Blodsporskonkurranse

Blodsporsprøve med Bardu Hund :-)

Lørdag 20 juni gikk vi blodsporsprøve hos Bardu Hund :-) Meldte på Kaiser og sånn plutselig (i AK), og han overrasket med å bli den eneste premierte hunden under dagen! :-) Han gikk til en fin 2 premie (med Emma som fører), og tross at skanken var dekket av maur når vi kom frem, så var den likevel en finfin belønning på slutten av et ganske krevende spor i solsteiken! 😀

Kaiser_1vinnerAK Kaiser_AK

Klara gikk også blodspor, men i EK. Hun jobbet veldig godt hun med, men brukte mye tid til utredning ved sportap, og fikk dessverre ikke nok poeng til å bli premiert tross at også hun kom frem til sporslutt. Men godt jobbet i varmen likevel, og det er jo bestandig deilig når man kommer frem da! :-)

Brakkesjuka = Elite spor deby:-)

I sånn corona/brakkesyke øyeblikk meldte jeg på til Elite blodspor, jeg så for meg at snøen skulle forsvinne slik vi fikk trent noen spor men så ble det ikke. Hadde også bare tenkt å gå med husets 9 åring men ettersom de alltid får en liten bursdagsgave så fikk Thea også lov å være med anledning sin tenårings-bursdag i juli. Bra var det, for Pernille var så heit og galen på begge startene at vi klarte ikke å gå komme oss forbi første vinkelen en gang. Da var det fint å ha en klok gammel dame som nøstet seg veldig sakte men sikkert gjennom sporet i årets første steikvarme dag her i nord😅🤩 Thea, prøvens 2 vinner med napp!

Lærte så masse og er så motivert til å starte å trene spor igjen, jeg som hadde lagt sporlina på hylla og greier :-)

 Thea Elite Blodspor

Klara har startet i EK i blodspor :-)

I helgen har jeg og Klara vært i Bekkebotn og gått blodspor. Siden frøken Klara er både SE VCH og N VCH så startet vi for første gang i EK. EK-spor er ganske like AK spor, med noen få forskjeller. Slik ser et EK spor ut i korte drag: Sporet er 1000 m langt og legges med 3 dl blod. Du vet hvor sporet starter, men du vet ikke fluktretningen. Det er 2 sårleier i sporet, 4 vinkler og 2 opphold (hvor av en skal være i vinkel).

Lørdagen gikk vi for dommer Helge Jakobsen, og dommerelev Svein-Erling Jakobsen. Eller gikk å gikk :-) Vi kom oss aldri ut fra sporstart, uten frøken Klara ville bare på overvær, og da en helt annen vei enn hva sporet gikk. Sannsynligvis elg i nesen, da det ble sett elg der litt senere :-)

Søndagen så gikk det bedre. Klara tar sporet og går avgårde, i litt for høy tempo. Første vinkel går fint, men så må hun på do å bæsje litt, så ble litt rot før vi fant det tilbake igjen. Hun går litt sikksakk over myra, kommer til neste vinkel og sikksakker seg gjennom der og. Vil ned å sjekke på en annen myr hvor det er en stakkars fugl som definitivt ikke vil ha besøk i boet sitt, men kommer seg på sporet igjen og vi går på 2 sårleie (den første sårleien hadde hun markert, men jeg såg ikke den, så den fikk ikke jeg med meg). Sporer videre ut, og finner seg et musebol med museunger i… Hun blir da litt på musejakt, så velger å sette henne ned å pause for å prøve å få musa ut av hodet :-) Når vi starter igjen så sporer hun videre over neste myr, før hun igjen sliter litt. Etter å ha lett endel her, både rett frem å til høyre, å velger jeg å sette henne ned igjen en liten stund, slik at jeg kan få samle tankene mine. Vi starter opp igjen, og hun går da ut til venstre, og finner sporet (det var vinkel med opphold her får jeg vite etterpå). Ligger godt i lina, og sporer frem til en bekk. Her markerer hun på begge sider av bekken, og vi går over (sporleggeren hadde vist nok ramlet i denne :-) Må si jeg var litt skeptisk selv når jeg sku over.. :-P). Sporer videre, men så mister hun det og velger da å gå opp på overvær og begynner å søke i skogen. Vi søker over et ganske stort område på, uten å finne igjen sporet. Ny pause (jeg hadde veldig lyst å bryte her..), og når vi så starter opp igjen så går vi nesten hele veien tilbake til bekken, går ut litt til høyre og vips så er hun på sporet! Sporer da 50 m kanskje, og plutselig er vi fremme ved skanken! 61 minutter brukte vi på sporet, så helt sporrett gikk det jo definitivt ikke! Men hun jobbet som en helt, og jeg er superfornøyd med at hun fikk komme til skanken etter all den jobbinga! :-) Flink jente var hun! :-)

