Trener igjen!:-)

Pernilles klo har helet seg fint og vi har så smått starte å trene igjen. Jeg var borte en uke i Oslo og kom tilbake til skrekkelig ivrige «jenter». Det er ingen tvil om at de var veldig fornøyd med at de skal få jobbe litt etter alt for lang hvile – heltente var de – i alle fall så heltente som gamle damer kan bli 🙂

For Thea sin del så driver vi å rydder opp i øvelsen som heter 213, jeg har på et tidspunkt gjort henne usikker. Hun kommer fint fram i front og sitt – men om hun ikke får belønning da så velger hun å rygge på neste «front+sitt». Det kan virke som om hun opplever at det ble feil å sette seg i front og heller tilbyr en rygg. Fint det for det trenger vi også – men bare ikke akkurat når vi skal ta 213:-) Ellers forsøker jeg å være tro til klasse 1,2 og 3 øvelser for Thea – men plutselig så koser vi oss med elite øvelser også:-)

For Pernille så har vi flere øvelser i elite som ikke er mengdetrent nok. Akkurat nå kjører 360 grader rundt (hun skal rundt meg) fra begge sider. Det går faktisk enklere fra høyresiden en jeg våget å tro på.

Ellers så er vi forsiktige av oss og følger Veterinærinstituttet og Mattilsynets anbefalinger. Håper de snart finner ut av dette. Drømmer fremdeles på at vi kan dra til Sortland, men vi får vente å se hva de konkluderer med på morgendagens møte.

Her er fra gårdagens trening

pernille og meg

Jaktprøver er gøy! :-)

I høst har jeg og Klara gått noen jaktprøver, og det anbefaler jeg lett alle med retriever å gjøre for det er gøy! 🙂 Helgen 10-11 august så startet vi i Narvik (eller, selve prøven var på tur opp Bjørnefjell, men arrangør var Narvik Hundeklubb) og her går hun til 3. premiering begge dager 🙂 Det var en flott arrangert prøve, å siden de hadde så mange påmeldte så var det to dommere som dømte den helgen. Lørdag dømte Torunn Sørbye BK og søndag så var det Anders Gustavsson(?).

Lørdagen startet ikke helt som jeg hadde ønsket. Vi starter med en vannmarkering og frøkna som egentlig går rett i vannet, bestemmer seg til å springe langs etter vannkanten før hun hopper i. Dette gjør at hun havner på ovansiden av dummyen, og uten noen lukt som hjelp så tar det litt tid før hun finner den. Men hun får jo i det minste vise at hun kan svømme 😛 Hun dropper dummyen rett forran meg ved avleveringen, så det hjalp jo heller ikke på da..

Neste er en landmarkering, og den henter hun inn fint. Så kommer vi til vannmarkering nr 2, og jeg tenker at denne gangen skal jeg være veldig tydelig, så sender henne både med apport og håndsriktning hvor hun skal. Likevel så velger hun å springe landeveien frem dit der kaster/skytter står, og det blir litt omstendig også denne gang. Dog litt kjappere å finne den, men dropper igjen (!!) dummyen ved mine føtter. Hmfr!

Siste landmarkeringen satser hun vilt avgårde på, og springer langt forbi den før samler seg litt, kommer tilbake dit den er og finner den. Avleveringer på land er heldigvis bra. I søket så starter hun også litt hardt, men husker etterhvert å slå på nesen slik at det blir bedre etterhvert. Totalt sett så klarer jeg ikke å finne den gode følelsen der og da på lørdagen (fortsatt irritert over vannmarkeringene :-P), men nå i etterkant så ser jeg jo at mye var bra, og er fornøyd med at hun går til en 3. premie.

Søndagen så går vi for svenske Anders Gustavsson. Hun avleverer alle i hånd denne gang (enda hun rister seg med dummyen i munnen..), så er fornøyd med både land og vannmarkeringene. Søksfeltet er relativt dypt + at vinden ligger i ryggen på meg, så hun må langt ut for å finne de ytterste, men det er vanskelig. Spesielt siden hun ser ut til å ha glemt nesen hjemme, og kun går på syn 🙂 Så blir mye tomspring før hun får hentet inn dummyene.. Likevel så er jeg fornøyd med 3. premien vi får, da jeg har en mye bedre følelse en etter lørdagens prøve 🙂

