Helgen 26-28 juni så debuterte Per-Eirik og Kaiser i Rallylydighet klasse 1 i Ballangen. Det gikk jo sånn at det suste, og de fikk 1 premie (med direkte opprykk) og 3. plass både fredag (195p) og lørdag (193p) 
Søndagen så ble det dessverre disk (notat til oss; Ikke nødvendigvis lurt å gå lang fjelltur når man skal konkurrere dagen etter. Hunden blir jo også stiv å støl av og til.. :-D), men det var et nydelig løp med flott kontakt det og
Da er årets Cairn terriere kåret og lille trinne fantastiske Thea har fått tittelen Årets Rallylydighet Cairn, ikke verst det av en så voksen dame som hun er nå:-)
Ikke nok med det, Hector stikker av med Årets Agility Cairn! Stort grattis til både han og superraske og flinke handler Gry!:-)
Jeg liker å sette mål for hver sesong, men jeg er ikke like glad i å si de høyt:-) Har lurt litt på hvorfor og antakelig kommer det av at jeg ikke helt har trua på at vi får til det vi drømmer om. Men så har jeg jo lært at mål bygger på flere ting og en av tingene er det å kunne justere underveis. Å endre underveis evner jeg lett – får vi ikke til i år så er det jo alltids neste år. Her kommer våre hårete mål for sesongen:-)
Thea
Pernille
Mens Thea er stødig og forutsigbar når vi konkurrere så er Pernille motsatt. Det er aldri godt å vite hvilken Pernille jeg går inn med. I Harstad var hun spinnvill og gjøger og ikke enkel å holde samlet. Besynderlig nok klarer hun til tross for mange rare påfunn underveis å gå inn til premiering i Elite begge dager (177/173). Men det er ikke slik jeg drømmer om å gå (selv om hun er skrekkelig søt der hun driver på rare påfunn:-)) så her må jeg nok fundere litt på hva det er som gjør at hun blir så vimsete, hopp og sprett 🙂
Thea går i år inn i sitt 13 år men trener aktivt fremdeles og fikk således lov til å være med å gå Rally i Harstad nå i januar. Det er bare så synd at jeg roter det til når hun er så himla flink:-) Lørdag fikk jeg skikkelig sceneskrekk når vi skulle gå og Thea syntes sikkert at jeg var passelig kokko. Antakelig gjør jeg ikke som normalt når hun skal sitte foran for hun ser hele tiden usikkert på om det er det jeg virkelig mener. Med det så blir det litt for mange dobbel-kommandoer for at vi kan få fatt på den helsikkes siste pinnen 🙂 Thea ender opp som nummer 4 i klassen med 186 poeng.
Søndag er jeg mye mer rolig – i alle fall til jeg ser MÅL skiltet:-) Prøver å gå så rolig som Thea trenger og forsøker å ikke si noe selv om hun ikke er så rask av seg. Det går supert og har bare en dobbelt-kommando helt til jeg ser at jeg nesten i mål. På nest siste skilt så glemmer jeg å be henne sette seg og bare går på så vi skal få komme oss av «scenen» 🙂 Dermed sørger jeg for å kaste 198 poeng rett i ehm do og disken er et faktum:-) Er ikke annet å gjøre enn å være fornøyd med at jeg klarte å holde meg til planen på de aller fleste skiltene og Thea viser igjen at hun er både stødig og kan momentene – det er bare eier som må skjerpe seg:-)
Harald var nede å plukket opp Ollie i Oslo for julefeiring i Bardu allerede i November så vi har fått en liten måned å trene på. Veldig gøy å få jobbe med Ollie, hun kan ligge å slakke i sofaen i mange timer men når hun settes i arbeid så er det ikke noe å utsette på arbeidsmoralen der i gården:-) Hun har god fokus og god forståelse på å høre etter hva jeg sier.
