Ordinær blodsporsprøve på Senja :-)

I helga har Terrierjentene vært å gått ordinær blodsporsprøve på Senja. Det ble en helg med mye god læring på hva man skal og ikke bør gjøre når man følger et spor. Lørdag – i pessregn, valgte jeg å bryte begge to, mest av alt fordi jeg syntes alt ble skrekkelig skummelt og at jeg nødig ville lede dommer ut på ville veier (forbaska snill pike syndromet!:-)) Thea slo elegant inn på et ferskspor, og hun gikk det strålende (ikke bra at hun velger å bytte spor, men spore kan hun i alle fall )  Jeg så at hun gikk ulikt hva jeg var vant til, men skjønte ikke at det var ferskspor før jeg så de fine store hullene etter elgen og da hadde vi gått et bra stykke. Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe 🙂 Fikk nemlig med meg gode råd fra begge dommerne, blant annet at man skal bare gå til dommeren sier i fra og ha TILIT til hundene. En annen ting som dommer Eli tipset om og som Emma har sagt til meg mang en gang er dette med å være i ro når de runderer. Med Pernille fulgte jeg bare etter og så at vi hadde sjekket ut samme tua flere ganger. Hadde jeg bare flyttet meg litt etter litt over sporlinjen (vet ikke om man kan kalle den det da ) ville hun sikkert ha slått på igjen. Men klønefører meg gir ingen støtte til unge Pernille.

Lørdagskveld ble brukt til refleksjon og følgende strategi ble lagt.
Pkt 1: Det er ikke lov å pingle ut, gå til dommeren tar deg av. Alle har godt av en lang tur i skogen, uansett om det er skank i enden eller ikke 🙂

Pkt 2, Tørr å bakke litt tilbake om du blir usikker, det er ingen skam å snu. Ikke litt i alle fall

Pkt. 3. Når jentene runderer som helter så ikke spring som ei høne etter. Stå i ro og følg med hva som blir sjekket ut når.

Pkt 4. Følg med i terrenget.

Pkt. 5 Drit i å være nervøs 

Nå kan jeg ikke påstå at jeg fulgte strategien så bra som jeg visuelt hadde forestilt meg det, men terrier jentene hadde en klart bedre fører med seg ut på søndag enn på lørdag. Får starte først med Pernille og vi får i grunn et drømmespor i lett terreng. Vi roter, dvs jeg blir usikker rett etter sporstart så velger å forsikre meg om at vi ikke går feil vei med å bakke litt. Men når valget er tatt så går Pernille som en klokke foran meg. Hun går i fint tempo og uten nevneverdige problemer. Plutselig stopper hun helt opp og værer i lufta og der henger faken mæ (beklager bannskapet) skanken! 🙂 Rart å bli så glad for en skank i grunn.

For Thea sin blir det lang venting og veldig varmt. I sterk sol får vi lov å starte, og igjen synes jeg at vi er særdeles heldig med spor trekningen. Det er ikke så lett terreng som Pernille hadde, men dog mye bedre en Theas spor på dag 1. Er særdels nøye med at Thea må bruke god tid på sporstart. Hun starter å gå som en liten maskin og det føles velkjent og behagelig. Etter en stund så er vi ute å kjøre litt, jeg ser hun værer noe men uten rutine i ryggen så skjønner jeg ikke hva det er. Velger å stå i ro og følge med at jeg flytter meg bare litt og litt slik at vi får sjekket ut området vi sliter i. Etter ei lita stund så marsjerer Thea igjennom et velduftende sårleie som jeg mest av alt har lyst til rope ut om, men Emma har dressert meg bedre enn så, så sier det lavt og sindig. Å du salige lykke! Thea fortsetter veldig elegant et godt stykke til, men ser etterhvert at hun er preget av varmen. Blir et øyeblikk redd for at hun vil miste konsentarsjonen eller viljen til å holde ut, men min lille trinne blondine har arbeidsmoral så det holder 🙂 Det er en fin-fin følelse å finne skank nummer 2 for dagen!

Det ble lenge å vente på premieutdelingen, men det var vel verdt å vente på. En 1 premie på hver av jentene var akkurat det vi drømt om 🙂

MÅ skryte av Kristin og Davis som fikk 1 premie med HP, og var prøvens sammelagte beste ekvipajse! Jeg er helt sikker på at Kristin må være litt indianer for hun er helt rå til å få med seg detaljer som går meg hus forbi 🙂 Har foreslått at hun skal bytte bil til den som heter «Pathfinder» 🙂

GRATULERER! 🙂

Neste tur – Matberget!

