Julestri oppgaver på hjemmefronten gjør at det blir ekstra deilig å ta seg i treningøkt. Siden vi har fått lokaler så har Hilde og jeg snakket varmt om at vi alltid skal ha planer for hver økt og gjøre notater. Så langt har vi ikke kommet enda:-) Det blir litt sånn på sparket – og mest kos, masse jåss og moro. Så også i dag:-)
Det har vært en litt tøff høst. Sånn værmessig sett helt fantastisk deilig, men det har liksom vært noe hele tiden. Tok Thea og Pernille på en tidlig vaksinekontroll fordi Pernille hadde vært så slapp over en lengre periode. Tenkte at det måtte være skinndrektighet men det føltes ut som om det måtte være noe annet også ettersom hun var dårlig i magen og jeg fant en kul på ryggen.
Sjokket var da stort at det ble funnet en bitteliten kul i buk/i lende pupper på Thea. Hun som var gjøger og vill hadde jeg ikke forventet det skulle være noe med. Vi velger å ta affære med en gang til tross for at jeg var livredd for å legge en så gammel hund i narkose. Kul – eller kuler faktisk ble fjernet og sendt inn – og heldigvis fikk vi de gode nyhetene om at kulene var godartet. For en fantastisk beskjed å få.
Selv nyoperert var Thea i langt bedre form enn Pernille, som bare ble slappere. Etterhvert så blir det bare diare-dager og en dag der hun kaster opp alt hun får i seg. Hun er åpenbart kvalm for ville ikke ha mat, bare ligge i buret sitt. Har ikke lengre kåll på hvor mange ganger vi var eller ringte veterinær (stakkars de, maste i ett). Ble så ille at hun gikk ned nesten 2kg på veldig få dager. Veldig ekkelt at ingen av alle prøvene som ble gjort ikke ga noen svar på hva det var og bare måtte stå å se rakkarjenta bli tynnere og slappere. Ettersom symptomene kunne indikere tarm/magekreft så ble alle papirer oversendt til et annet veterinærkontor for å avtale endoskopi. De ber oss vente noen dager til, så fortsetter med å forsøke å lage skånekost som vi fikk henne til å spise litt av, zoolac, antepsin og imodium – og på de to tre dagene starter Pernille endelig å bli bedre. Hun bare sitter en morning i gangen der hun normalt spiser frokost og har øyner som sier «gi meg mat kjerring!» For en lykke! Fra hun begynte å få matlysten tilbake og fikk i seg litt og litt mat så har det gått sakte men sikkert framover, både med avføring og humøret. Avføringsprøvene som vi sendte inn, tok tid før vi fikk svar – viste at hun hadde et veldig høyt nivå av det jeg tror kalles «jordbakterier» (heter sikkert noe annet) hvilket kan gi slike symptomer men ikke nødvendigvis. Så hva som har feilet henne er ikke godt å si, men hun er i alle fall i storslag igjen nå.
Så med friske hunder og lokaler å trene innendørs i så har vi endelig startet å trene igjen. I tillegg har Ollie kommet nordover på juleferie så med tre hunder i hus så er det strategisk å la de jobbe litt så de sover søtt på sofaen om kveldene:-) Alle tre er supermotiverte, lykkelige og trøkker på. I dag når Ollie fikk starte så hylte Thea så inderlig og fortvilt at jeg måtte gå tilbake å se om hun hadde skadet seg eller noe – men hun var kun opprørt over at hun ikke fikk trene først:-) 13,5 år og lager full drama fordi hun ikke får ut å trene først, herre jerrimas assa:-)
Fikk denne søte snutten fra Hilde, takk! Så gøy med filmer, må få tatt en av PartyPernille også en dag for hun er som en liten villhest når hun får sin lille økt 🙂
ps, burde ikke ha så høyt hinder til Thea, pinnen skrår jo litt opp. Dårlig hundeeier assa
Det skjer at man ikke holder seg til planene man har satt seg for året og i år ble no et slikt år. Så når Thea leverte varene på Elite blodspor så var det ikke annet å gjøre enn å forsøke seg på fersksporsprøven også i håp om at Thea kan ta ett nytt championat i alder av hele 13 år:-) I dag fikk hun godkjent på prøven og vi kan – tror jeg i alle fall – søke om ny tittel når resultatene er oppdatert i DogWeb. Ikke verst av ei gammel røy! 🙂
Kritikken;
Hunden tar an å følger sporet på en meget god måte, sporet er ca 14 timer gammelt. Jobber godt og utnytter vind og vitring meget godt. Konsentrasjonen er særdeles god hele prøven.
