I dag har Emma og jeg vært å trent på bana for første gang i år. Det var en veldig koselig dag med masse fine hunder og hundefolk:-) Slike dager vil vi gjerne ha flere av altså:-) Thea syntes nok at det var litt varmt men jobbet veldig fint. Det er veldig rart å tenke på at hun snart er hele 12 år.
Pernille var veldig berørt over at det var så mange fremmende hunder og måtte bruke litt tid på å tø opp. Skulle ønske hun syntes at det var lettere i slike situasjoner – særskilt når vi er på «hjemmebane» men det er tydeligvis ikke helt lett å senke skuldrene i alle miljøer. Tenker jeg må bare senke kriteriene for hva hun skal prestere når det er vanskelig miljø, hadde jeg bare vært flinkere til å skjønne når hun mener det er litt uggent:-) Men hun kom seg etterhvert når hun hadde fått litt oversikt. Her er noen bilder fra i dag:-)
Koser meg så skrekkelig med å gå et online FVF kurs for tiden. Det er så fint å få servert trenings-tips og teori sånn rett hjem i godstolen:-) Forsøker å finne tid til å lese litt hver kveld og skrive kriterie-planer så jeg klarer å prøve det ut i praksis.
I dag har vi vært nede å trent «planken», målet er å lære de kropps kontroll på en planke. Øvelsen går ut på å lære hunden å jobbe parallelt med alle fire poter og på kjøpet få fine sidesteg forflytninger. I rally har vi et skilt 217 som er sitt-sidesteg høyre-sitt som jeg håper blir å se berre lekkert ut etter dette 🙂 (så lekkert det kan bli med huinngamle stuttbeinte Cairn Terriere da:-)) Dog litt usikker hvordan jeg får det til når de er på høyre side enda:-)
Til helga skal Gry og Hector til Tromsø å gå AG og AG hopp. Vi har dessverre ikke de beste trenings-fasilitetene, særskilt ikke for Gry og Hector som går AG. Men de har jobbet på som helter med det som er mulig å få til i vårt lille lokale. Denne helgen blir det debyen i klasse 2 i AG Hopp så det blir veldig spennende for de å teste ut klasse 2 baner:-)
I AG har de enda en del igjen før feltene sitter slik Gry ser for seg, så der blir de nok måtte ta noen ta-det-litt-lugnt på felthinderne. Det som er bra er at de får komme seg ut å prøvd hele baner og få litt status på hvor er man nå liksom. Etter slike helger så er man jo ofte også full av nye trenings ideer. Kjempebra at vi nå i nord også har mulighet til å konkurrere litt vinterstid. Gleder meg veldig til å få statusoppdatering fra de ila helgen. TVI TVI søtinga!!! 🙂
Hilde og jeg har forsøkt å holde stø kurs i Rally og sikter mot elite klassen. Blir faktisk svett av å bare skrive det, men dit skal vi altså. I alle fall på sikt. Jeg kjenner så på at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvordan man på en god måte strekker strikken. Elsker mest av alt å trene små momenter og få belønnet masse. Er ei heller flink til å trene med skilt ute, det er som om det er steike umulig å ta ut noen skilt og faktisk trene på å gå baner. Det til tross for at jeg har skrevet det i klartekst i planene mine:-) Men skal skjerpe meg å lage små baner av og til. Vi planlegger å dra til Tromsø i februar å gå, prøver å si det blir gøy men kjenner som oftest skrekk og gru 🙂 Harstad utgikk dessverre pga løpetid, dvs jeg trodde løpetiden ville være til i dag men det virker som om begge nå er godt ferdige for denne gang:-) (Man vil jo ikke lage surr for gutta som skal gå konkurranser så like greit å være på den sikre siden:-))
Her er noen snutter fra i dag, det går framover men det er også masse trening som gjenstår. Kanskje likegreit det, det er jo det vi elsker å holde på med om ettermiddagene – se bare på de to små halene 🙂
Vi har til tross for det helsikkes dårlige været trent blodspor som gale. Kanskje ikke helt så ille da, men tenkte et øyeblikk å melde på Hector og Ollie til Bardu Hund sin prøve. Sprøtt særskilt for ingen av de har fått nok trening eller erfaring her. Det er naturligvis ikke en fordel at Ollie faktisk befinner seg i Oslo, mora kan sikkert fortelle henne litt- men hun bør jo få trent litt sjøl også sikkert:-)
Skal fortsette å trene alle sammen, det er for det første fin trim for meg å måtte legge de ut – men alle sammen elsker jo å få gå spor. Klarer ikke å si til Thea at hun er så gammel at hun ikke får være med, tenk om noen kom å sa det til meg?! Usj! Kanskje får vi til at Ollie og Hector får gå en bevegelig prøve senere i år.
Her er ett av sporene til Pernille når det enda var deilig å gå. Det er rimelig rett fram, omtrentlig 17 timer gammel og med et opphold på ca 10 meter.