Vi har i hovedsak jobbet med elite øvelsene «kjegla» og slalom, rett og slett fordi jeg synes det er morsomme øvelser å jobbe med. Vi burde ha jobbet med klasse 2 og 3 momentene men får håpe at hun snart kommer nordover igjen eller at jeg har noen dager i Oslo:-)
På slalomen så fortsatte vi der vi slapp sist gang, nemlig 4 pinner og utfordring av innganger. Før hun, Markus og Melissa dro nå i dag så var hun på 8 pinner + at hun mangler fremdeles en del forståelse på de ulike inngangene som er. Men veldig fornøyd med fremgangen hun har hatt. Liten superhund faktisk:-)
Kjegle øvelsen var veldig lett å få inn, det var bare noen runder «stå» på plattform så var det bare å sette kjegla foran å sende henne ut. Deretter ble plattform sporadisk byttet ut med target og til slutt ingenting. Det som gjenstår nå er å bygge forståelse for å se etter kjegla. Hun var superflink dersom hun viste hvor kjegla er, men vanskeligere dersom kjegla sto på andre plasser og det var andre mindre kjegler og skilt rundt.
Ettersom vi jobbet med utholdenhet og skilt-gåing ene dagen med de andre så fikk også hun gå banen. år jeg går så kjente jeg litt stress fordi jeg følte at hun var anderledes å gå med. Men lille bollen var superflink og kan tydeligvis jobbe litt lengre enn mora mener er akseptabelt:-)
Her er hun lille bestemor-ungen:-) Siste skiltet er 213, det kan hun ikke godt nok enda (burde naturligvis ha prioritert det) men hun veldig flink som jobber så lenge uten belønning.
Ps, litt tjukk og rund, Markus har fått beskjed om å bytte for og passe på at ikke alle gir henne mat under på jobb lunsjene:-)
Fokusområdet i det siste har vært å belønne artigere og differensiere belønningen etter hvor lenge de har jobbet. For Pernille så har dette vært party party:-) Opplever at hun har skjønt konseptet «bare hold ut det vil være verdt det!». Utfordringen ligger nå i at hun blir så gira at det kommer lyd (skal jo ikke være lett tydeligvis:-)) Og her mangler jeg jo erfaring på hva som er strategisk å gjøre. I denne filmen – fordi det skjer jo litt sånn når jeg ikke er helt forberedt (det burde jeg ha vært for jeg det har poppet opp i det siste) så velger jeg å gå litt ekstra FVF for å klare å belønne når hun er stille. Om det er rett eller galt aner jeg ikke så det er bare å starte fundere – igjen:-)
Gleden over at Thea enda holder seg frisk og sprek i alder over 12 år (faktisk snart 12,5) kan nesten ikke beskrives. Hun er med på alle turer og er i full trening. Har lenge tenkt på at hun skal trappe ned men har konkludert med at det er det verste jeg kan finne på å gjøre mot mitt elskede lille hjerte. For det hun vil mest (etter det å spise mat da) er å få være med og få være med å trene. Så det skal hun få lov til så lenge hun vil og klarer det. Drømmer om at det skal vi gjøre i flere år framover.
