Maja er dyktig på å ta bilder, trur jeg må låne henne til å ta litt bilder av de brune jentene og 😛 Selv så har jeg jo bare mobilen å ta bilder med, og mobil-kameran er heller ikke så bra.. (kan jeg jo ihvertfall skylde på da! :-P). Har ønsket meg nytt kamera med linse av Per-Eirik i julegave. Men de er jo rimelig dyre, så vi får se hvor snill jeg egenlig har vært i år 😀
Her er noen av bildene som hun har tatt av Lykketrollet vårt i det siste.
Maja er veldig glad i å ta bilder, og Lykke må derfor ofte stille opp som fotomodell – noen som hun gjør lett! For hva gjør man egentlig ikke for noen godbiter? 😀
Happy Halloween! 🙂
For å bli skikkelig god på ting, så må man trene 🙂 Så vi trener videre på dette med kadaversøk, og lærer stadig ting! For 2 uker siden så trente jeg og Heidi sammen, og den dagen så var det godt med vind ute. Vi hadde gjemt kadaverbiter både høyt og lavt, med relativt hyppige funn for å få mulighet til å belønne ofte. Det gikk egentlig supert, jeg er veldig fornøyd med frøken Klara som jobbet godt med nesen oppe, istedet for nede i bakken som hun har en tendens til 😀 Det er jo litt omstilling fra å ha vært sporhund i 6 år, til å nå bli søkshund, spesielt siden hun i begge tilfellene går i line. Dette med arbeidsantrekk har ikke helt falt på plass enda heller, men det kommer nok 🙂 Ved spor så bruker jeg sporsele og line på henne, mens i kadaversøk så bruker jeg halsbånd, line og vest. Ved jakttrening og søk der, så er hun jo helt løs (helt uten klær :-P), så der har vi jo også en annen liten variant hun skal kjenne igjen 😀
Uansett. Under treningen så såg vi at både Klara og Runne hadde problemer med å lokalisere spesielt en av de kadaverbitene som var gjemt høyt. De slog begge tydelig på den på avstand, og jobbet seg frem under treet hvor de også søkte grunding, men klarte ikke å få tak i lukten oppe i treet. Når jeg kom hjem så måtte jeg jo fundere litt på hva som eventuelt kunne ha skjedd, og ble da lesende litt i boka Cadaverdog handbook hvor jeg fant en veldig fin bild som illusterete det vi opplevde, og dermed kunne gi forklaring på hvorfor de sleit sånn med å faktisk finne kadaverbiten.
Denne bilden er tatt fra boka (se link ovenfor), hvor de da viser dette med luktbilde, og ikke minst da dette ‘scent void’ som er akkurat det jeg opplevde med Klara (og forsåvidt også Runne :-)). De hadde god fert et stykke unna, og rett nedenfor kadaverbiten, men ikke noe rett over. For å komme opp i luktbildet igjen så måtte de relativt høyt, hvilket begge syntes var vanskelig.
Noen bilder fra treningen med Heidi og Runne:
Forrige uke når vi trente m Siv/Selma, og Stine/Neela, så var det også en gjemme som var mye vanskeligere å finne enn de andre. Det var samme sak her, høyt gjemt, og vind som da stod på. Vi såg alle 3 hunder markerte lengre bort ved et annet tre (Selma var kanskje aller tydeligst der, hvor hun lette lenge i det treet for å finne kadaveret), hvor det treet da stod rett i vindretningen slik at vitring fra kadaveret mest sannsynligvis satt seg fast her. Klara slog fint på kadaveret et stykke unna, og markerte ved samme tre som Selma og Neela markert ved, samt ved busken på bakken og rett nedenfor kadaveret. Men hun hadde vanskelig for å gå opp å finne kadaverbiten i treet, og etter litt så slog hun istedet på en annen kadaverbit litt lenger bort. Men uansett. