Dagene har gått så himla fort den siste tiden og har nok prioritert litt hjemme-familie-besøk-gåtur-ryddeaktig den siste tiden. Men er bare nødt å få lagt ut noen bilder fra treningsrekrutten som PerEirik, Kalle, Maja, Thea og jeg var med på for et par uker siden 🙂 Det var en veldig artig erfaring – i alle fall etterpå. Først ut av «Dogdiggershundene» var Maja og under første øvelse «enkeltdekk» så kunne jeg kjenne knærne hoppe opp og ned som gale – var faktisk så nervøs og stressa at jeg ikke helt viste hvor jeg var eller hvor jeg skulle. Men Maja viste seg fra sin aller beste side og sa helt tydlig at «selv om jeg har en kokko eier så gjør jeg det som jeg har blitt belønnet for 🙂 » Flinke Maja min! Under hele Lineføringsøvelsen så kunne jeg se at Majas flagrende forlabber opp ned med høye kneløft. Mon tro om Maja tror at «hvis Tone er nervøs, så skal vi gå med showsteg» ? Ikke vet jeg, men hun gikk i alle fall som en svært godt trent dressurhest 🙂

Fotograf: Gro Presthus

Vi fikk hederlige poeng i alle øvelsene utenom «hopp over hinder». Der hadde jeg naturligvis rotet det til med å torsdagen før drive å slepe hinderet etter meg mens jeg leide Maja. Så når vi kom fram til hinderet så stoppet hun logrende og så opp på meg med skøyeraktige øyer 🙂 Hun hadde nok en klar forventing om at hinderet kunne begynne å flytte på seg igjen og det var bare å ta det hele med et smil 🙂 Var også så lykkelig av å få komme meg ut av ringen at jeg hadde jubelstemning uansett 🙂 Desverre så var jeg så gal og stresset så har bare dette bildet av Maja, men håper å få noen flere av Stian og Siv (hint hint :-))

Nestemann ut var Thea. Under enkeltdekken så satt hun seg opp og la seg ned et par ganger og så på meg med øyner som sa » du glemte å gi meg en pølsebit før du gikk assa» 🙂 Er egentlig svært imponert over hvor flinke begge hundene var å jobbe så lenge uten å bli belønnet. Det er de definitivt ikke vant til, så skjønner godt at Thea hadde «du assa» blikket sitt i meg under hele enkeltdekken. Lineføring – som jeg faktisk har trent en del med Thea på ga full pott! Fikk faktisk også skryt av GunnAnita dommer etter konkurranseslutt.

Alle bilder av Thea er tatt av Yvonne Andreassen, faktisk min faste fotograf assa 🙂 Her fra enkeltdekk øvelsen.

Lite søte Thea, jobber som en kar:-) Det som er litt komisk er at av alle de ca 30 bildene Yvonne sendte så fant jeg ingen bilder under lineføringen av Thea hvor hun ikke har full kontakt. Så enten har Yvonne vært søt å fjernet de – eller så var Thea et råskinn under hele øvelsen 🙂

Her ser dere et typisk fører feil, jeg får springmarsj beskjed og springer dvs legger på flekkings slik at Thea må galloppere som en gal 🙂 Milde moses! Det er ikke alltid så lett å bytte hund, spesielt når det er slik størrelsesforskjell som jeg har på mine to. Men Thea er med hun, med flott kontakt:-)

Hopp over hinder øvelsen er faktisk en øvelse jeg vil våge å påstå at små hunder er en stor fordel, de er små korte i beina at man ikke trenger å være bekymret for at de bykser langt avgårde – de kommer liksom helt perfekt inn og går pent fot igjen.

Sisteman ut var Kalle og PerEirik og han skal få skrive selv – men vil bare si at jeg aldri har sett Kalle og PEK gått en så bra lineføring før. Dette er gutten som vet når det virkelig gjelder! Kalle var kjempeflink og var så spent på om han ville være like flink hele øvelsen ut – og det var han! Både PerEirik og jeg har ikke jobbet så mye med det å la de jobbe mer for mindre så her vil jeg bare si «Well done» og la bildet tale for seg selv 🙂

Fotograf er Gro.

Erfaringer jeg skal ta med meg videre er følgende: Det er bare tull å stresstrene tre dager før konkurransen, har man ikke trent på det så hjelper det ikke å prøve å rekke det på noen få kvelder rett før. Dommere er IKKE farlige, de verken biter, brøler eller spiser deg. Det er faktisk helt vanlige folk assa! 🙂 (Takk til Gunn Anita som tok det humoristisk når jeg ikke viste hvilken øvelse som var neste. Det til tross for at jeg hadde vært svært nøye med å «pugge» rekkefølgen etter råd fra Margareth på kurset i høst. Men inni hodet mitt så var alt bare kaos akkurat da) Man skal ikke slepe hinder etter seg OG leie en beardis samtidig. Man skal faktisk trene på at «nå er du flink» – belønning kommer snart. At Maja faktisk lar seg lekende lett belønnes av at jeg leker litt med henne – hun trenger ikke mat eller ball. Hun er m.a.o. i så måte en lett hund å konkurrere med. Thea derimot må jeg kokkelure litt på hvordan jeg får sagt at du er flink uten å kaste ball eller snop. Jeg må jobbe mye mer med selv for å få kontroll på «sceneskrekk nervene» mine – og skal heretter ikke springe å gjemme meg når jeg ser en scene, mikrofon, kamera eller en konkurransering – SÅ det SÅ 🙂