Arbeider meget godt og samarbeid hund/fører er særdeles godt. En meget god ettersøksekvipasje.
8 poeng og Godkjent ettersøk.
Well done min elskede hund:-) Her med rosetten fra Bardu Hund blodsporsprøven:-)
I helga var vi på siste Rally-hund-og-tull-tur med Hilde og Leif. Det var som alltid veldig koselig. Hilde var litt nervøs for deby i klasse 2 med Luka men det var det ingen grunn til for Luka hadde full fokus og nydelig attitude begge dagene.
Lørdagens løp med Thea var litt rart, hun ville liksom ikke sette seg. Sto bare stødig og logret som faken:-) Det har skjedd før men ikke helt på samme viset. Jeg begynte å tenke på at hun kanskje hadde vondt noen plasser og var i grunn bekymret for min gamle hund. Artig var det at dommer under premieutdelingen sa at hun hadde hatt en stort blad i rompa 🙂 Å være kortbeint om høsten er ikke lett altså 🙂 Hun endte på 6 plass i klassen sin. Søndag gikk det bedre men måtte ta en repetisjon i tillegg til noen dk så det ble 3 vinner med den evinnelige blåsløyfa 🙂 Søt er hun da okke som:-)
Lørdagens løp med Pernille starter bra, men så blir hun var etter hun har ligget igjen. Det var en hund som hadde tisset i lende tunellen så det kan fint ha vært det som var årsaken. I et øyeblikk tenkte jeg at «uff nå er hun berørt, stakkars» og var på tur ned med henne – men en liten ehm faen slo ned i meg og tenkte «nu jævlor, no kjør vi!». Og Pernille responderte straks og kastet seg med i valsen med både sprut og glitre-øyer:-) Og vi går inn med akkurat 190 poeng og kunne endelig hanke inn vårt aller første CERT, så stas!:-) Vårt hårete mål for året er nådd i neste siste løp for sesongen:-)
Pernille gikk forøvrig like fyrrig og lekent søndagen – men banen var nok litt for vanskelig for eieren for vi fikk litt for mange trekk til 1 premie, men ender likevel opp som 3 vinner begge dagene. Lille superhunden!
Gjorde flere refleksjoner ila helga så er så motivert for vinterens trening, bedre kan det jo ikke bli. I tillegg så åpnet den veldig morsomme dommeren vi hadde øyene for hvor leken rallybanene kan være. Har aldri gått så artige baner som vi hadde i helga før, så gøy! (selv om det føltes ut som om 10 minutter besiktelse ble for kort:-))
Nu jævlor, no kjør vi på med trening hele vinteren!:-)
I helga så har jeg vært på oppdretter seminar med påfølgende styremøter. Det var en veldig trivelig og lærerik helg! Så bra at klubben klarte å arrangere dette, det er så fint både å møtes og lære av andre. Stor stas og utrolig koselig! Og stor stas er det å få Årets Rallylydighets Cairn 2019 og Årets Agility Cairn 2019 plakketene og diplomene!