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg i en slik situasjon. Skal jeg holde Klara igjen i området tils hun utredet ferdig og faktisk finner, eller skal jeg la henne gå videre på neste (som hun da også slog på i en av sine runder for å finne ferten av kadaveret)? Det som ble gjort da, er at jeg setter Klara ned mens jeg, Stine og Siv diskuterer om hva som er lurt å gjøre eller ikke. Mens vi diskuterer så ser jeg at Klara strekker seg godt opp, først hals og så opp på to, og får tak i lukten høyt oppe. Hun jobber seg da relativt rett frem til biten og finner den oppe i treet (hun har da jobbet med lukten høyt oppe fra der hun satt), og klarer dermed å løse oppgaven hvilket jo selvfølgelig er bra :-). Så kanskje det er det som er tingen jeg må gjøre. Hvis jeg ser at hun markerer og søker men ikke finner, å rett og slett sette henne ned litt en stund – i vindretningen – slik at hun får roet seg ned og kanskje får tak i lukten litt bedre og dermed klarer å følge opp. Jeg vil jo ikke at hun skal markere at hun har funnet noe, men så gi seg før hun faktisk har klart å lokalisere det. Hun kommer helt sikkert til å bli flinkere med det etterhvert som hun får mer erfaring, men hvor lenge skal man holde de igjen i området, og ev hvor mye hjelp kan man gi for at de skal finne? Ja, det er spørsmålet, og jeg gleder meg til neste gang vi skal trene med Arne, og skal huske å spørre han om akkurat det 😀 Vi har jo faktisk trent litt på høye gjemmer, og hun løser de fleste helt fint. Men enkelte sliter hun med, og jeg opplever jo da at hun vil gi opp litt vel tidlig. Ihvertfall tidligere enn jeg ønsker, spesielt siden hun er så tydelig på at det er noe her, bare hun ikke klarer å si hvor 😀 Men hvis det er et slikt ‘scent void’ mellom bakken og kadaveret så vil jo det forklare hvorfor det blir så vanskelig. Så får vi rett og slett bare trene videre, slik at hun får erfaring av at det også kan finnes doft ovenfor dette området uten lukt, hvilket kan lede til at hun klarer å lokalisere det.
Mye skal man no lære når det gjelder søk – kjempespennende er det! 🙂
Her er noen bilder fra treningen m Siv/Selma og Stine/Neela, i random rekkefølge 🙂 Glemte å ta bilde av Klara da, så det får bli en annen gang 😀
Klara ble jo godkjent kadaversøkshund i fjor, og vi er jo relativt nye på det her, og prøver selvfølgelig å hele tiden å bli bedre 🙂 I forbindelse med det, så begynte treningsgruppa vår (dvs Britt, Heidi, Siv og meg) allerede ifjor å snakke om en treningshelg for kadaversøkshunder, hvor vi sku få nytt påfyll, både teoretisk og praktisk. Det hele resulterte i 3 fantastiske dager i Harstad arrangert av Troms Landbruksfaglige senter, hvor vi fredagen hadde konferanse med foredrag fra blandt annet Norske Kadaverhunder (v/Tor Nilsen) og Statens Naturoppsyn (v/ Emil Halvorsrud og Trond-Erik Markussen). Fredag ettermiddag startet selve treningssamlingen med foredrag fra Anicura Harstad (v/Rita Skogvoll). Konferansen var åpen for alle, mens treningssamlingen da var for oss som har/holder på å utdanne kadaversøkshund. En skikkelig super start på langhelgen ble det, og tross at flere av foreleserne på konferansen var redd for å ha for mye tid tildelt i programmet, så gikk flere av de på overtid 🙂 Engasjerte deltagere gjorde at det ble veldig mye diskusjon, noe som er veldig bra! 🙂
Lørdag og søndag så var det praktisk trening, og til å hjelpe oss med den så hadde ikke noen mindre enn 2 fantastiske instruktører fra Norske Reddningshunder; Helge Vasseng og Arne Andreassen. Enda vi søker etter litt forskjellige ting, så har de en super kunskap å dele med seg, både hva man skal tenke på ihht vær, vind og terreng ved søk, og ikke minst supre tips om hvordan man får en skikkelig god søkshund! Det er veldig mye å skrive om helgen egentlig, sitter igjen med så mye god læring fra både konferansen og selve treningssamlingen. Masse ny inspirasjon til videre trening og utvikling av meg og Klara som ekvipasje, og håper at vi får til en lignende samling igjen til neste år! Skikkelig inspirerende var det, så nå er det bare å få tatt alt ut i praksis! Vi fortsetter selvfølgelig også med treningen, og er så heldige at Arne lovet å komme til oss av og til for å hjelpe til å guide oss videre på vår vei 🙂
