I helgen så har vi vært på utstilling i Bodø. Arrangør var Norsk Retrieverklubb avd Nordland, og dommer var Bjarne Sørensen. Det var første gang som Klara har vært på utstilling, og med alt for lite forberedelser så dro vi no på utstilling 🙂 Egentlig så burde man skjemmes når man ikke ens har lært hunden å stå eller tannvisning, men det gikk no greit likevel 🙂 Klara oppførte seg fint, og fikk excellent og vant unghundsklassen 🙂 Det var bare to i klassen dog, men det som var veldig artig var at også den andre unghunden var fra Plankebyens, nemmelig Plankebyens Letmeknowwhattodo 🙂 Hun fikk også excellent 🙂
Det ble ikke så mange bilder å skryte av fra utstillingen, men PEK filmet no litt. Her er filmen på Klara hvor vi da får excellent og blir plassert som nr 1 🙂
Siden Lotta fikk så mange rosetter, så måtte jeg jo bare kjøpe 1.premie rosetten til Klara og 😛 Det var jo tross alt hennes første utstilling, og hun var kjempeflink. Veldig fornøyd med frøkna! 🙂
Premiering: Excelllent, 1 konk
Kritikk: Fin type, vakkert hode, god hals og front. Bra kropp for alder, bra ben og poter, en aning fallende kryss, utm pels, fin farge.
Helgen 18-20 august så var jeg og Klara i Tromsø på søkskurs med Tobias Gustavsson fra SWDI. Arrangør av kurset var Hundevis, og det var et flott opplagt kurs.
Vi startet fredagen med teori. Tobias fortalte litt om ulike søk, forskning om søk mm. Det var veldig interessant å høre om ulike studier som var blitt gjort om bla rettningsbestemmelse i spor.
Lørdagen var det dags å gjøre ting vi ikke kan, nemlig søk i bygg! Vi startet med belønning av fokus på det vi ønsket de sku søke etter. Man vil jo egentlig at hunden skal markere funnet (ikke apportere det som Klara vil :-)), så vi fikk startet så vidt med det lørdags formiddag. Helt enkelt i grunn; Legg leken på bakken, når hunden ser på den så starter leken. Så utvider man antall sekunder på hvor lenge hunden skal fokusere på leken før den starter, og gjør det gradvis vanskeligere og vanskeligere. Vi kom jo naturlig nok ikke så langt i dette arbeidet nå i helgen (det er jo ting som må trenes inn over tid), men litt fikk vi jobbe med det, før vi fikk prøve på søk i bygg 🙂
Her er hennes andre søk i bygg. Hun leter da etter en nøkkelring m skinn (noe som hun egentlig ikke vet at hun leter etter enda :-)), men er litt forvirret da hun ikke aner hva jeg egentlig ber henne om. Så litt virr å surr, litt spørre mamma før hun så får lukten av den. Den ligger bak esken med papir, så det tar litt tid før hun klarer å lokalisere den 🙂
Vi fikk også prøve på søk på fordon (her på truck). Sliter litt med at Klara helst vil apportere tingen og ikke bryr seg så veldig om at jeg klasker leken i hodet på henne.. 🙂 Men hun søker no, så får vi finne bedre belønninger (belønnet også med mat) og lære inn markering hvis vi faktisk har tenkt å jobbe med dette videre.
Her søker hun på truck:
Her er hennes siste søk i bygg på lørdagen. Enda hun ikke er helt sikker på hva man skal gjøre enda, så har hun definitivt en fin utvikling. Hun har allerede søkt en stund her, og derfor prøver hun å bytte område slik at jeg må kalle henne tilbake igjen. Hun er heller ikke vant til å søke i høyden, så litt påvirkning får hun som hjelp. Må også innom Tobias en tur å si kjapt hei, men sånn er det no når man er litt usikker på hva man holder på med 🙂 Da blir man lett forstyrret, men det blir nok borte med høyere motivasjon for søket og større forståelse om hva hun skal gjøre.