67946292_10157575359376383_7503945265028530176_n

Helgen etterpå så er det jaktprøve i Tromsø, så vi starter der og. Jeg som nettopp trådd over en fot, halter sakte frem men hva gjør vel det 🙂 Vi starter lørdagen med å knalle på første landmarkeringen (litt uoppmerksom Emma..), den andre går derimot bra. Vannmarkeringene og foten frem til de går også bra, men hun dropper (igjen) dummyene rett foran meg. Vi må få gjort noe med det altså.. Søket går treigt – det ligger ved vannet (jeg har vannet i ryggen) og Klara har veldig mye heller lyst til å jobbe på vannet enn i søket så må stoppe henne endel ganger. Det gjør at hun blir litt låg, men kommer no igang etterhvert og plukker inn 5 dummyer. Siden hun knallet på første landmarkeringen så ble det 0. premie 🙂

Søndagen så starter første markeringen på vann (hun dropper den fortsatt, som forventet siden det tydeligvis er det vi gjør for tiden), og så kommer det en landmarkering. Denne er opp en bakke, og hun klarer ikke å søke langt nok opp, uten holder seg i søket rundt skytteren. Så etterhvert så får jeg ropt henne inn, og vi går videre til neste. Også denne blir dessverre det samme – hun klarer ikke å gå langt nok opp, og når hun istedet begynner å gå ut i bredden så kommer vi så nært søksfeltet at jeg må blåse henne inn igjen. Uten noen landmarking inn, så blir det 0. premie i dag og. Søket gikk relativt bra, men hun sliter litt med å gå ut i dybden. Etterhvert så kommer hun seg ut og får hentet dummyene også her. Siste vannmarkeringen gikk bedre, da var den nesten (jeg kjente dummyen på fingrene assa :-P) i hånd, men ikke helt 🙂

Det er veldig gøy å gå jaktprøver, så det er bare å jobbe på videre! Hun gjør veldig mye bra, og det er nok bare mer rutine som må til for å få 1. premien. Vi gleder oss til neste års prøver 🙂

 

Usj og æsj og stakkars Pernille!

Fredag hadde vi pakket og var veldig klar for ny hærlig rallyhelg. Faktisk helgen jeg så mest fram til for det var laga sånn artig Artic Winner show og fest greier og alt mulig. Men den fredagen skjedde det som ikke skal skje. Pernille skadet to klør da hun skulle forte seg å hoppe over Thea og inn i bobilen. Man vil nemlig være med på tur og da venter man ikke på sin ehm tur altså:-) Så det ble en kveld sammen med en trivelig veterinær i Harstad i stedet for rallyprøve. Veldig ergerlig og ikke minst smertefullt for Pernille. Selv om vi var i Harstad så valgt vi å ikke dra opp på prøveområde ettersom hun var omtåket og trist etter behandlingen. Hun er usikker på noen hunder og kjente på at hun heller trengte å få mest mulig kjærlighet og ro når tingene ble som de ble. Så da ble det en litt annen type tur på oss, koselig det med.

Her er hun på søndag da vi kom hjem, veldig greit når hun hadde stor bandasje og jeg ikke trengte å tenke på at hun skulle finne på å slikke på klørne. Dog kan man overhodet IKKE tisse når foten er bandasjer eller har sokk med  pose på (djises hun kan være en drama-queen:-))

IMG_1449

Etter to dager skulle bandasje av. Hadde kjøpt en slik fin oppblåsbar ring men da klarte hun å slikke likevel så det måtte bli lampeskjerm. Hun brukte bare litt tid på å skjønne at navigering måtte gjøres litt annerledes 🙂 Så det går veldig greit å bruke. Verre med den sokken hun må bruke ute – har stått ute med en hund som nekter å røre seg, tryglet og bedt om at hun må gå bittelitt for å få tisse i alle fall 2 ganger i  døgnet.  Men inne uten sokk så herjer hun og vil leke som bare det. Så ha på sokk med bæsjepose på er tydligvis langt verre enn å ikke ha klokapsel på ei klo. My little drama-queen altså:-) Har etterhvert skjønt (om nå bare værgudene kan være med meg i dette) at dersom hun bare har sokken og jeg bruker bandasje rundt hele sokken så går det å gå. Please gi meg noen få dager med opphold til så er vi nok i mål:-)

Her er hun, mandag på hjemmekontor just in case liksom. Laget liggeplass på gulvet med flere puter – gikk bare lekkert:-)

