Livet uten elskede lille Pernille har vært trist og sår. Og slik kommer det nok til å være i en god stund enda. En av tingene jeg har kjent på som vanskelig er at folk skal spørre etter henne når vi er ute å går. Det føles ut som om jeg trenger litt mer tid på å kunne snakke om henne til alle uten risiko for at tårene presser seg på. Så snille Melissa og Markus har latt meg låne Ollie en stund og på den måten så ser vi nok ut som «alltid» for de fleste.
En annen fin ting Ollie har bidratt med er litt mer liv og røre i huset. Og i tillegg har jeg en «ung» hund å trene med. Nå begynner også Ollie å dræge på årene, men hun oppleves definitivt som veldig ung på trening. Hun er hærlig heit, vill og galen de gangene vi har vært. Det har vært fin terapi å komme seg litt ut og igang igjen. Det er også veldig koselig å se likhetstrekk mellom mor og datter, små ting som Ollie gjør som vekker fine minner og varmer hjertet.
Det blir no litt kjedelig å trene bare Rally og lar meg lett «lure» til å prøve ut andre ting. Her er Pernille i LP øvelsen som jeg tror kalles «Mannekengen» – men sikker er jeg altså ikke:-)
Selv om vi kanskje ikke gjør øvelsen helt i tråd med regelverk så synes jeg at Pernille veldig flink å ta ny øvelse på strak labb:-)
Julestri oppgaver på hjemmefronten gjør at det blir ekstra deilig å ta seg i treningøkt. Siden vi har fått lokaler så har Hilde og jeg snakket varmt om at vi alltid skal ha planer for hver økt og gjøre notater. Så langt har vi ikke kommet enda:-) Det blir litt sånn på sparket – og mest kos, masse jåss og moro. Så også i dag:-)
Harald var nede å plukket opp Ollie i Oslo for julefeiring i Bardu allerede i November så vi har fått en liten måned å trene på. Veldig gøy å få jobbe med Ollie, hun kan ligge å slakke i sofaen i mange timer men når hun settes i arbeid så er det ikke noe å utsette på arbeidsmoralen der i gården:-) Hun har god fokus og god forståelse på å høre etter hva jeg sier.
Vi har i hovedsak jobbet med elite øvelsene «kjegla» og slalom, rett og slett fordi jeg synes det er morsomme øvelser å jobbe med. Vi burde ha jobbet med klasse 2 og 3 momentene men får håpe at hun snart kommer nordover igjen eller at jeg har noen dager i Oslo:-)
På slalomen så fortsatte vi der vi slapp sist gang, nemlig 4 pinner og utfordring av innganger. Før hun, Markus og Melissa dro nå i dag så var hun på 8 pinner + at hun mangler fremdeles en del forståelse på de ulike inngangene som er. Men veldig fornøyd med fremgangen hun har hatt. Liten superhund faktisk:-)
Kjegle øvelsen var veldig lett å få inn, det var bare noen runder «stå» på plattform så var det bare å sette kjegla foran å sende henne ut. Deretter ble plattform sporadisk byttet ut med target og til slutt ingenting. Det som gjenstår nå er å bygge forståelse for å se etter kjegla. Hun var superflink dersom hun viste hvor kjegla er, men vanskeligere dersom kjegla sto på andre plasser og det var andre mindre kjegler og skilt rundt.
Ettersom vi jobbet med utholdenhet og skilt-gåing ene dagen med de andre så fikk også hun gå banen. år jeg går så kjente jeg litt stress fordi jeg følte at hun var anderledes å gå med. Men lille bollen var superflink og kan tydeligvis jobbe litt lengre enn mora mener er akseptabelt:-)
Her er hun lille bestemor-ungen:-) Siste skiltet er 213, det kan hun ikke godt nok enda (burde naturligvis ha prioritert det) men hun veldig flink som jobber så lenge uten belønning.
Ps, litt tjukk og rund, Markus har fått beskjed om å bytte for og passe på at ikke alle gir henne mat under på jobb lunsjene:-)
Fokusområdet i det siste har vært å belønne artigere og differensiere belønningen etter hvor lenge de har jobbet. For Pernille så har dette vært party party:-) Opplever at hun har skjønt konseptet «bare hold ut det vil være verdt det!». Utfordringen ligger nå i at hun blir så gira at det kommer lyd (skal jo ikke være lett tydeligvis:-)) Og her mangler jeg jo erfaring på hva som er strategisk å gjøre. I denne filmen – fordi det skjer jo litt sånn når jeg ikke er helt forberedt (det burde jeg ha vært for jeg det har poppet opp i det siste) så velger jeg å gå litt ekstra FVF for å klare å belønne når hun er stille. Om det er rett eller galt aner jeg ikke så det er bare å starte fundere – igjen:-)
Ofte leser man at man bør filme treningsøkter, både fordi man da ser man bedre hvor man er og hva man kunne ha gjort annerledes. Men det er ikke så lett å komme på det og personlig synes jeg det uggent se seg selv på film. Men gode råd bør sikkert følges og da må man jo bare kaste seg ut i det.