Søndagen så fikk vi prøvd oss på line-up, hvor de sku søke først i beholder (med bare sin lukt i den ene mens de andre er tomme).Steg 2 er likens, bare at de da skal være løs:
Her er vi kommet til steg 5, hvor det er en beholder med hennes duft + forstyrrende dufter i en eller to av de andre (husker ikke hva vi hadde her). Her skal jeg da gå videre når hun stopper og lukter på sin doft, for å så belønne:
Når man er på kurs så tar man jo gjerne litt store steg, bare slik at man skal få prøve seg litt 🙂 her er vi på steg 11-12 noe sånt, hvor vi da har ‘hennes’ lukt i to andre ting, forstyrrende duft i beholdere og ellers andre forstyrrende ting. Man bytter fort over til at duften hennes også finnes i andre ting av den enkle grunnen at de ellers fort bare bryr seg om å søke i beholderne. Det såg vi på både Klara og en annen border collie, så det er bare å variere! 🙂
På ettermiddagen søndag så fikk vi kjøre noen flere søk i bygg, men jeg må innrømme at da hadde nok spesielt Emma koblet ned 🙂 Har vært en lærerik helg, med mye info som skal inn – både hos Klara og ikke minst hos fører! 🙂 Men mye tips har jeg fått, så får vi se hvordan jeg kan bruke dette videre for å få et mer utholdent feltsøk. Uansett så er det jo morsomt å prøve på ting som man ikke kan fra før 🙂 God læring! 🙂
Lille Ollie bollen har hatt sin første «skoledag» i dag, hun, Melissa og Markus går nemlig sitt først kurs. De valgte å gå Rally kurs og var så spente på hurr bollen ville oppføre seg som kursdeltaker blant mange andre. Det var ikke noe stress, Ollie er i konsentrert lita jenta og betaler man godt så får man valuta for pølsebitene altså:-)
Hun var superflink hele kvelden selv om hun har fått løpetid (som lille Mocca sa kom til skje snart altså:-)) Alle dagens skilt var lette og greie å få til – de fikk til og med til å gå flere skilt før hun fikk «betaling» 🙂
Det blir koselig å høre om fortsettelsen – og håper de kaster seg ut på en liten konkurranse om ikke så veldig lenge 🙂 Her er «skolebildet» 🙂
Også Thea var påmeldt, hun i klasse 3 Rally begge dagene. Var litt sånn usikker på hvordan det ville gå for hun var så himla susete på de to siste treningene. Men da hun kom kjørende med Harald så var det lett å se at hun hadde ladet opp med å sove lenge med han. Hun var så trøtt da Pernille og jeg måtte dra at hun fikk bare sove så lenge hun ville. Med en gang hun kom ut av bilen så var det som hun sa «si hva jeg skal gjøre da!!» 🙂 Hun er i motsetning til Pernille ofte best når det gjelder, veldig trygg og god å gå sammen:-)
Når hunden din er så klar for konkurranse så er det veldig dumt at man ikke klare å lese skilt, klarte å ta det ene «sitt, stå, ligg» skiltet i feil rekkefølge og det kostet oss 3 poeng, og vi manglet akkurat 3 poeng for å ta vår første 1 premie i klasse 3. Det som var imponerende av mitt lille hjerte var at hun tar repitsjonen like lett som hun tok første og feilaktig kommandering, så flink å faktisk høre hva jeg sier. Lille søte Thea vinner sin klasse med en 2 premie og har nå selv sørget for mat for resten av dette året 🙂
På søndag ettermiddag er jeg helt utkoblet når klasse 3 endelig starter, det blir for mye rot fra min side og vi tar for mange repitisjoner (det er bare en repitisjon i klasse 3) så det ender med disk. Men Thea skal ha for at hun forsøker tappert hele løpet å gjøre som jeg sier, men jeg er for uklar og uryddig og evner ikke å holde meg til hva vi har signert i avtalen oss mellom 🙂
Lille søte snille Thea som gjør så godt som hun kan med den %¤#% eieren hun har:-)
Her er disk løpet filmet av unge og lovende Hilde 🙂
Fantastiske lille vakre snille Hector tok sitt første napp i AG hopp på Bardu Hund stevnet! Å lord for en fart den lille hunden har, han for som en liten rakett igjennom banene! Enda bra at Gry er så lita, lett og kjapp som hun er, Hector bare elsker agilty og springer som han selveste «han tykje» i hælene. Det er så gøy å se ekte idrettsglede! 🙂
Lørdag tok han Napp i Ag hopp, disk i Agilty – og også disk på søndag i AG. I AG hopp ble han 2 vinner i AG hopp med 5 feil. Det var kun at han var litt for heit i starten som ga de feilpoeng, han rev muren (var hinder nummer 2 tror jeg) – utenom det så gikk de super sammen.