IMG_1454

Nå er det bare å drømme om dette leger seg fort og greit og at vi får starte å gå turer (til og med Thea har vært vill inne disse dagene:-)) og ikke minst starte å trene igjen. Vi savner det hele gjengen (nå skal det sies at vi trener litt uansett, Pernille da bare med sitt og kontakt. Men hun trenger mer for hun blir spinnvill gamle røya:-)

Rallylydighet på hjemmebane!:-)

Ei helt fantastisk trivelig helg sammen med masse fine hunder og hundefolk er over. Det er så gøy å være vertskap til så fine ekvipasjer, mye jobb ja  – men  bare koselig:-) I år kunne vi i tillegg skilte med det fine været og det hele helgen! Bedre kan det altså ikke bli!:-)

Sånn resultatmessig så gikk det så her: Thea på 12 går steike SAKTE 🙂 men sikkert inn til 3 vinner lørdag og 4 plass søndag med 2 premie. Pernille var veldig berørt av å gå på hjemmebane så disker begge løpene. Vet ikke om det er fordi hun er skinndrektig og dermed føler at hun må passe på Skybert-valpene eller om det var andre ting som gjorde det vanskelig. Ringen var stor og fin så så ikke hva det eventuelt kunne være. Det var da ekstra koselig å høre at sønnen hadde blitt første vinner i AG med NAPP !😍

Det som er sikkert er at for Thea må jeg lære meg å gå i hennes tempo, hun hadde ikke en eneste repitisjon på begge løpene. Momentene sitter veldig godt og det er ekstremt sjelden at hun er miljøberørt, min lille trygge traktor altså:-) Det er kun dobbeltkommandoer – flere unødvendige fra meg fordi jeg blir så vill når hun er så steike rolig som gjør at hun ikke går til 1 premie. Hun får 185 og 188 i poeng, to skarve poeng fra 1 premien som vi drømmer om:-)

For Pernille er det flere momenter i Elite som vi må finpusse, de går ok når vi trener men i et så «tøft» miljø som hun mener prøver er så må de sitte slik at de går på automaten. Er spent på neste gang om det er Party Pernille som jeg går med eller om det er hun der «gosj-det-er-så-ekkelt-her-sjø-Pernille» jeg har med:-)

Her er noen bilder fra helga

thea pallen IMG_5930 IMG_5931 IMG_6014 IMG_6346

 

NAPP i AG!

Gry og Hector har vært å sprunget på Bardu Hund sitt AG/AGhopp stevne. De diska begge hopp-løpene MEN hadde bare en feltfeil på AG løpet lørdag og 1 vinner. Og i dag tok de sitt første NAPP i AG, STORT GRATTIS!!

Veldig fine baner av begge dommerne sier superduoen!:-)

Fotograf Maija Vinnika

hector 2019 Maija

2019 Hector

12 år – like søt og sulten!

I dag har vi feiret Theas 12 års dag! Tenk det at vi er så heldig å ha en så sprek eldre dame her hos oss:-) Hun er fremdeles like søt som hun har vært hele sitt liv, både inni og utapå. Det er aldri noen styr med Thea, totalt ukomplisert og grei. Hun er også like sulten som hun vært hele sitt liv, de siste dagene har hun fått akkurat rett mengde med mat, hvilket gjør at hun spretter opp om morningene og sier «JUHUUUU – Nå blir det frokost!!»

Det eneste som har kommet mer av de siste årene er ulingen hun gjør når jeg kommer hjem. Da var en periode der jeg forsøkte å lære henne å si «I love you» men det har endt opp i et salig spetakkel når jeg kommer:-) For hun vet at det vanker alltid noe godt da og det feirer hun med stor entusiasme:-)

Gratulere med dagen lille hjerte, alle forguder deg:-)

IMG_E1379

IMG_1381

Rally skiltholdere til salgs:-)

Vi selger våre Rallyskilt i metall for kr 25,- pr stk. Skiltholdene står stødig men om det trenes i områder med mye vind så kan man sikkert med fordel ha en borrelås-rad til 🙂

Noen laminerte skilt med borrelås kan nok også følge med:-)

IMG_1363 IMG_1364

 

Disk, Duft og Dæven!:-)