I går trente Hilde og jeg hvor vi filmet en god del og snille Hilde har laget en liten snutt til oss. Her er vi, synes det er så gøy å se at det faktisk saft i stegene til Thea selv om jeg opplever at hun går litt sakte og bare elsker Pernilles forbein og logre-hale på slutten der:-) Fin fin trening altså og mange nye trenings-tanker popper opp:-)
Gleden over at Thea enda holder seg frisk og sprek i alder over 12 år (faktisk snart 12,5) kan nesten ikke beskrives. Hun er med på alle turer og er i full trening. Har lenge tenkt på at hun skal trappe ned men har konkludert med at det er det verste jeg kan finne på å gjøre mot mitt elskede lille hjerte. For det hun vil mest (etter det å spise mat da) er å få være med og få være med å trene. Så det skal hun få lov til så lenge hun vil og klarer det. Drømmer om at det skal vi gjøre i flere år framover.
Her er hun lille jenta, mat inni tunnelen så da hoppet hun lett oppi 🙂
Fra ei fellestrening, vi sjekker utholdenheten – går som en velsmurt liten traktor 🙂
I dag har Emma og jeg vært å trent på bana for første gang i år. Det var en veldig koselig dag med masse fine hunder og hundefolk:-) Slike dager vil vi gjerne ha flere av altså:-) Thea syntes nok at det var litt varmt men jobbet veldig fint. Det er veldig rart å tenke på at hun snart er hele 12 år.
Pernille var veldig berørt over at det var så mange fremmende hunder og måtte bruke litt tid på å tø opp. Skulle ønske hun syntes at det var lettere i slike situasjoner – særskilt når vi er på «hjemmebane» men det er tydeligvis ikke helt lett å senke skuldrene i alle miljøer. Tenker jeg må bare senke kriteriene for hva hun skal prestere når det er vanskelig miljø, hadde jeg bare vært flinkere til å skjønne når hun mener det er litt uggent:-) Men hun kom seg etterhvert når hun hadde fått litt oversikt. Her er noen bilder fra i dag:-)
Koser meg så skrekkelig med å gå et online FVF kurs for tiden. Det er så fint å få servert trenings-tips og teori sånn rett hjem i godstolen:-) Forsøker å finne tid til å lese litt hver kveld og skrive kriterie-planer så jeg klarer å prøve det ut i praksis.
I dag har vi vært nede å trent «planken», målet er å lære de kropps kontroll på en planke. Øvelsen går ut på å lære hunden å jobbe parallelt med alle fire poter og på kjøpet få fine sidesteg forflytninger. I rally har vi et skilt 217 som er sitt-sidesteg høyre-sitt som jeg håper blir å se berre lekkert ut etter dette 🙂 (så lekkert det kan bli med huinngamle stuttbeinte Cairn Terriere da:-)) Dog litt usikker hvordan jeg får det til når de er på høyre side enda:-)
Til helga skal Gry og Hector til Tromsø å gå AG og AG hopp. Vi har dessverre ikke de beste trenings-fasilitetene, særskilt ikke for Gry og Hector som går AG. Men de har jobbet på som helter med det som er mulig å få til i vårt lille lokale. Denne helgen blir det debyen i klasse 2 i AG Hopp så det blir veldig spennende for de å teste ut klasse 2 baner:-)
I AG har de enda en del igjen før feltene sitter slik Gry ser for seg, så der blir de nok måtte ta noen ta-det-litt-lugnt på felthinderne. Det som er bra er at de får komme seg ut å prøvd hele baner og få litt status på hvor er man nå liksom. Etter slike helger så er man jo ofte også full av nye trenings ideer. Kjempebra at vi nå i nord også har mulighet til å konkurrere litt vinterstid. Gleder meg veldig til å få statusoppdatering fra de ila helgen. TVI TVI søtinga!!! 🙂
Hilde og jeg har forsøkt å holde stø kurs i Rally og sikter mot elite klassen. Blir faktisk svett av å bare skrive det, men dit skal vi altså. I alle fall på sikt. Jeg kjenner så på at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvordan man på en god måte strekker strikken. Elsker mest av alt å trene små momenter og få belønnet masse. Er ei heller flink til å trene med skilt ute, det er som om det er steike umulig å ta ut noen skilt og faktisk trene på å gå baner. Det til tross for at jeg har skrevet det i klartekst i planene mine:-) Men skal skjerpe meg å lage små baner av og til. Vi planlegger å dra til Tromsø i februar å gå, prøver å si det blir gøy men kjenner som oftest skrekk og gru 🙂 Harstad utgikk dessverre pga løpetid, dvs jeg trodde løpetiden ville være til i dag men det virker som om begge nå er godt ferdige for denne gang:-) (Man vil jo ikke lage surr for gutta som skal gå konkurranser så like greit å være på den sikre siden:-))
Her er noen snutter fra i dag, det går framover men det er også masse trening som gjenstår. Kanskje likegreit det, det er jo det vi elsker å holde på med om ettermiddagene – se bare på de to små halene 🙂