Bilder tatt av dyktige Maija Vinikka, tusen takk for disse fantastiske bildene. Ja da vi ser at det må trene felt altså, men lille Hector flyr jo! 🙂
Gratulere lille snille fantastiske Hector og Gry!! 🙂
For første gang i historien så arrangerte Bardu Hund agility og agilityhopp stevne – og i samme tia Rally konkurranse! Å milde moses for jobb for en liten klubb som oss 🙂 Må bare si at det er langt lettere å arrangere Rally prøve enn Agilty stevne. Særskilt fordi vi må flytte alle hinderne ned til et annet område. Men for en arbeidsinnsats klubben i mitt hjerte la ned denne helga, har nesten ikke ord. Folk gikk både enkle, doble og sikkert tre- og 4doble vakter denne helga. Skikkelig stolt av klubben vår og alle de snille og hardtarbeidene medlemmene vi har.
Men til pretty Pernille rakkarungen min, meldte henne på AG og Ag Hopp begge dagene og Rally søndag. Tenkte det er dags å jage bort konkurranse-demonene våre. Hun trives absolutt ikke når det blir mange fremmende hunder rundt omkring. Sånn i etterkant-klokskap så burde jeg ha tenkt på at det kanskje ble litt mye på både hund og eier, særskilt med tanke på at jeg hadde oppgaver som arrangør-klubb-medlem:-) Ja ja, har aldri blitt beskyldt for å være den klokeste skjeia i skuffa 🙂
Lørdag er vi førstemann ut i duggvått gress. Jeg trodde jeg hadde nye terreng-joggesko, men det har jeg altså ikke. Så jeg åpner stevnehelgen med å tryne så lang som jeg er (altså 162,5) ved siden av tunnellen. Det var en kar som lurte på om jeg hadde tenkt meg inn i tunnellen sammen med bikkja. Takk og lov for at det ikke var noe som tok bilder akkurat da!:-) Nå hadde jeg ikke tenkt å stå for underholdningen men så ble det. Løpet ender med disk og konklunsjon om at jeg måtte få andre sko ned til området asap 🙂 De var jo omtrent knott-løse!
I Ag går det litt bedre, vi kommer oss sånn tåelig igjenom banen (tryner ikke!:-)) og ender opp som 2 vinner med 10 feilpoeng. Men det er ingen god-følelse å gå med Pernille, det er som hun ikke vil gi jernet som jeg vet hun kan, men er heller litt slik at hun lengter ut av ringen og bare tidvis jobber fint.
Søndag er i grunn litt sånn reprise, i AG hopp gir jeg opp, hun starter å snuse i slalomen og da blir jeg litt sånn «djises jente, bruke nesa kan du vel gjøre etterpå?! :-)» I AG karrer vi til oss til nok en 2 vinner plass med 15 feil, her er det starten vi plages med (når jeg er som mest heit og galen) mens slutten går sånn tåelig ok. Har forsøkt å forstå hvorfor Pernille ikke vil gi jernet på konkurranser slik hun gjør hjemme i hagen, har vært så bekymret for at hun har vondt på et vis men det virker ikke slik i andre settinger. Skinndrektig var hun for hun hadde litt melk, men hun var sånn sedat og halveis uvillig også i Narvik så det kan godt være at hun synes konkurransemiljø er veldig skumle greier assa. Kjente veldig på at vi må knekke konkurransemiljø-koden før vi starter igjen. Men lite tid til det ettersom hun også skulle gå Rally 🙂
Profosjonell fotograf bilde!! Maija Vinnikka er så flink å ta bilder!
Rally!
Rally startet på ettermiddagen og da var jeg allerede så sliten at jeg klarte faktisk ikke å stresse før start selv om jeg skulle gå med Pernille. M.a.o. det er fordeler med å være arrangør assa 🙂 Pernille går ikke fantastisk men hun går jevnt bra hele løpet, hun siger litt for langt fram i FVF etterhvert og det gjør at jeg sliter litt med venstrevendinger på slutten. Men det holder til en 1 premie med 181 poeng, nummer 5 klassen og tiden 1.39.85. Er storfornøyd med det! 🙂
Til tross for at jeg forsøkte med alle midler med å få beholde Ollie her oppe litt lengre så måtte de ha henne tilbake. De hadde nemlig vondt i hjerte når hun ikke var hjemme:-) Skjønner de ikke at vi blir å savne henne like masse?! Det har vært så koselig med ung sjel i huset, så koselig med rakkarstreker og masse energi som spruter ut på trening. Skulle gjerne ha gått et par blodsporsprøver og kastet oss ut på en Rally prøve, det hadde hun garantert synes vært morsomt den lille rakkarungen:-)
Men skjønner så inderlig godt hvorfor Melissa og Markus (og jobben til Markus) savner henne så var ikke annet enn å gi tapt i håpet og se henne reise sammen med den andre like deilige ferie-ungen vår <3 (får imidlertid ikke legge ut bilder av Mia:-)) Bare å tørke snørr og tårer å la de dra, takk og lov for at det ikke er så lenge til vi skal møtes igjen 🙂
Miss you Miss Ollie <3
Hva mener du med at det ikke er slik bur skal brukes?