Hadde ikke noen forhåpning om at hun sku gå til premiering siden vi brukt så lang tid (og jeg jåsset så mye, og måtte pause henne og meg selv 3 ganger..), så ble veldig forbauset når vi ble oppropt som vinner av EK-klassen! Vi fikk 56.5 poeng (2. premie), kun 0.5 poeng forran nr 2 :-)

Superfornøyd med frøkna og hvordan hun jobbet. Jeg må definitivt bli bedre selv, så vi har noe å jobbe med. Dommer på lørdag var Svein-Kyrre Jakobsen, og han sa jeg stod for mesteparten av trekkene.. 😛 Det er helt fair det. Klara  jobbet som en helt, og er så glad at hun fant frem etter å ha slitt seg gjennom sporet. Det er definitivt første gang vi sporer så lenge, så det var noe som spesielt jeg fikk kjenne på. Ikke gi opp, men stol på at hunden finner frem , tross at det tar langt tid.. :-)

Bilde fra alle søndagens vinnere (både EK og AK), prøveleder, elev, aspiranter og dommere:65311875_1804300023006505_2137332922292633600_n

65673644_2432390523704465_6825169818979663872_n

Flinke Klara-mara med premien sin! :-)

 

Swedish Bloodtracker for real altså:-)

I dag kom den formelle bekreftelsen på at Thea og Pernille er faktisk små champions i sporet :-) Når jeg sitter her med varm kaffe i sofaen og koser meg så tenkte jeg litt at nå må vi jo gå et finsk spor! Men så rape gal skal vi faktisk ikke være, spor-mål 2018 er nådd og stort grattis til de små working girlsa:-) I 2019 blir det nok hovedfokus på Rallylydighet – så får vi heller kose oss med noen treningspor og litt Nosework når vinterkulden slår inn.

Thea svensk viltspor ch Pernille SE vch

Lotta og Klara begge Svensk Viltspårchampion! :)

Har aldri gått viltsporprøve i Sverige før, men nå i år siden både Klara (snart ihvertfall) og Lotta er Norsk Viltsporchampion, så tenkte jeg at jeg måtte komme meg på prøve! :-) Sagt og gjort, sendte en mail til en som var ansvarlig over sporprøver for SSRK, og fikk svar fra dommer Bengt Hällström om at jeg kunne komme å gå for han hvis jeg hadde lyst :-) Det hadde jeg – passet jo veldig bra siden han holder til bare 40 min kjøring herfra Serrejaur hvor vi har hytta, så den 25 juli ble det bestemt at vi sku gå. Vi har jo ikke gått så mye i varme før – hjemme i Norge så har det jo bare regnet hele mai/juni – så hadde ikke så store forhåpninger. Her i Sverige så har det jo vært nesten uholdbart varmt siden vi kom hit i begynnelsen av juli! Gikk et par småspor bare for å prøve de i varmen før, hvilket ikke gikk noe bra. Men pytt pytt, er man påmeldt så får man no gå. Og om ikke annet så får vi jo øve oss på svenskespor :-)