I helga var vi i Ballangen for Rallyfest! Narvik Hundklubb hadde laget et supert arrangement med 60 påmeldte fredag og ca 80 lørdag og søndag. M.a.o. klubben med flest påmeldte her oppe i nord. Det er ikke så rart fordi de steller i stand masse kos og trivsel – well done til Narvik gjengen!:-)

Eneste som var litt kjedelig var at det var to ringer så jeg rakk ikke å få se løpene til Emma og Hilde – men fikk med meg ett av Wenches. Litt av greia å være på turne er jo å kunne heie på hverandre, men heldigvis så ble alt filmet og kunne sees etterpå – og vi var sammen all the time ellers:-)

I «min» ring mente begge mine (og flere) at det var en lukt som var skummel, Thea virket distre og ville ikke sette seg – Pernille var litt over the place så det ble disk på begge to. Men mange fine øyeblikk innimellom:-)

Ettersom jeg trodde at Thea kanskje kom i løp så var hun ikke påmeldt flere dager.

Lørdag går Pernille ett supert løp og ender faktisk opp på 4 plass men dog bare med 3 premie. Det flotte med løpet var at jeg bare i bobla for første gang!! Juhuuu endelig 🙂 Jeg klarte også å holde meg rolig når hun ble heit og klarte å stenge alt annet ute. Nummerlappen min siger ned underveis men putter den bare elegant ned i lomma som om jeg ikke har gjort annet i livet, ikke noe stress det liksom:-) Så godt å kjenne på at det går framover med min handling altså:-)

Pernille er heltent omtrent hele veien og det er områder der hun knurrer som en gressklipper og er helt spinnvill i øyan:-) Men hun tar kjegleøvelsen uten å nøle og det rett mot publikum, Dæven, thats my girl! Så fornøyd med bare den delen:-) Hun tar også øvelser som vi aldri har gjort før men har grunnferdighetene til. (Trodde jeg har sånn noenlunde kåll på elite øvelsene men det har jeg ikke, men tror kanskje vi har prøvd alle for første gang i helga:-))

Alle bilder er tatt av Beate Kathrine Henningsen, Tusen takk!!:-)

BeateH fotograf Pernille fvf frontbeateH Pernille FVF siden

I etterkant så ser jeg at jeg ikke burde repetert en øvelse men heller bare «fisket» henne opp på rett sia. I Elite ser det ut til at man trekkes 3 for repetisjon + 10 poeng i høyt trekk – så nå har jeg lært det:-) Må også lære meg å «time» slike bytter så hun slipper å springe på skiltene. Må bare erkjenne at vi ikke stiller godt nok forberedt til å starte i Elite. Det er mange skilt jeg ikke har trent på og det lille vi har trent på høyreføring er ikke nok for å berge oss igjennom alle variantene vi kan få. For meg var det sågar vanskelig å bare klare å gå besiktelsen korrekt, man bør da klare å ha stålkontroll på hvor man har hunden til enhver tid selv om den ikke er med å går besiktelse.

BeateH Pernille Ballangen fvf BeateH foto Pernille kjegla

Her er PartyPernille, også berørt av duften lørdag men det virker som om dersom hun er i rett «arousel» så betyr lukta mindre. Ser det samme når det kommer til feks direkte dekk, er hun gira og galen så klasker hun ned, er hun berørt så kan det fint helt andre ting skje:-)

We are the champions!!

Noen gang så går bare alt så bra, og idag var virkelig en slik dag 🙂

Vi har vært i Ballangen i helgen å startet i rallylydighet med Klara. Ikke for at vi egentlig trener (eller har planer om å konkurrere) i Rallylydighet, men for at hun skal få trene sammen med andre hunder. Klara er nemmelig ikke veldig happy i fremmende hunder, og utagerer ofte. Vi har hatt en plan som vi har jobbet med i vår, men største problemet vårt er jo da at vi har for lite fremmende hunder å jobbe mot. Så derfor så meldte jeg henne plutselig på i Rallylydighet i Ballangen lørdag og søndag 🙂