Legger ved en bunke med bilder fra treningssamlingen. Bildene er tatt av ulike deltagere på treningssamlingen, blandt annet av Siv Heidi Rognmo, Heidi Bjerknes, Tor Nilsen og meg selv da 🙂 Mulig også av noen fler, for har stjælt de fra en facebooks gruppe som ble opprettet etter treningssamlingen 🙂 Bildene er i random rekkefølge og få snakke for seg selv 🙂
Lykke har vært i røntgen, og har B-hofter og 0 på albuer 🙂 Jippi!! Da er hun et steg nærmere til å ev få valper om noen år 🙂 🙂
Kjapt levert av NKK må jeg si – hun var i røntgen den 6 september, og 8 september så fikk vi resultatene. Kan ikke klage på lang behandlingstid der nei! 🙂
Slenger ved noen bilder av prinsessa i sitt rette element 😛
Bildene er tatt av flinkeste Ingrid Bjørneset som dere finner på instagram under @mollythedal 
Vi har startet på ferien, og første uka så var alle ungene (Maja og Morten med Lykke + Benjamin og Sigrid) på besøk på hytta 😀 Vi hadde fint vær 2 dager, men resten av uka var vel mer si som så. Vi rakk no å få trent både litt jakt/lydighet og spor (tross litt regn) + koset oss på SUP de 2 dager det var finvær, så var no noen fine dager uansett, og uka fløy forbi! Nå skal vi få låne Lykke i noen dager mens Morten og Maja er i Oulo, Finland, så vi trener litt jakt/lydighet/spor hver dag med frøken Lykke, så får vi se hvis jeg legger ett fullverdig spor til henne til torsdag da de kommer tilbake igjen 🙂 Lykke viser veldig gode tendenser i sporet, og jeg håper at Maja starter henne etterhvert på prøve (ev at jeg får lånt henne slik at jeg får gjort det :-))
Her er noen bilder fra uken i random rekkefølge 🙂 Lykke har jo vært på SUP før, mens det var Klara og Lottas første gang. Lotta fikk bare prøve litt (hun vil heller svømme selv :-)), men Klara var et skikkelig naturtalent og likte seg godt på SUP’en. Hun er jo vant til å være med når vi padler kano, så SUP var veldig enkelt syntes hun 🙂 Lykke har også fått seg sin første kanotur. Det gikk fint, kanskje litt surreruntikanoen enda, men hun finner nok plassen sin snart tenker jeg 🙂
Forrige helg (dvs helgen 25-26 juni) så var det utstilling i Bodø, og Lykke har dermed debutert på sin første utstilling 🙂 Jeg reiste ned til Bodø sammen med Klara og Lotta allerede torsdagskveld, så fredagen hadde jeg og Maja til shopping og hundetrening 😀 Vi rakk å bruke masse penger (både hunderelatert og ikke hunderelatert :-P), trene til utstillingen og være på jakttrening med Retriverklubben avd. Nordland 🙂
Lørdag 25 juni så var det Salten Brukshundklubb som holdt utstillingen. Det var knallsol hele dagen, men jeg trur kanskje at de 2 beinte syntes det var verre enn Lykke 🙂 Lykke oppførte seg perfekt hele dagen. Låg og slappet av i skyggen av oss og såg på de andre hundene. Brydde seg fint lite om at det var hunder rundt omkring henne, og jobbet som en helt i utstillingsringen <3 Dommer var Rita Kadine-Skadina fra Latvia, og hun likte Lykke så pass godt at hun fikk Excellent, CK, 3 BTK, Reserve-Cert og BIR Junior 🙂 Hun syntes Lykke var en veldig lovende hund, og at hun hadde kun et feil, og det var halen! 🙂 Det kan vi jo være enig i – Lykke har ikke verdens beste plassering av halen, og når hun springer så går den rett til vers 🙂 Men hun er no fin ellers da, og i den skriftlige kritikken så nevnte hun ikke noe om halen – kun muntlig. Så stolt over Lykke og Maja, de var virkelig flinke i ringen og jobbet på som bare det! 🙂 Maja var også kjempefornøyd med sitt første møte med utstillingsringen – både med Lykke selvfølgelig, men også med en flott og behagelig dommer som var veldig hyggelig 🙂
Lykke er flink jente i utstillingsringen!
Første bildet er av en flott brun juniorhann Fieldvalley’s Nabocco, som også han fikk Excellent, CK, 3BHK og reserve cert, men som da ble slått av Lykke i BIR Junior. De andre bildene er av CK tispene, hvor Lykke da ble plassert som nr 3 og fikk reserve cert.