37703997_10156611567061383_7594519145979314176_o

Klara gikk først. Hun tok sporet bra og gikk veldig bra hele veien, helt frem til 3. vinkel hvor det også var återgång. Hun gikk ut återgangen, men sleit litt med å finne sporet igjen etterpå, så måtte ringe litt. Når hun fant det så gikk hun derimot stødig resten av veien, frem til skuddplassen. Hadde egentlig ikke bestemt meg for hva jeg sku gjøre ved skuddet, så jeg lot henne bare stå ved siden av meg når skuddet gikk, og så ‘søk spor’. Klara ble litt ivrig og istedet for å putte nesen i bakken og spore videre, så gikk nesen opp og hun inn i søk. Så ringet en runde, og vips så var vi fremme ved skanken :-) Jeg var helt kokt etter sporet. Knallvarmt inne i skogen og Klara låg hardt i lina så måtte bremse henne hele tiden. Hun var rimelig sliten hun og, enda jeg prøvde å vanne henne i skogen (men hun ville ikke ha noe vann da). Drakk godt når vi kom tilbake til bilen da :-)

Etterpå var det Lottas tur. Vi kjørte en bit bort, og der var det faktisk litt, ikke mye men litt vind. Så det var deiligere å gå :-) Lotta tok sporet bra, men krysser/syr sporet endel på andre rakstrekning. Ved vinkel 3 så var det återgang også her, og også hun måtte ringe for å finne tilbake til sporet. Strekke 4 krysset/sydde hun litt igjen, og på siste strekningen måtte jeg stoppe henne da hun hadde gått seg fast i lina (surret rundt høyre fremfot og venstre bakfot). Etter det så var det som om at hun ikke ville ta opp sporet igjen, uten rotet litt før hun kom igang igjen og vi kom til skuddplassen. Også hun fikk bare stå ved skuddet, og det gikk over all forventing! :-) Hun tok sporet igjen og sporet stødig de siste meterne frem til skanken.

Var litt spent på hva resultatet sku bli. Klara følte jeg at hun hadde gått bra, og at hun nok kom til å få sin 1. premie, men var mer usikker på Lotta siden hun var litt mer rotete. Men det gikk veien også der, og vipps så kan nå begge jentene søke om tittel som Svensk Viltspår champion :-) Flinke jenter i varmen assa!! :-)

2 blodsporsprøver i helga og championatet er i boks! :-)

I helgen har jeg og Klara vært på Senja hos Tranøybotn JFF og gått 2 ordinære blodsporsprøver. Lørdagen gikk hun et supert spor for dommer Arne Einar Solheim. Hun gikk stødig gjennom hele sporet, med unntak for en liten pitstop hvor hun puttet nesa inn under en stubbe. Ville protester med pipipipippippip fra musa når hun holdt på å ødelegge musebolet, men Klara tok opp sporet igjen når jeg bad henne om å søke spor igjen så er superfornøyd med det :-) Litt ekstra forstyrrelser fikk hun og når jeg tryna, men det taklet hun godt så det gikk bra det med :-) Litt action må man jo ha! :-) I tilegg til å få 1. premie, så ble hun også dagens andre beste ekvipasje (8 startende, 3 til premiering hvor alle fikk 1.premie).

Sporstart: Særdeles godt
Tempo: Særdeles godt
Tapsarbeid: Særdeles godt
Konsentrasjon og vilje: Særdeles godt
Arbeidsmåte: Særdeles godt
Samarbeid hund/fører: Særdeles godt
Helhetsintrykk: Særdeles godt
Dommerens kommentar: Særdeles godt sporarbeid uten problemer.