Igår gikk turen til Sjupynten, og her er bilde av gjengen på toppen 🙂

Neste Labbetusstur blir torsdag 22 august kl 18:30 og da går vi til Matberget.

Adkomstvei: Parkering ved gården Kildal på Storbekkveien. Plass til ca 4 biler. Gå gjennom tunnelundergang under E6 og følg merking opp til skogkanten. Herfra går stien først på skrå opp og sørover i ca 150 m før den svinger nordover og går i relativt slak/jevn stigning på skrå opp og nordover i Alen.

Vanskegrad: Lett

Traseé: Turen følger sti merket av UL Freidig – ”Buveien Kildal-Rydningen.” Merkingen er i form av kutta (røde) veistikk. Matberget ligger på buveien mellom Kildal (Storbekkveien og Grenan) De gamle buveiene er stier/trakk som husdyr ble drevet til og fra utmarksbeite, i forbindelse med jakt og fiske og som turstier for øvrig. Kildal – Matberget – Skardbakken – Rydningen. Stien passerer følgende  bekker: Øybekken, Storbekken og Vetlbekken.

Mer om turen kan du lese på : http://telltur.no/arkiv/2250

Alle som har lyst til å bli med er velkommen 🙂

Klikkerintro!

Her er bilde av Janne-Guri med Silver og Camilla med Picasso – gutta boys var noen kjappinger til å få med seg nye ting. Begge to har skjønt at «klikk» betyr «Yes, det du gjorde no er rett og no kjem belønningen» 🙂 Veldig artige begge guttan og med sine flinke førere så kommer de til å få til å «klikke inn» hva det når skulle være. Utstillings-ståen er i alle fall godt i gang hos de begge 🙂

Gave var sponset fra Midt Troms Veterinærkontor, takk! 🙂

Snutter fra Leknes

Har endelig fått tid til å se litt på videosnuttene fra Lekens. Kjenner virkelig på at når jeg ser de så har jeg en veldig fokus på hva jeg gjør galt. Litt rart at man så lett får denne fokusen, når man i treningen sverger til på fokusere på det som er bra 🙂

Maja, Søndag

Thea, var kun påmeldt Chavalier Klubben

Maja, Lørdag – bare litt fra fellesdekken og FVF

 

Thea – flyvende ekorn?

For et par uker siden trente Melissa og Thea litt agility i hagen. Melissa ble veldig overrasket over hvor artig det var og ble veldig ivrig. Hennes favoritthund ble fort Thea ettersom hun følte Pernille ble for vill og rask – og Maja var alt for tett på. Når jeg satt å så på de så kan jeg ikke fri meg for at Thea i grunn ligne litt på et flygeekorn 🙂

Her er en liten snutt av de to søtingen «in action»

 

Leknes = supre LP forhold! :-)

I helga var vi sammen med Hilde, Leif, Brage, Helle, Annie, Jens, Frøya og Frida på Leknes – ja og så Lotte, Luna, Fibi, Maja, Thea og Pernille også naturligvis 🙂 Hilde og jeg hadde nemlig meldt oss på LP. Noe som virket som en fornuftig plan sånn tidlig i juni ettersom man har jo da såååå laaang tid å trene. Men ferien går som kjent fortere enn man liker 🙂 Det ble litt panikktrening de siste dagene, men på tur for vi 🙂

I nydelig vær så er Lofoten et veldig vakkert skue, på tur bortover så stoppet vi på Rødbergodden (synes det er så fint på der) og fikk luftet jentene. De fant masse fint å lukte på,  særskilt denne karen 🙂

Da vi kom fram fikk vi vite at LP og AG akkurat var besluttet å foregå innendørs. En kvart hall med veggen nede utgjorde en omtrent perfekt bane. Ikke at det gjorde noe som helst med Hildes og min sin sceneangst 🙂 Men vi koser oss lett med ost og kjeks kvelden før likevel 🙂

Vi var rimelig oppkavet og forvirret lørdag morgen og så nok ut som to hodeløse høner der vi surret med alt mulig. Etter erkjennelsen av at ingen av oss hadde klar plan for oppvarming så måtte Hilde og Lotte hoppe inn i ringen. Fin gjeng i klasse 1, skulle ha vært en startende til så 5 er jo i grunn ikke så verst.

