Her er Milo, kongen på haugen! 🙂 I alle fall nesten, her er han så forfjamsa over at han ikke kan ha kjøttbeinet i sofaen at han nesten ikke kan spise det 🙂 Han skal være veldig glad for at søstra ikke er der for da hadde han antakelig ikke sett mer av det kjøttbeinet 🙂
Lille-valpen Milo er snart en voksen kar, rart i grunn så fort tia har gått 😛
Tenk at C-kullet nå er å anse som voksne hunder – hvor ble tiden av? Er så stolt av hele denne rakkargjengen og de fine familien deres. Gratulere med dagen Milo, Truls, Lillebror, Hector og Miss Ollie!
Få med dere starten til Hector, her har vi lyst til å komme igang assa 🙂
I helga arrangerte Bardu Hund agility kurs med Tonje Sollid Johansen og fy fader for flink instruktør! Jeg digger den dama der assa, strukturert, konstruktiv, effektiv, artig og veldig dyktig! Hun torde å gi alle på kurset øvelser og utfordringer langt over det vi selv torde tro var mulig på en helg – og det med stor suksess. Det var jenta si det 🙂
Jeg sliter litt med med at agility moves motorikken ikke helt sitter i ryggraden, men nå har jeg altså forsøkt både foranbytte, blindbytte og ehm «treadle» (ikke helt sikker på at det er det det heter altså, men det får å være en seint en søndag kveld :-)) Jeg vet at «blindbytte» for enkelte er fy fy, men syntes selv at det føltes fint, men nå prøvde sikkert jeg enkleste sort da 🙂 Pernille er superflink, men tror kanskje hun drømmer om en litt mer strukturert team-venninne så skal forsøke å bli bedre og klokere framover 🙂
Gry og Hector var med på kurset og imponerte stort med de megastore framskrittene de tok. Jeg tror i grunn ikke de har vært å trent mer en 4 ganger AG og så «ruler» de som pokker på kurs. Hector som jeg alltid har syntes har vært hakket for rolig og snill kar har masse motor og arbeidslyst når Gry byr på baller og drakamp-lek. Fokusert og en helsikes fart i guten, bestemorshjerte ble varmt og stolt 🙂 Det funker litt for han som med Pernille, klarer Gry og jeg å gjøre rett så tar de lett som en fjert! 🙂
Søteste Milo nyter livet og den gryende våren 🙂 Det er i alle fall litt vår nede ved fjæra, Milo er overlykkelig og høres litt ut som en gryntende veps rundt i lyngen. Smittsom glede:)
Milo på fjellet i påska 🙂
Litt rar kosestil når en bare lar seg skli ned fra sofaryggen og ned på mor sitt fang 🙂
Å milde moses for en deilig påske vi har hatt! Med begge ungene, Ollie og Markus på besøk hele tiden så har det gått i kortspill, mat, kos, fliring og skiturer i deilig vær. Bedre kan man vel ikke ha det? 🙂
Mor og barn 🙂
Ettersom Thea blir 9 år denne sommeren så tok vi med pulk når vi forsøkte å gå litt lengre turer. Hun satt ikke så lenge men tror hun syntes det var fint å få tint føtterne. Så nå skal det investeres i potesokker så de slipper det.