STORT grattis til fantastiske Thea og Hector, juhuuu! 🙂
Hector og Gry trener også Rallylydighet og her er en artig snutt fra siste treningen vi var sammen på 🙂
Har vært noen dager ut-på-tur og besøkt mine kjæreste i Oslo – så fint å få se de alle igjen. En liten en hadde lagt på seg et kilo allerede og blitt lengre:-) Lille Ollie`s pels hadde vokset seg til og begynte å bli veldig fin. Trent litt fikk vi også 🙂 Men i alle fall, i posten hadde rosettene fra Sortland kommet. Langt i fra gode løp de to dagene men begge hundene fikk med seg hver sin rosett om ikke annet. Og så var det jo litt stas med å få første Elite klasse rosetten – det var bare så synd at det ikke sto klassene på disse rosettene:-) Farsken altså, det er jo ikke sikkert vi får en Elite rosett ever again liksom 🙂
Denne søndagen har vi vært å godt et ordinært blodspor i regi av Bardu Hund. En meget veloragnisert blodsporsprøve dag må sies, well done til klubben i mitt hjerte 🙂
Pernille var først ut og var i veldig fin modus, ikke sånn oppgira og galen som hun var på de to første elite-sporene vi forsøkte oss på. Når vi går til start så driver hun å spiser gress og er litt utypisk på start og jeg blir litt sånn ut-fintet av det. Når jeg i tillegg ser at vi starter med ferske elgspor i sporet så blir jeg helt perpleks og klarer ikke annet enn å gå etter Pernille mens jeg sier at «vi går etter elg». Satan jeg er et tullhau:-) Fantastiske Pernille vinkler av elg-tråkket selv og velger å ta blodsporet (har man ikke en fører som tar ansvar så må de jo bare gjøre det selv) Fra da av går hun veldig fint og jeg ser liksom leia vi skal rimelig klart. Men så ser jeg at vi er på tur mot en saueflokk og fra da av blir det bare rot. Rot fra min side vel og merke, Pernille er totalt uberørt av sauene:-) Det ender med at vi surrer oss bort og jeg skjemmes og gremmes over at jeg ikke bare stolte på hunden min. Shame on the handler!
Når jeg skal gå med Thea så holder jeg stilt og eneste jeg gjør er å passe på at lina ikke hekter seg i noe og holder øye med hvordan hun ter seg og hvor vi faktisk befinner oss hele tiden så jeg kan om det skulle være nødvendig hjelpe til dersom vi må gå litt tilbake. Men hun tusler sakte men sikkert fram til skanken. Kun en bitteliten stund der jeg er litt bekymret, men da er hun bare borte å spiser ett eller annet den lille luringen 🙂
Pernilles kritikk (æ skjemmes enda)
En flokk sauer i sporet. Hunden bryr seg ikke. Hundefører stresser og drar hunden tilbake. (sukk mitt hjerte assa)
Theas kritikk
Ekvipasjen går et særdeles godt spor. Er ca 10 m ute i vinkel men går rett inn på sporet igjen. Flott sporarbeid.
Thea får hele 94 poeng og blir 3 vinner – og har med det tatt andre nappet til det nye championatet. Skal vi gå for det så må vi kaste oss utpå en ferskspor-prøve. Så stolt over min gamle hund som fremdeles leverer langt over forventing – og skrekkelig dårlig samvittighet over å ødelegge for PartyPernille. Har lovet at jeg aldri skal gjøre det her igjen altså 🙂
I år fikk vi med oss Harstad og Artic Winner cup, det var så koselig stemning rundt ringen og veldig koselig å campe med Leif og Hilde. Mens Hilde og jeg var å gikk så rodde Leif og Harald som gale og fisket 🙂
Thea syntes at underlaget var veldig tungt å gå på for små-føttene og drev å jumpet seg igjennom:-) Særskilt det å rygge på dette underlaget viste seg å være utfordrende for mine kortbeinte jenter:-) Så her har vi et godt treningstips å følge opp faktisk. Har egentlig sett det før hjemme på plena der det er tett i tett med gress og litt sånn fyldig mose så burde i grunn ha fulgt det opp før:-)
Lørdagens hoppe-løp ender i 2 Vinner med 2 premiering av TheaBerthea:-) Det er pokker meg ikke verst at den gamle røya karrer seg opp på pallen igjen, 3 løp på rappen liksom:-)