Siden Lykke ble BIR Junior, så måtte vi vente helt til slutten av dagen og BIS finalen, siden hun sku inn å springe om BIS junior. Der ble hun ikke plassert, men hva gjør vel det? Hun hadde virkelig oppført seg så bra hele dagen, så vi var kjempefornøyde uansett 🙂
Søndagen så var det Norsk Retrieverklubb avd Nordland som stod for utstillingen. Denne gangen så var det en dansk dommer, Einar Paulsen, og han var også en utrulig flott dommer. Veldig nøye i bedømmelsen, og det var en flott og rettferdig kritikk hun fikk også da, enda resultatet ikke helt nådde opp til lørdagen 🙂 Søndagen fikk hun VG og vi kunne dermed kjøre hjem tidlig, hvilket vi i grunn alle var veldig fornøyde med i sola 😛 Men Lykke har virkelig vist seg på sin beste side i helgen. Hun er en utrolig behagelig hund å ha med overalt, og har definitivt en av knapp og slapper godt av når vi bare venter. Maja og Morten har altså gjort en kjempe jobb med henne, hvilket definitivt betaler seg godt når man er på slike ting! For en superhelg det har vært! Kunne ikke ha vært mer fornøyd med helgen altså! 😀
Lotta har jo vært hos Maja og Morten i Bodø i 2 år, men nå i mai så fikk vi (endelig!) låne henne hjem litt igjen, så får vi se hvor lenge det blir 🙂 Det er så koselig å ha gammelmor hjemme igjen <3 Klara storkoser seg med å endelig fått tilbake lekekompisen sin, det vises veldig godt. Lotta er egentlig den eneste hunden som Klara leker helt og fult med, hun kan prøve seg litt med noen få andre og, men aldri så helhjertet som når hun leker med storesøster! <3 Vi var på hytta de 3 første ukene mens vi hadde Lotta (fra 13 mai til etter pinse), og første uka så var det så mye herjing på de to brune som det bare gikk ann altså! Full fart ute, og litt mer (heldigvis) roligere lek inne. At de storkoser seg i lag er det ikke noen tvil om 🙂
Her er noen flere bilder fra livet på hytta <3 Mye dyreliv med både masse fugler og rein, men rein bryr de seg heldigvis ikke så veldig mye om disse labbisene 🙂 Jeg jobbet jo da i ukedagene, så Lottas faste kontorplass, ble på kjøkkensofaen. Det var en fin plass syntes hun – for da hadde hun jo total kontroll på hva jeg holdt på med til enhver tid! 🙂
Etter et par uker på hytta så ble Lotta veldig dårlig i bakbeinen. Hun er jo gammel (ble 12 år i mars), og det begynner å merkes. Og etter et par uker med alt for mye lek og bading i isvann (jeg prøvde å holde henne unna altså, men ikke like enkelt bestandig!), så ble hun veldig stiv og vinglete bak. Vi var derfor en tur til Skogsvetrinärerna i Arvidsjaur, og fikk en time for undersøkelse her. Det viser seg at det er de gamle prolapsen som hun fikk når hun var 5 år som spøker litt igjen (tregheter i nervebanen fra ryggen, spesielt på høyre side). I tillegg så er hun slapp i begge korsbåndene på bakbeina (de er ikke av enda, men hun var spesielt slapp i høyre bak så vi må passe på litt her slik at det ikke ryker), hvilket selvfølgelig også gjør at hun blir enda mer vinglete. Etter samråd med veterinær så fortsetter hun med Previcox (hun har gått på det hver 14 dag siste året, men skal nå få hver dag), Hill’s JD for og Dr Baddaky omega 3 olje. I tillegg så skal vi prøve å se hvis Karsivan vil hjelpe henne litt, bruke dekken hvis det er kaldt, gå korte turer (heller flere korte en 1 lang) og unngå så mye herjing. Hun skal også få litt hjemmemassasje for stive muskler (enda veterinær syntes hun var overraskende myk å fin i musklene tross at hun var så stiv) og litt stretching. Hun har også fått noen mansjetter som hun skal ha på bakbeina 5 min pr dag på tur for å huske å lyfte potene litt bedre enn hva hun gjør + at vi holder på å finne ut hvor lange turer/mye aktivitet hun tåler før hun blir dårligere igjen. Pr idag så er en tur i skogen på 20-25 min greit, men blir den lenger en 30 min så ser jeg at hun blir litt stivere igjen på kvelden. Så vi holder oss til korte turer slik at gamla forhåpentligvis holder en god stund til:-)
