ikke startet å trene på det så hvorfor forsøke å gå en bane da? Det vil jo bare være til forvirring og vond magefølelse. De to små snuttene der ble slettet – trene først, banetrening etterpå og det basta bom!:-)
Selv om jeg liker mest av alt å trene nye momenter så ser jeg at vi bør trene små baner mer. Man oppdager alltid noe man ikke har tenkt eller trent på. Feks å kalle inn hunden etter kjegla, har kun trent sende ut 🙂 I en reell bane så vil man jo måtte finne tilbake til hverandre og det må vi jo å ha prøvd ut før vi går en konkurranse. Skrekkelig innlysende når man går i en bane, men i moment-treningen så har fokus vært på å få hundene ut og i rett posisjon med kjegla. Det er som om jeg ikke ser ting klart før veggen (i dette tilfellet skiltene) står det. Ja ja, prøve først, skjønne etterpå tydeligvis 🙂
Vi har måtte pusle litt hjemme ettersom Pernille har hatt løpetid. Ettersom det er litt lite plass så ble det til at vi startet med å bevege seg i «feil» retning på boksen. Kunne formelig høre de sa «wtf er dette for noe jåss». Men etter noen godbiter så begynte de så smått å skjønne hva jeg ville. Opplevde at det gikk sakte framover, men skam til den som gir seg. Etter et par dager senere (de fikk bare et par kort økter hver pr dag) så kunne vi bytte ut boksen til Bindalsboka – og så til en gammel sangbok fra skola:-)
På dag 4 med trening var vi nede på et lite papir, men tok jeg det bort så sa de begge «ka farsken mene du!!» 🙂 Det måtte bli et par små-økter til hvor jeg hadde papiret sporadisk framme før vi startet å se litt flyt på det. Så nå er de blitt veldig flink til å bevege rompa selv på høyre side og vi svinger til høyre – gitt at vi er hjemme. Så nå er det bare å fortsette å generalisere adferden og sette den sammen med flere momenter. Det fine for meg i denne pusletreningen var å se at man alltid kan stole på prosessen, trener man så vil det gå framover. Noen ganger lekende lett, andre ganger i slow motion.
We did it assa! Selv om vi synes det er helt teit at vi skal være på høyresiden sånn helt ut av det blå:-)
Thea har trent litt høyreføring og kan også vende til venstre med meg. Det er jo en enkel greie om man har prøvd litt. Men når jeg forsøkte med Pernille som ikke har noe bilde av å være på den siden i fvf så må vi trene for hun smetter bak og kommer seg til «rett-sia» 🙂 Det er liksom itjnå som kommer av seg sjøl 🙂
Liten snutt av Thea, takk til Helle som har filmet:-)