36381321_10212474293273040_697351398647398400_o
Lørdagens vinnere; Klara nr 2, Freja nr 1 og Sara nr 3. Per-Harald og Sara ble også helgas beste hund :-)

Søndagen var det sol og varmt for første gang på lang tid! Det kjentes også på måten hun gikk sporet. Hun gikk med mere høy nese, og ikke like mye med snuten ned som hun bruker. Vi måtte jobbe litt et par plasser hvor hun mistet det, men kom oss no til sporslutt også her :-) Jeg var no bra spent på hvis arbeidet vi gjorde sku holde til en 1. premie (man er jo aldri helt sikker, og jeg klarer bestandig å finne 1000 grunner til at det ikke skal ha gått bra likevel..), så deilig var følelsen når vi på premieutdelingen endelig fikk beskjed om at 1.premien var i boks og dermed også det NORSKE VILTSPORCHAMPIONATET!!! :-) Idag så ble hun plassert som nr 4 (9 startende, 4 som gikk til premiering, alle med 1.premie), i tillegg til at hun ble helgens andre beste hund. Trur uansett at jeg var mest glad av alle assa!! :-) Dommer søndagen var Eli Marianne Pedersen.

Sporstart: Særdeles godt
Tempo: Særdeles godt
Tapsarbeid: Meget godt
Konsentrasjon og vilje: Særdeles godt
Arbeidsmåte: Meget godt
Samarbeid hund/fører: Særdeles godt
Helhetsintrykk: Særdeles godt
Dommerens kommentar: Ekvipasjen viser idag et særdeles godt sporarbeid og finner sporslutt uten problemer.

Superfornøyd med frøken Klara etter helgen. Hun har virkelig fått vist at hun kan gå spor de 2 siste helgene, med både variert terreng, søkkvått vær og knallsol. Så nå gleder vi oss bare til resultatene kommer opp på dogweb slik at vi formelt kan søke om championattittelen! :-):-) Jippi!! :-):-)

Klara på blodsporsprøve hos Bardu Hund

I helgen har Klara hatt sin premiere på blodsporsprøve, og det gikk bare fint! :-)  Vi var i Bekkebotn på arrangementet til Bardu Hund, og tross pissregn så klarte hun å få en 1 premie på sin aller første blodsporsprøve! :-) Flinke jenta! :-) Hun startet bra frem til første vinkel, men etter å ha tatt den så begynte hun å virre litt, spiste litt gress og rullet seg i myra. Kom seg igang igjen og gjennom 2. vinkel (som også var opphold), men var litt av og på også etter denne, så syntes det var vanskelig å vite hvis vi faktisk var etter blodsporet eller ikke. Da er det bestandig en lettelse når man finner sårleia, og etter den så gikk det bare fint. Ikke noe tvil lenger om at vi var på sporet, og plutselig så var vi ved skanken :-) Deilig følelse! :-) Det ble en 1. premie for dommer Gilles Gosselin, og kritikken var som følgende:
Sporstart: Særdeles godt
Tempo: Særdeles godt
Tapsarbeid: Meget godt
Konsentrasjon og vilje: Særdeles godt
Arbeidsmåte: Meget godt
Samarbeid hund/fører: Særdeles godt
Helhetsintrykk: Særdeles godt
Dommerens kommentar: Kjempebra sporing, gikk noe av sporet ved et par anledrninger men løste tapsarbeid på en meget god måte.

Veldig fornøyd med jenta! :-) Hun ble plassert som nr 1 på lørdagen, av 18 startende hvor kun 3 gikk til premiering og hun var den eneste med 1.premie.

35973161_10156532504431383_4691115408432824320_o

Søndagen var det ny dag og nye muligheter :-) Det hadde regnet kraftig helt frem til morran, men vi hadde opphold når vi gikk sporet og det var deilig :-) Klara startet kjempebra og gikk snorrett frem til første vinkel. Her ser jeg at hun vinkler litt først (1-2 skritt), for hun ‘blåser ut’ og velger å fortsette å søke fremover. Hun finner ikke noe fremover, og jeg lar henne søke litt for lenge for plutselig så avbryter dommeren når vi har kommet for langt ut fra sporet. Så shame on the handler! Burde ha ringet henne tidligere, men sånn er det! Spurte hvis vi hadde tid å få gå ferdig sporet, og det fikk vi. Så satte henne tilbake på sporet og hun fikk som en drøm resten av sporet og :-) Superfornøyd med frøken Klara som gikk to flotte spor i helga tross all regn! :-) At vi bommet litt på vinkeln der på søndagen får jeg ta delvis på min kappe (hun burde ha fulgt opp vinkelen, men jeg burde heller ikke ha latt henne søke så langt avgårde når jeg såg at hun mistet det), men kan virkelig ikke klage likevel. Så fornøyd med henne!! <3 Til helgen er vi påmeldt prøve på Senja, så da får vi se hvordan det går da :-) Uansett så har vi klart målet vårt nå, og det var å få en 1. premie før vi dro på ferie til Sverige :-)