Pernille sliter også litt med underlaget men dog ikke som Thea. Pernille sliter desverre mer med miljøet, tror at løpetid er rett rundt hjørnet. Ser på start at hun er usikker og må lukte litt på foten min slik som hun kan finne på å gjøre om hun mener at det er litt vanskelig. Hun er også litt sånn flosete med store svinger og lyst til å springe litt ut å se. Men – hun gjør en super innsats og jobber fint mesteparten av tiden hele veien inn. Dessverre så klarer vi ikke siste momentet, rygge fvf – men det får gå:-) Det er ikke så lenge siden hun ikke klarte å gjøre så masse bra når hun er berørt så opplever at det går sakte men sikkert framover 🙂
Søndag så gikk jeg roligere med Thea og da ble det ikke så hoppe-kaotisk og det føltes mye bedre. Når hun skal rygge i front så ender det i en sitt, hun så litt forfjamset ut så tror bare at de må få lære seg teknikken å rygge på et slikt underlag:-) Det ender med 4 plass i klassen selv med rompe-uhellet så var fornøyd med det:-)
Harstad er så flinke på arrangere (best i klassen tror jeg!:-) og kjører også sammenlagt cup. Thea fornekter seg ikke å ble 2 Vinner i Arctic Vinner i klasse 3 – så da fikk hun pall-plass likevel den lille luringen:-)
Søndagens elite-bane syntes jeg for første gang etter vi gikk opp i elite at vi burde kunne få til. Litt mye høyreføring for hvor mye vi har trent det – men ellers en logisk og luftig bane som burde passe oss helt fint. Men den gang ei:-) Vi starter med en vegring på slalomen og så legger hun seg ikke på ligg under marsj. Når rygg i front kommer så setter også hun ræva fast i gresset og sitter «bamse» – ikke noe annet enn å flire å gå ut og håpe på bedre lykke en annen gang 🙂
Har lenge tenkt at Thea ikke trenger å gå flere konkurranser men det har blitt til at jeg ikke klarer å annet enn å la henne være med. Gøy var no det for hun tar seg opp på pallen begge dagene:-)
Lørdagens løp så opplever jeg at hun er litt undrende når vi starter, titter litt rundt som om vi bare er ute å tusler en tur, men tegner seg på og går godt nok til å bli 3 vinner i klasse 3.
På søndagen er hun med fra start, begynner nesten å lure litt på om hun koblet inn start-rutinen jeg forsøker å etablere. Hun bruker å få med seg slike mønster hun godeste Thea 🙂
Viste at vi hadde gått en fint løp men ble veldig overrasket over at hun gikk helt til topp og sørget for at vi fikk med oss den flotteste premien 🙂 Så får det heller være at hun igjen får 2 premiering, det buret siklet jeg faktisk etter – tenk at vi fikk ett av de med oss hjem:-)
Well done lille blide Thea:-)
På Bardu Hund sin prøvehelg så blir det to deilige disker på Pernille, kanskje ikke akkurat lekker-disker men nesten i alle fall. Det er litt synd at jeg ikke har video av løpene for det hadde vært veldig gøy å se henne gå i ringen.
Merket allerede når jeg var å hentet Ollie og Thea til sine løp at Pernille var «on fire». Hun satt som en påle og så litt sånn smågal ut mens øyene sa «er det faen ikke min tur snart!» 🙂
Når jeg henter henne så går oppvarmingen som smurt, men i ringen så merker jeg fort at hun girer seg opp for mye å få med seg alt jeg sier og gjør:-)
Hun går med trøkk og attitude og det var så gøy å gå med henne selv om hun var i villeste laget. Det er veldig sjeldent jeg virkelig koser meg når vi er innenfor ring-båndene men nøt faktisk hvert sekund med både Ollie og Pernille. Så gøy når Pernille er så ivrig at hun glemmer miljøet rundt seg. Så får vi bare jobbe videre med å klare å utføre alle momenter selv om vi er i overkant gira:-)
Søndagen var det kjegla som felte oss, vår favoritt øvelse faktisk. Kjegla sto etter en «sti» av skilt og Pernille sprang som faken opp til et skilt og sto nydelig og skråsikker på at det måtte være rett:-) Artige fantastiske Pernille 🙂