Lotte ble veldig berørt at det hele så Hilde valgte etterhvert å bryte. Her er noen bilder fra FVF, de er så flotte sammen!

Lørdag hadde jeg bare meldt på Maja. Fant ut at hun var mest klar for klasse 2 og at jeg selv ikke ville takle å ha to hunder å gå med på samme dag.

Det blir litt rot før jeg kommer meg inn for hadde ikke tatt høyde for premieutdeling mellom klassene og tenkte at da kan jeg lufte Maja. Ser at hun vil noe mer enn å tisse og blir nødt til å vente til Majas sermoni rundt det å finne den riktige plassen for blyge gamle damer er over. Det med det resultat at jeg er ropt opp flere ganger,  men snille Hilde sørger for både litt underholding og at de venter på meg. Det blir rett inn og rett over ringbåndet og jeg var vill som pokkern. Men fine snille Maja har sett meg slik før og ter seg i grunn helt perfekt.

På fellesdekken får hun trekk for oppsitten, veldig slurvete av meg å ikke gjøre noe med det for dette har jeg jo vist det en god tid 🙂 Men den trivelig dommeren kommenterte også at det var veldig koslig å se Maja logre for hver person som kom fram rundt skilleveggen, han mente at hun trodde at «åh nå kommer`a endelig» 🙂

FVF husker jeg ikke så godt, vet at jeg bråstarter og må bli mye bedre på dette. Også noe jeg vet om, men som jeg har litt for lett å glemme når jeg blir nervøs. Det positive er at Maja gikk stort sett uten lyd (blir artig når jeg skal videoene om noen dager, kan jo være at jeg har fortrengt alt )

«Innkalling med stå «var mest bare komisk,  jeg kaller inn og Maja kommer i rolig trav og har dermed ikke problemer med å stoppe/stå 🙂 Heldigvis så gallopperer hun inn siste delen så avslutningen var litt penere enn starten.

Det er den helsikes ruta som feller oss på dag 1, hadde vi bare fått den bra til så hadde vi kunne hatt opprykket i lomma. Inne i mitt hode så har jeg bare trent springe rett fram – men Maja har tydeligvis hatt en skjult agenda 🙂 Hun trenger å se den – hvilket hun sliter litt med på avstand. Kanskje hun også burde ha fått briller? Det er bare å gå tilbake igjen å jobbe mer med øvelsen. Gleder meg faktisk!

Siste øvelsen viser også at vi har jobb å gjøre. Når vi endelig kommer til den så ser jeg at Maja omtrent himler med øyene som hun sier «avstanskommandering også!» Vi hangler oss igjennom, men her må jeg sørge for at de vet at dette er siste øvelse og dermed blir superivrige. Alt i alt er jeg fornøyd, jeg gjør mye rart men tror også at jeg nå klarer å noterer meg noen forbedringspunkter. Maja er ikke akkurat kjapp, men hun er uberørt og vi veksler disse fine blikkene mellom oss som gjør det trivelig å jobbe sammen.

  KLASSE 2 Karakter K Poeng
1 Fellesdekk 2 min med skjult 9,5 2 19
2 Fri ved fot 8 3 24
3 Dekk under marsj 8 2 16
4 Innkalling fra sitt med stå 7,5 2 15
5 Stå under marsj 7,5 1 7,5
6 Fremadsending med stå 0 2 0
7 Apportering 8,5 2 17
8 Fritt over hinder med sitt 9 2 18
9 Kontroll over hunden på avs 6 2 12
10 Helhet 8,5 2 17
        145,5
  Premie 2    
  Nr 2 i klassen Antall 2      

På ettermiddagen burde vi kanskje ha trent litt, men istedet blir det en runde i showringen i klassen «beste par», det var vi ikke 🙂 men koselig å at også Terrierjentene fikk litt ringtrening. Vi fikk også hilse på Majas pappa Morris. En veldig vakker herremann med den samme myke ustrålingen som Maja har. Han ble BIR og BIR Veteran. Og vant jaggu også gruppe 1, 11,5 år 🙂

Ute var været fantastisk og fint for alle pelsdottene å kunne ligge litt ute. Og når vi alle samler oss til god mat på kvelden så ble dette en megafin dag. Fine turkamerater alle i hopen! 🙂