Her er hun lille jenta, mat inni tunnelen så da hoppet hun lett oppi 🙂
Fra ei fellestrening, vi sjekker utholdenheten – går som en velsmurt liten traktor 🙂
Ei helt fantastisk trivelig helg sammen med masse fine hunder og hundefolk er over. Det er så gøy å være vertskap til så fine ekvipasjer, mye jobb ja – men bare koselig:-) I år kunne vi i tillegg skilte med det fine været og det hele helgen! Bedre kan det altså ikke bli!:-)
Sånn resultatmessig så gikk det så her: Thea på 12 går steike SAKTE 🙂 men sikkert inn til 3 vinner lørdag og 4 plass søndag med 2 premie. Pernille var veldig berørt av å gå på hjemmebane så disker begge løpene. Vet ikke om det er fordi hun er skinndrektig og dermed føler at hun må passe på Skybert-valpene eller om det var andre ting som gjorde det vanskelig. Ringen var stor og fin så så ikke hva det eventuelt kunne være. Det var da ekstra koselig å høre at sønnen hadde blitt første vinner i AG med NAPP !😍
Det som er sikkert er at for Thea må jeg lære meg å gå i hennes tempo, hun hadde ikke en eneste repitisjon på begge løpene. Momentene sitter veldig godt og det er ekstremt sjelden at hun er miljøberørt, min lille trygge traktor altså:-) Det er kun dobbeltkommandoer – flere unødvendige fra meg fordi jeg blir så vill når hun er så steike rolig som gjør at hun ikke går til 1 premie. Hun får 185 og 188 i poeng, to skarve poeng fra 1 premien som vi drømmer om:-)
For Pernille er det flere momenter i Elite som vi må finpusse, de går ok når vi trener men i et så «tøft» miljø som hun mener prøver er så må de sitte slik at de går på automaten. Er spent på neste gang om det er Party Pernille som jeg går med eller om det er hun der «gosj-det-er-så-ekkelt-her-sjø-Pernille» jeg har med:-)
Her er noen bilder fra helga
I helga var vi i Ballangen for Rallyfest! Narvik Hundklubb hadde laget et supert arrangement med 60 påmeldte fredag og ca 80 lørdag og søndag. M.a.o. klubben med flest påmeldte her oppe i nord. Det er ikke så rart fordi de steller i stand masse kos og trivsel – well done til Narvik gjengen!:-)
Eneste som var litt kjedelig var at det var to ringer så jeg rakk ikke å få se løpene til Emma og Hilde – men fikk med meg ett av Wenches. Litt av greia å være på turne er jo å kunne heie på hverandre, men heldigvis så ble alt filmet og kunne sees etterpå – og vi var sammen all the time ellers:-)
I «min» ring mente begge mine (og flere) at det var en lukt som var skummel, Thea virket distre og ville ikke sette seg – Pernille var litt over the place så det ble disk på begge to. Men mange fine øyeblikk innimellom:-)
Ettersom jeg trodde at Thea kanskje kom i løp så var hun ikke påmeldt flere dager.
Lørdag går Pernille ett supert løp og ender faktisk opp på 4 plass men dog bare med 3 premie. Det flotte med løpet var at jeg bare i bobla for første gang!! Juhuuu endelig 🙂 Jeg klarte også å holde meg rolig når hun ble heit og klarte å stenge alt annet ute. Nummerlappen min siger ned underveis men putter den bare elegant ned i lomma som om jeg ikke har gjort annet i livet, ikke noe stress det liksom:-) Så godt å kjenne på at det går framover med min handling altså:-)
Pernille er heltent omtrent hele veien og det er områder der hun knurrer som en gressklipper og er helt spinnvill i øyan:-) Men hun tar kjegleøvelsen uten å nøle og det rett mot publikum, Dæven, thats my girl! Så fornøyd med bare den delen:-) Hun tar også øvelser som vi aldri har gjort før men har grunnferdighetene til. (Trodde jeg har sånn noenlunde kåll på elite øvelsene men det har jeg ikke, men tror kanskje vi har prøvd alle for første gang i helga:-))
Alle bilder er tatt av Beate Kathrine Henningsen, Tusen takk!!:-)
I etterkant så ser jeg at jeg ikke burde repetert en øvelse men heller bare «fisket» henne opp på rett sia. I Elite ser det ut til at man trekkes 3 for repetisjon + 10 poeng i høyt trekk – så nå har jeg lært det:-) Må også lære meg å «time» slike bytter så hun slipper å springe på skiltene. Må bare erkjenne at vi ikke stiller godt nok forberedt til å starte i Elite. Det er mange skilt jeg ikke har trent på og det lille vi har trent på høyreføring er ikke nok for å berge oss igjennom alle variantene vi kan få. For meg var det sågar vanskelig å bare klare å gå besiktelsen korrekt, man bør da klare å ha stålkontroll på hvor man har hunden til enhver tid selv om den ikke er med å går besiktelse.
Her er PartyPernille, også berørt av duften lørdag men det virker som om dersom hun er i rett «arousel» så betyr lukta mindre. Ser det samme når det kommer til feks direkte dekk, er hun gira og galen så klasker hun ned, er hun berørt så kan det fint helt andre ting skje:-)