Norwegian Bloodtracking Champion :-)

Det tok litt tid og føles litt utafør sesong, men i dag fikk vi formelt beskjed om at rakkar-jenta Pernille klarte å nå det store målet vårt i sesongen 2016:-) Fra selveste NKK; It is our pleasure to inform you that your dog has been awarded the following title(s): Norwegian Bloodtracking Champion. Bare å starte å tenke på hva moro vi skal kaste oss ut på i 2017:-)

pernille

Enda en Norsk Viltsporchampion! :-)

I dag (søndag 21 aug) har Lotta gått ordinær blodsporsprøve på Sortland. Dommer var Willy Rudborg og flinkeste Lotta gikk til en finfin 1 premie :-) Hun gikk en utrulig bra spor – desidert det beste sporet jeg har gått bak henne i år! Runderte en runde i første vinkel, utenom det så gikk hun snorrett. Gjennom et buskasje hvor det låg 4 ryper å trykte – første lettet 1-2 meter rett forran henne. Hun sprang etter et par meter, så puttet hun snuten ned og sporet videre <3 De andre 3 rypene som lettet etterhvert såg hun ikke etter ens en gang. Dommeren mente at hun hadde noe høy tempo (og at det også var det eneste han kunne trekke for – hadde det ikke vært for farten så hadde han vurdert henne for HP :-)), men jeg måtte bare si at hun gikk jo superbra! Hun hadde mye lavere tempo enn hva hun bruker å ha, og enda jeg bremset godt gjennom hele sporet så måtte jeg langt ifra bremse så mye som jeg noen ganger må gjøre :-) Superfornøyd med frøkna assa!! Hun har virkelig gjort jobben sin idag! :-) Så nå gjenstår det bare å søke om championatet så snart som premieringene er kommet inn på dogwebben :-):-)

emmaLottaNVCH lottaNVCH

14060201_10154295202790498_379850381_o 14060413_10154295202535498_1280768967_o
Takk til Kristin Olsen og Gro Mora Sørensen for bilder :-)

Dommer: Willy Rudborg
Arrangør: Sortland Hundeklubb
Premiering: 1 premie
Sporstart: Særdeles godt
Tempo: Meget godt
Tapsarbeid: Særdeles godt
Konsentrasjon og vilje: Særdeles godt
Arbeidsmåte: Særdeles godt
Samarbeid hund/fører: Særdeles godt
Helhetsinntrykk: Særdeles godt

Dommerens kommentar: Fin start. Sporer nøye. Veldig arbeidsom. Noe for høyt tempo. Tar opp 4 ryper uten å miste fokus. Godkjent for ettersøk. Minimalt tap.

 

NORSK VILTSPOR CHAMPION!!

For noen dager for oss her i Bekkfaret, brak-deby i Rally for Thea og på tirsdag gikk Pernille så det suste i sporet og prikket med det inn den tredje 1. premien sin. Det betyr at vi når resultatene er inne i DogWeb kan søke om tittelen Norsk Viltspor Champion! Halleluja for en lykke! :-)

Dette har vært et langsiktig mål for Pernille og det føles veldig fint at «we did it!» :-) Ila denne sommeren så har mange momenter i det å gå blodspor sunket inn både hos Pernille og meg. Blant mange ting så har vi høstet godt av at jeg ikke lengre merker sporene, men heller har hatt fokus på mitt lille arbeidsjern av en hund.