I pausen så satt vi Ollie og Pernille opp i pulken og surret igjen så de måtte sitte litt i ro for å få tint føtter de med. De satt besynderlig rolige begge to 🙂
Pernille har aldri frivillig hoppe opp i kjelken, men ser hun Harald komme på scootern så hopper hun fort opp bak han. Hun elsker å sitte der å se, både når vi kjører og når den stå stille. Om de får sitte på scootern så sitter hun som oftest bakerst, men her får hun sitte fremst – og nyter det 🙂
Vi jentene gikk på ski til fiskeløselva eller hva den nå heter 🙂 og satte bare Thea og Pernille opp på scootersetet (Harald og Markus hadde kjørt inn) og der satt de som prestepiker. Stakkars lille Ollie måtte varmes, ikke vant til sånn kaldvær byfrøkna vår 🙂
Fikk også nappet bestemorsungen en god del, hun så i grunn litt ut som en slik liten gatemix da hun ankom bygda 🙂 Hun har like lettstelt pels som mor si, men litt dårlig hodehår for tiden så Markus og Melissa har fått beskjed om å nappe litt hår hver tredje uke. Veldig flink på bordet, syntes det var fint å stå ute å se og naturligvis eta litt snop 🙂
Byjenta ble trøtt av alle skiturene, bestefar også 🙂 Og ho tigg ikkje nokka assa 🙂
Så slitsomt hos ho bestemor assa 🙂
Theas aller første selfie! 🙂
Ollie har også fått prøve seg med AG – og hun digget det hun med 🙂
Det er så artig å se bilder av Sunny og Lillebror for til tider så ser det faktisk ut som om Lillebror faktisk er Sunny`s ekte lillebror 🙂
Det har vært triste dager for oss og da er det ekstra godt å få se bilder og artige snutter av små rakkarunger. Her er Milo, se korr søt han er på teppet! Er med å trene Yoga kan skjønne!! Og så dum en mamma som ikke vil gå å legge seg men heller se på tv hele kvelden! ikke noe annet å gjøre en å legge seg ned å vente på plassen sin altså, mumle mumle:-)
Og som alltid velfrisert herremann! 🙂 Må skjerpe meg for mine ser lett ut som noen lurver i forhold til Milo. Noen tar bare alt lekende lett, klikk til Linda! 🙂 (og det er noe i det der blikket jeg kjenner igjen assa:-))
Her er Hector som gjør sånn typisk Pernille ting. Kommer spankulerende etter sofaryggen som om de er katter og gir veldig intime kyss og kos sånn helt uten grunn 🙂
Og lille Miss Ollie og Melissa som trener sammen, det varmer bestemorshjerte det 🙂
Som noen av dere sikkert har sett så har alle hundene sin egen lille side, nemlig «i hverdagen» – og i dag kom teksten til Ollie sin side. Selvsagt skrevet av mannen i hennes liv 🙂 Siden blir opprettet straks altså! <3
Ollie i hverdagen Ollie er en herlig liten særing.Først og fremst har hun blitt en svært tilpasningsdyktig hund som gir mer enn hun krever. Fra hun var liten har hun blitt med overalt- på fritiden og på jobb. Ettersom hun er oppvokst i by og litt på landet som valp, tror vi hun har fått mye av det beste fra begge verdener. De sosiale ferdighetene av å møte mange andre hunder og mennesker daglig, samt teftem og utholdenheten man får av turmulighetene i skogen. Hun ble tidlig kjent med å ta buss,trikk, t- bane, fly – og å kreve sin egen plass langs travle gater.
På samme tid har hun rukket å fått oppleve mange turer i skog og mark hvor hun har fått leve ut sitt alter ego som turbo- villbass. Til daglig er hun på en evig matjakt som hun ofte lykkes med, ettersom det er utrolig enkelt å finne alt fra baguetter til burgere rundt omkring på veien ned til jobb og ikke minst på kontoret.
Hun sover stort sett hele arbeidsdagen, bortsett fra lunsjtidene (hvor hennes offisielle arbeidstid starter; ofte i form av tøffe arbeidsoppgaver som;dådyrøyne, små klynk, oppgitte pust, dansing og logring). Heldigvis har hun en fantastisk evne til å skifte gir etter hva situasjonen krever. Når man skal ta det rolig er hun rolig, men om man vil herje er hun allerede i gang før du har rukket å si det. Dette kombinert med en ufattelig partyblære gjør henne lekende lett å ha rundt seg.
I all form for trening er hun veldig kvikk. Hun plukker lett opp nye triks i løpet av en kort økt dersom godbitene smaker riktig eller ballen blir kastet høyt nok. Vi tror hun kan gjøre det bra i de fleste grener, kanskje spesielt agility, da hun er svært glad i alt som inneholder hopping,løping og tempo. Sukkerbaby Vaniljestjerne, som hun selv kaller seg, er i våre øyne den perfekte hunden og vi kunne ikke bedt om en bedre hund!
Her er et bilde av henne som valp, takk og lov at hodet har vokset inn i ørene 🙂 (så lik sin mamma i blikket – og minst to av brødrene 🙂