Søndag var vi klare igjen. Det føltes mye bedre en dagen før, både den koselige atmosfæren «ringside» og den trivelig dommren i form av Arild Berntsen gjorde det. Denne tryggheten gjorde at jeg bestemte meg for at også Thea skulle få gå, i alle fall få ta fellesdekken. Hun var helt fjottat (bør ikke si slik men ho var det, spør bare Emma) 🙂 på de siste treningene, men tenker at når dommeren er så fin og faktisk påpeker at vi har betalt for å få være med så tenkte jeg at hun skal få en sjanse. Han sa forøvrig at alle måtte gå programmet ut for det var så fine premier her at bare det var god grunn nok 🙂

Maja –Denne dagen klarer vi ruta på et vis, og berger 5 poeng. Her var vi mer enn heldige 🙂 Men da roter jeg det til på «hopp over hinder» Jeg blir spurt om jeg er fornøyd med hinderet og sier ja men ser at det er i det høyeste laget til gamla mi. Men så vil man jo ikke plage folk heller. Nok en lærdom jeg putter i boksen min. Dommer var mildt sagt oppgitt av meg, så: Tørr å si i fra, de spør jo ikke uten grunn 🙂 Førerkløne! 🙂

Må også nevne apporten, Maja både starter og plukker opp fint. OG hun starter returen i gallopp, JIPPI! Det eneste er at hun har stø kurs mot der vi har avstandsbelønningskåla så må si «Maja». Hun endrer kurs og kommer inn til meg, men ikke så mye annet å gjøre enn å flire av ho, og notere at vi sikkert ikke har trent med avstandsbelønning på apporten. Ho er søt Maja min 🙂

 

Thea som jeg hadde bestemt å ikke gå med starter elegant med 10 på dekk med skjult fører. Hun fikk kun to godbiter før vi gikk inn. Hun kan ikke få så mye mer oppvarming for motoren varer ikke så lenge der i gården 🙂 Når vi går inn til FVF er min siste tanke «husk at du går med Cairn nå, og gå i hennes tempo» – men i det vi kommer inn så langer jeg ut. Ja ja, bedre fokus neste gang. Innkalling med stå gjør hun, bortsett fra at hun står noen få skritt unna meg, min lille luring 🙂 Når vi kommer til siste øvelse så har hun parkert helt, og jeg ber om at vi bare får vår fortjente smultring. Det artige er at når jeg skal gå ut og jeg forsøker å dra litt i båndet så vil hun ikke ut av liggen sin, har man fått nok så har man fått nok 🙂 Så for meg at jeg måtte enten bære eller slepe henne ut, men heldigvis finner hun ut at hun kan gå selv 🙂

Det som er artig med Thea er at det hun gjør, gjør hun veldig bra. Vi må bare bli enige om at antall øvelser og hvor man skal stå under innkallingen.

Hilde som får med seg noen råd på veien av dommer`n, tror jaggu han er puddeloppdretter 🙂 Veldig artig og veldig ryddig.

Her er Thea og Maja med helgas fangst. Ikke så mange poeng, men fine premier. Både gavekort på for, forsekk, tøff kaffekanne, Rosendahl lysestaker, kakefat, caps, håndduk, tror Leknes må være best på både premier og atmosfære 🙂 Vinner elite donerte bort sin store forsekk – så den tok vi med slik at Bardu Hund kan ha den som premie på Bardu Martna.

Vi avsluttet helga med Barn og Hund. Helle ville debutere i ringen hun med og sammen med Thea gjorde de en veldig søt og flott fremtoning. Helle har tydeligvis fått klikkertrening inn med frokostmelka for det var hun var veldig flink å belønne riktig, FLINKE JENTER 🙂

Litt skummelt å sitte vente, bra man da har en bror som kan markedsføre Coca Cola imens 🙂 Fine premier til de unge handlerne var det også, både rosett, to poser hundesnop og valgfri matboks.

 

Det var m.a.o en superduper helg for oss på Leknes. Nye bekjentskaper er gjort, massevis av nye erfaringer er høstet og ikke minst – veldig sosial og trivelig helg! Perfekt! 🙂

To fine fyrer!

I dag kjørte vi klikkerintro for to fabelaktige fine fyrer 🙂 Begge to supersosiale artige gutter som var veldig flinke til å følge med enda de bare er små «puppier» enda 🙂 Nesten litt skummet å møte slike hærlige valper, man får jo lyst på en selv 🙂 Her er Picasso og Silver 🙂