Pinsehelga fikk vi besøk av Maja, Morten og Lykke. Det var stor gjensynsglede når Lotta fikk møte eierne sine igjen 🙂 For at hun har byttet eier er det ikke noen tvil om! Hun som diltet etter meg i 2 uker, såg knapt etter meg lenger og sku bære være med Maja 😀
Vi hadde noen flotte dager sammen i pinsa, med masse sol men dessverre også en god del vind, slik at det var ikke så varmt som man kunne ønske. Klara og Lykke fikk seg likevel en apportøkt i vann ved Aggnäs. Litt store bølger var det, men det klarte de fint 🙂 Klara fikk noen lange apporter, mens Lykke som akkurat har begynt med apport i vannet, fikk noen kortere. Var no imponert over de begge, men kanskje mest med Lykkeliten som tross store bølger som slog over henne et par ganger, for ut å hentet dummyen 🙂
Maja og Morten hadde også kjøpt seg sup-boards som de endelig fikk prøvd mandagen før vi alle dro hjem igjen 🙂 Lykke var flink til å sitte i ro på sup’en 🙂 Maja ville at Klara og sku få prøve, men jeg hadde ikke lyst på en våthund i bilen hele veien hjem igjen til Norge, så hun får prøve igjen til sommeren 😀 Det er jo heldigvis ikke så lenge igjen til ferien, og første uka av ferien vår så kommer både Benjamin og Sigrid + Maja, Morten og Lykke til hytta, så det gleder vi oss veldig til! 🙂
Lotta og Lykke har jo vært på fotoshoot med flinkeste @mollythedal (sjekk henne gjerne ut på instagram!), og her kommer noen flere av bildene som ble tatt da 🙂 Så mange fine bilder!
Tenk at denne lille sjokoladebollen (Lotta er den med lilla halsbånd) som vi valgte å beholde, nå er blitt 12 år gammel! Er i grunn litt ufattelig å skjønne at det allerede er 12 år siden B-kullen ble født, faktisk! 😀
Lotta fikk navnet etter ‘Lotta från Bråkmakargatan’, og levde tidlig opp til navnet sitt 😀 Hun har vært en aktiv og rampete hund gjennom oppveksten, verste pirayaen av alle hunder jeg hittils har hatt!! 😛 Men hun har bestandig også vært veldig mild og snill, og hun har no fått bli både BIS 3 på utstilling (fortsatt i sjokk egentlig :-D), er Norsk og Svensk Viltsporchampion, har RL 1 tittel i rally, og har flott 2.premie i BK i jakt. Så noe har vi no fått til opp gjennom årene 🙂
Lotta vokste brått opp fra å oppføre seg som valp til å bli voksen når mamma Fanny døde. Da var jo Lotta allerede 5,5 år og man sku jo tru at hun var voksen fra før, men hun endret seg drastisk etter at mamma ble borte. Plutselig så var hun jo elste dama i flokken og da må man ta sitt ansvar. Hun tok fort Klara under sine vinger, og elsket å pjuske å stelle med henne. Jeg trur at Lotta hadde vært en fantastisk mamma, men med litt allergi så ble det aldri noe av det. Dessverre. Men en fantastisk hund, det er hun <3
Idag bor Lotta sammen med Maja og Morten og hennes nyeste lillesøster Lykke i Bodø. Her lever hun livets glade dager, med masse venner i ulike raser og størrelser 😀 Maja sku jo i grunn bare få låne henne en liten periode under COVID, men den lille perioden begynner å straks bli 2 år, så vi får vel se når eller hvis vi får henne tilbake 😀 Enda jeg til tider savner henne mye, så vet jeg jo at hun har det fabelaktig i Bodø, og vi får jo ses med jevne mellomrom, så det får gå! 😀 Bildet over er tatt av en venninne til Maja som er fantastisk dyktig på å ta bilder. Dere finner henne på instagram som @mollythedal – anbefales! Det er også hun som har tatt disse bildene nedefor av verdens vakreste Lotta <3<3<3 Lotta har definitivt fått noen gråe hår, men ingen kan jo la vær å bli varm i hjertet av å se på henne?!? Bare se hvor nydelig hun er – flotteste Lotta, med utstråling, varme og harmoni <3 Dronningen over alle dronninger og vakreste brunbjørnen vår som er hele 12 år idag!!
Gratulerer så masse med dagen elskede venn, så regner jeg sterkt med at du blir litt ekstra bortskjemt idag siden det er din dag! <3