Pernille fikk også gå litt bane samme dagen som Thea, men må innrømme at jeg savner musikken på hennes filmer:-) Etter trening var jeg ikke så fornøyd, hadde en følelse av «alt» gikk galt. Men etter å ha sett film så ser jeg at det er jo masse fine lyspunkter å finne. Særskilt liker jeg å se Pernilles hale, logrende og står sågar rett ut i liggen. Hva mer kan man ønske seg? 🙂
Har reflektert litt over følelsen og tenker at en av grunnene var at jeg forsøkte å gjøre ting hvor grunntreningen mangler. Feks det å gå FVF på høyre side, vi har jo ikke startet å trene på det så hvorfor forsøke å gå en bane da? Det vil jo bare være til forvirring og vond magefølelse. De to små snuttene der ble slettet – trene først, banetrening etterpå og det basta bom!:-)
Selv om jeg liker mest av alt å trene nye momenter så ser jeg at vi bør trene små baner mer. Man oppdager alltid noe man ikke har tenkt eller trent på. Feks å kalle inn hunden etter kjegla, har kun trent sende ut 🙂 I en reell bane så vil man jo måtte finne tilbake til hverandre og det må vi jo å ha prøvd ut før vi går en konkurranse. Skrekkelig innlysende når man går i en bane, men i moment-treningen så har fokus vært på å få hundene ut og i rett posisjon med kjegla. Det er som om jeg ikke ser ting klart før veggen (i dette tilfellet skiltene) står det. Ja ja, prøve først, skjønne etterpå tydeligvis 🙂
Vi har måtte pusle litt hjemme ettersom Pernille har hatt løpetid. Ettersom det er litt lite plass så ble det til at vi startet med å bevege seg i «feil» retning på boksen. Kunne formelig høre de sa «wtf er dette for noe jåss». Men etter noen godbiter så begynte de så smått å skjønne hva jeg ville. Opplevde at det gikk sakte framover, men skam til den som gir seg. Etter et par dager senere (de fikk bare et par kort økter hver pr dag) så kunne vi bytte ut boksen til Bindalsboka – og så til en gammel sangbok fra skola:-)
På dag 4 med trening var vi nede på et lite papir, men tok jeg det bort så sa de begge «ka farsken mene du!!» 🙂 Det måtte bli et par små-økter til hvor jeg hadde papiret sporadisk framme før vi startet å se litt flyt på det. Så nå er de blitt veldig flink til å bevege rompa selv på høyre side og vi svinger til høyre – gitt at vi er hjemme. Så nå er det bare å fortsette å generalisere adferden og sette den sammen med flere momenter. Det fine for meg i denne pusletreningen var å se at man alltid kan stole på prosessen, trener man så vil det gå framover. Noen ganger lekende lett, andre ganger i slow motion.
We did it assa! Selv om vi synes det er helt teit at vi skal være på høyresiden sånn helt ut av det blå:-)
Thea har trent litt høyreføring og kan også vende til venstre med meg. Det er jo en enkel greie om man har prøvd litt. Men når jeg forsøkte med Pernille som ikke har noe bilde av å være på den siden i fvf så må vi trene for hun smetter bak og kommer seg til «rett-sia» 🙂 Det er liksom itjnå som kommer av seg sjøl 🙂
Liten snutt av Thea, takk til Helle som har filmet:-)
Etter mye jobbing på hytta og på selve jobben så var det fantastisk deilig å trene sammen med Hilde, Luka og Lotte i kveld. For Pernille var det AG momenter, her jobber vi med «Frem»
Her «plager» jeg henne med å prøve å springe ut til sidene og diverse andre rare ting i slalomen. Skulle egentlig springe mer ut på sidene og sende henne inn på litt vanskelige innganger så fuglene må vite hvordan det ble til alt det rare som jeg faktisk gjør. Men Pernille er flink, hun holder seg i slalomen til tross for muppet show ved siden av:-)
For søte snille Thea er en milepæl nådd, hun klarer å ta 12 pinner i slalomen. Enda skrekkelig skjørt, men det skal vi jobbe med mer:-)
Hilde er så lur, i går filmet hun status på jentene så nå har jeg fått litt sånn treningslyst. Thea får ha som mål å ta 12 pinner ila høsten fra «rett» vinkel og side (for ho) Hun bør også få til å tåle at jeg er på «feil» sia:-)
For Pernille så skal vi leke med «running contacts», status akkurat nå er at om vi tar det med ro så går hun hele bommen ned, men øker vi farta bare litt så hopp og sprett. Hun hadde fin løping i går når tunnellen lå rett etter det heller flate mønet, men når den ble flytta så vips – hopp i vei 🙂
Det første som bør skje er at jeg leser meg litt opp på dette, akkurat nå tuller vi bare med det og det er sikkert ikke strategisk på lang sikt:-)
Begge jentene er hjemme og med på turen er lille Ollie 🙂 Hadde lovet at jeg skulle legge blodspor til henne så vi kunne se om hun husker noe fra de få små-sporene hun gikk for et par år siden. Var litt bekymret for hadde lagt et 350 meter langt spor med to vinkler – og det har vært knallvarmt siden det ble lagt ut. Sporet hadde ligget i ca 20 timer og det var 24 varmegrader da vi skulle gå – og helsikkes med mygg 🙂
Stakkars Ollie pæste og så flere ganger opp mot Melissa for å si «kan du bidra litt her eller?!» men ingen hjelp å få så hun tok saken i egne labber. Hun jobbet rolig og stødig igjennom sporet. Jeg hadde ikke merket sporet med noe som helst så vi klarte å gå rett forbi skanken så vi måtte ta henne litt tilbake igjen når vi skjønte fadesen 🙂 Super-imponert over arbeidsviljen i solsteken og imponert over at hun skjønte hva hun skulle gjøre. Flinke jenter begge to! 🙂 Ollie ville helst ikke ha noe hjelp med å bære skatten hun hadde funnet tilbake til bilen, stolt som en høne:-)