64478274_266994954164791_3314288608621363200_n

Sagt å gjort. Fredag etter jobb kjørte vi til Ballangen. Det var egentlig et 3 dager stevne, men jeg hadde bestemt at hun sku få fredagen til å bære være der, så sku vi heller se hvis vi kom oss så langt som til ringen lørdag og søndag. Og jeg må jo si at helgen oversteg all forventing! Hun startet ut kjempestresset fredagskveld, og vi brukte store deler av lørdag til rotrening og sladretrening på andre hunder (vi har jobbet endel med dette hjemme og, hvor jeg bare sitter i en stol og Klara blir belønnet for å ligge på pleddet sitt ved siden av å ser på når andre hunder jobber. Det gikk en hel del godbiter på lørdagen skal jeg si dere – så vi fikk puttet mange penger på å ligge i ro på pleddet! :-)), og når det endelig var vår tur så var hun så pass på nett at hun faktisk hadde lyst å jobbe litt, enda hun definitivt syntes det var tøft 🙂 Vi kom oss igjennom debyen i rallylydighet med en 1. premie (178p) og 8 plass. Veldig fornøyd med frøkna som jobbet på tross alt, enda vi både fikk repetisjon (mi skyld), endel dommelkommando og stram line 🙂 Her er løpet fra lørdagen:

Idag så startet vi morran med å kjøre en bit bort fra campingen for å få gå tur uten å måtte møte masse hunder hele tiden (litt greit å få slappe litt av slik at man får tisset og bæsjet). Etter briefingen i Kl 1 så tok jeg henne ut av bilen (siden vi måtte ut av hytta til kl 11:00, så måtte vi gjøre alt slikt klart før vi startet), og for en forskjell av hund det var! Fra å være superstresset fredag, rimelig stresset men begynt å slappe litt av lørdag, så hoppet en ‘jeg er helt klar, skal vi leke?’ Klara ut av bilen på søndagsmorran. Det er sjeldent hun selv inviterer til lek under trening (hun er mest glad i godbiter), men idag var det bare å finne frem leken å leke i en gang vi kom ut av bilen 🙂 Etter litt lek, så kom vi oss bort til stolen og pleddet, hvor hun fikk legge seg ned å trene ro.  Siden vi puttet veldig mange penger på å ligge i ro å se på andre hunder på lørdagen (hun spiste hvor mye godbiter som helst..), så syntes Klara at pleddet var tingen! Hun låg å sjekket ut de andre hundene som trente, passerte og konkurrerte (logret til og med litt forsiktig til noen), fikk (selvfølgelig) belønning også idag (men overhodet ikke i den samme mengde som igår, da hun rett og slett ikke hadde behov for det). En utagering hadde hun idag, men den får jeg ta på min kappe (det skjedde mens vi trente, og noen hunder kom bak oss uten at jeg var oppmerksom på det, så litt bjeffing ble det), men hun roet seg fort igjen når vi gikk tilbake til teppet å trente ro (hun trakk faktisk til teppet å ville legge seg der! Det lønner seg å betale godt assa! :-)). Klara var helt fantastisk idag, så stolt over frøkna! Når det var vår tur å starte så var hun glad og lykkelig og klar til arbeid 🙂 Hun jobbet på som bare det, men slet litt når vi kom mot publikum (var en som satt å spiste noe kjempegodt der, måtte se litt på Per-Eirik + et par små hunder som satt i fanget på sine eiere), men med dobbelkommando eller to (+ at jeg glemte en sitt), så kom vi oss til mål. Siden hun hadde vært så fantastisk flink da, så valgte jeg å belønne henne der og da i ringen, for det fortjente hun virkelig! Masse klapp i hendene og jubel og hælene i taket (kun sosial belønning dog), for å virkelig få skryte over hvor bra hun var som faktisk taklet det hele!:-) Så stolt over frøken Klara som var SÅ flink idag!! Jeg følte virkelig at vi hadde vunnet hele helgas konkurranser, og det faktum at vi disket gjør meg virkelig ikke noen ting 🙂 Det var så deilig å ha den gode følelsen både før og under konkurransen, og se at Klara både takler det og faktisk syntes det var gøy! 🙂 Flinkeste, fineste KlaraMaraMi! <3<3<3

Her er «vinnerløpet» fra søndagen 🙂

Nå var det ikke bare Klara som gikk rally i helga, uten Tone gikk også med Thea og Pernille, samt Hilde med Lotte og Luka, og Wenche med Bertine. Men de får seg sikkert et eget innlegg, for dette innlegget er kun et skrekkelig skryteinnlegg over verdens flinkeste Klara som har hatt en så fin utvikling i helgen ihht andre hunder! 🙂 Så nå blir det definitivt flere rallykonkurranser på oss – for å få trent videre med andre hunder sånn at vi når vi en gang kommer oss til AK i jakt, faktisk kan starte! 🙂