Et annet aspekt med det å gå blodspor-prøve er jo at man lærer så mye av å lytte på rådene som de dyktige dommerene kommer med. Kjenner veldig på at vi har enda mye å lære om reelle ettersøk, det er som det er ren magi hva små hunde-neser kan klare å finne fram til.

Prøven; Da jeg tok Pernille ut av bilen så tok jeg samtidig tak i spor-sela. I det jeg gjør det så ser jeg at hun starter å bruke nesen sin. På bare et par minutter så vet både Pernille og jeg at sporet starter noen meter lengre nedover og på andre siden av veien. Utrolig fascinerende og deilig følelse å se henne gå rett i «vi-skal-gå-spor-bobla».

Når vi etter hvert kan gå fram mot sporet så venter vi litt på at Gps`n skal klarer å finne seg selv, da hører jeg for første gang i en slik setting en liten frustrasjons-lyd fra henne. Et lite øyeblikk tror jeg at hun har trådd på noe, men skjønner fort at hun nok mener «men for herrens skyld æ vet hvor vi skal, kan vi ikke bare starte da» :-)

Forsøker å huske at vi skal ta oss god tid ved start for at hun skal få med seg det som er av informasjon der, men ikke helt lett når det eneste hun vil er å få komme i gang :-) Forsøker også å passe på at hun ikke får løpe avgårde, vet godt at hun kan ha det veldig travelt i starten. Det føles fint at vi holder et rolig tempo hele veien (selv om hun nok garantert kunne ha tenkt seg å speede det litt opp:-))

Vi finner sårleie litt utpå ei myr, hun «prikker» det fint ut til meg (heter sikkert ikke det hos fagfolket da:-) slik at jeg kan gi et tegn til dommer at her er det. Mellom myra og skogen er det en liten bekk som hun plasker uti, om hun kunne ha bannet så hadde hun antakelig gjort det da:-) Hun rister vannet av seg og går uberørt videre. Finner fint ut av blodoppholdene og syntes hun jobber som en liten heltinne foran meg i sporet i varmen.

Det var et veldig spennende og innholdsrikt spor å gå, kunne nesten høre sangen til røverne i Kardemomme by mens vi gikk siste delen av sporet –  «vi lister oss så stilt på tå…» :-) Tror nok jeg opplevde det som litt langt fordi jeg kjente jeg begynte å se litt etter skanken en stund før vi faktisk kom dit :-) Man må bare ha gått en blodspor-prøve for å skjønne hvor glad man kan bli for å se en skank! :-)

Her er den flotte kritikken til Pernille;

Blodspor Beveglig 2016 Troms Elghund klubb
Dommer: Tommy Nilsen  Premiering: 1 premie

Sporstart                           Særdeles godt
Tempo                                 Særdeles godt
Tapsarbeid                         Særdeles godt
Konsentrasjon og vilje   Særdeles godt
Arbeidsmåte                       Særdeles godt
Samarbeid hund/fører   Særdeles godt
Helthetsinntrykk               Særdeles godt

Dommers kommentar: Særdeles god start. Ekvipasjen starter ut i rolig og fint tempo. Særdeles tydelig og trygg sporing med særs fint tempo. Har ikke sportap. Særdeles god konsentrasjon og vilje. Utreder blodopphold særs effektivt. Særs flott lineføring og fokus på hunden. 

Veldig dyktig og trivelig dommer, på turen tilbake lærte jeg igjen flere nye ting som vi skal ta med oss på veien videre. Skulle gjerne ha gått et kurs hos han:-) Det er som om jo mer jeg lærer, jo mer magisk blir spor og nese-arbeid.

En stor takk til Emma, min spor-mentor og læremester. Vi har mang en gang fått gode råd i skogen :-)

Glemte dessverre å ta bildet på selve dagen så det får bli bilde fra siste trenings-spor :-)

 

Følg oss via mail

Skriv inn din mail adresse,hvis du vil ha beskjed om oppdateringer.

Bli med blant 8 andre abonnenter