Det har blitt tradisjon å stæsje seg litt opp i ferien og i år så så vi verdens fineste bobil merker. Ikke det at jeg får lov å lime noe på vår bobil, men gammel Hondaen kan altså stæsjes opp 🙂 Snilleste Cairn dame i Sverige som fikset til meg, så fornøyd! 🙂
Hvert år settes noen mål for husets pelsdotter og selv om jeg absolutt ikke hadde lyst til å gå løs på Pernilles «Prøve å gå ferskspor prøve» mål så må man jo holde det man lover. Ettersom ferien nærmet seg slutten så var det bare å sende inn påmelding. Må innrømme at jeg håpet litt på at ingen hadde tid til oss, men fikk fort svar om at jepp det var mulig (å æsj:-)).
Men det var ingen grunn til bekymring, det ble en veldig koselig og lærerik dag! Og reneste sightseeing i lende Sørreisa og Dyrøya (de må jo ha observert elg før man får gå) Og med inkludert bading (glad Pernille liker det) med to kjekke «gutta», kaldt men deilig å bli avkjølt i godværet – så det ble en vel anvendt siste feriedag:-)
Hadde trodd Pernille skulle bli heit og galen, men hun var jobbet med en fantastisk ro og konsetrasjon. Det var bare å gå inn i «boblen» med henne og nyte opplevelsen. Her er kritikken;
Flinke jenta! Nå har hun innfridd kravene for å bli ettersøkshund om hun vil det 🙂 Ikke så sikker på at vi søker om det, vi får se.
I tillegg så valgte jeg å melde på Ollie i blodspor, hun burde ha fått flere trenings-spor men synes hun viser veldig fine takter i sporet. Opplever at hun jobber mer som Thea, sakte men sikkert. Pernille hadde litt stor fart i den alderen.
Var spent på hvordan hun ville takle en småstressa «bestemor», bli kastet inn i en fremmed bil og annen hunds bur (måtte kjøre litt opp i skogen) og det å ha to personer til i sporet sammen med seg. Men det var fint å se at hun bare ristet det av seg og sa «Æ vet hva vi skal, så kom igjen» 🙂 Skal vist ikke mange sporene til for at de kobler hva som er forventet. Flinke bollen 🙂
Første delen av sporet starter med litt vanlig skog/gress – men så går vi veldig fort inn et område med masse høy blom. Ollie får et helsikkes arbeid for å finne fram, når hun etterhvert begynner å sprette som tigergutt for å forsøke å se litt av og til – da klarer ikke jeg annet enn å begynner å flire for det ser så himla komisk ut. Stakkars lille Ollie som jobber som en heltinne og jeg som bare humrer og jåsser bak:-) Jeg klarte defintivt ikke å være i «bobla» i dette sporet (antakelig ikke landet etter fersksporet, blir litt for meget for gamle damer antakelig:-)
I dette området (om jeg hadde vært strategisk) så kunne vi nok ha sett hvor sporet går, men så er det noe med det å være tro til å følge hunden. Hun kjente nok lukten på siden og det ble veldig arbeidsomt for henne. (det kunne det jo ha vært en elg som hadde gått også og med mantra stol på hunden så ble det så. Bruker å være en god plan sånn vanligvis:-) Det ender med at jeg drar henne av og hun gir litt opp der nede i buskasen et kort øyblikk. Så søt når jeg har «gravd» henne fram neddi der, søkkvåt i ansiktet med sela full av blom. Var som hun sa «æ e helt utslitt æ bestemor» 🙂 Når jeg ta ber henne å fortsette å søke så velger vi å gå ferskspor. Klønete av meg men føler jeg har fått sett hva jeg drømte om å se, den jenta har nese og konsentrasjon så det holder! Bare jeg nå får låne henne en annen sommer så vi kan få forsøkt igjen 🙂 Fin fin dag!!
Her er sporet til Ollie, synd det ikke viser hvor høy blommen var:-)
