I torsdags så var det 8 uker siden Fanny ble operert for korsbåndet, og da sku hun egentlig tilbake til kontroll. Siden vi var i Roma i forrige uke, så ble de istedet tatt idag. Bildene er sendt videre til Sortland og Rune for inspisering, veterinæren her ville ikke si noe siden hun ikke har sett bildene før operasjonen. Her er ihvertfall bildene – tatt fra skjermen med min tlf 🙂

Så da venter vi i spenning på hva Rune blir å si. Jeg synes jo selv at det går veldig sakte for tiden, men det skal vel kanskje gjøre det. Oppdatering kommer så snart som vi vet mer selv!

Idag er det 7 uker og 1 dag siden Fanny ble operert. Jeg må si at jeg synes det gjerne kunne gå bedre enn hva det gjør, men kan jo hende at jeg er utålmodig. Jeg synes at hun halter mer enn før igjen, og hun virker definitivt til å ha vondt. Hun reagerer rimelig kraftig når vi møter hunder på tur (knurrer og buster når de er på lang avstand) og knurrer til og med til unger hvis de kommer frem og spør hvis de får hilse på henne. Så hun har det definitivt ikke bra 🙁 I tilegg så har hun fått en kul på innsiden av kneet, og hun har en vridning av kneet når hun går.. Er egentlig tid før røntgen neste uke, men da er vi i Roma så det blir ikke før uken det igjen. Jeg er veldig spent på hva de sier, men frykter det verste. Det burde begynne å gå bedre nå, men jeg synes i grunn at det blir verre 🙁 🙁

Har prøvd å ta bilde av kneet for å vise kulen, og man ser den tydelig når man ser på kneet rett ovenfra. Det er også stor forskjell på det friske og opererte kneet, man både ser og kjenner forskjellen. Hadde dessverre ikke noen bilder på kneet i samme vinkel fra før så vanskelig å sammenligne med hvordan det har vært tidligere, men jeg mener bestemt at det ikke har vært slik før. Benjamin har fortalt at hun satte seg fast under tvbordet her en dag når de var hjemme, så mulig at hun har vridd kneet da.. 🙁 Kjenner at jeg gruer meg til vi skal ta bilder og hva utfallet da blir. Men får håpe at det bare er jeg som er hønemor og som må smøre meg med tålmodighet med at det tar tid. Fineste Fannyen min <3 I mellomtiden så får hun ta det rolig (får egentlig gå 30 min turer nå, men jeg har kortet de ned de siste dagene da jeg synes at hun halter mer), og tross at hun egentlig får gå løs nå også når hun ikke er under oppsyn iflg planen, så får hun fortsatt ligge i bur om natten og når vi er borte da jeg er redd at hun ellers kommer til å hoppe opp i sofaen. Nå er hun egentlig glad i å ligge i buret, og går ofte å legger seg der også når vi er hjemme, så sånn sett så går det greit trur jeg. Men er som sagt spent på hva de sier etter røntgen, og hva prognosen blir etter det. Krysser fingrene!!

Det er nå 30 dager siden operasjonen og idag har Fanny fått gått i skogen for første gang på 4 uker 🙂 Hun virket veldig fornøyd med å få gjort litt mere ting enn å bare rusle etter veien, og jeg skjønner henne i grunn godt! 🙂 Her er en liten film fra morraturen 🙂 Litt vanskelig å både filme og følge etter gjennom kratt og snår, men når man er sykemeldt så må man få velge hvor man skal gå selv, så da er det bare å følge på! 🙂

På kvelden så fikk hun være med når jeg la ut spor til Lotta, noe som ikke i grunn var noen lur ide. Frøken Fanny er jo veldig glad i å gå spor, og var helt vill i bilen! Tenkte jo også at hun sku få gå et kort og rolig spor (siden hun nå har fått Go til å gå i skogen), men skal love dere at jeg hadde min fulle sjå til å holde henne igjen! Måtte faktisk bli litt sur på henne der en stund slik at hun roet seg ned, enda hun gikk på kort bånd 🙂 Ja, ja. Det blir nok en god stund til neste spor tenker jeg (gikk jo ikke så rolig å pent som jeg hadde håpet.. Er jo ikke så bra at hun trekker så mye heller..), men skal garantere dere at hun selv syntes at det var helt perfekt! 😀

Det føles i grunn greit at vi nå kan få gå i skogen. Turene er jo fortsatt ikke så veldig lange (maks 20 min), men det er jo mye mer givende for henne å få snuse og kose seg i skogen enn å bare gå etter veien 🙂 Er jo gørr kjedelig å ikke få gjort noe synes Fanny, og det skjønner jeg i grunn veldig godt! 🙂 Hun halter fortsatt godt når hun kommer opp i trav (noe hun ikke får lov til, men uhell kan jo skje den beste av og til :-)), men går fint i skritt. Ser også at hun passgår litt når vi begynner å være på slutten av turen, hvilket sikkert er naturlig siden hun blir mer sliten og avlaster litt. For to dager siden så hadde hun sneket seg en bit opp i trappen, og da merket jeg faktisk at hun var mere stiv morran etterpå. Vi gjør fortsatt øvelser, og det å strekke ut er ikke noe problem, men hun holder litt imot når man bøyer opp enda. Klarer heller ikke å bøye hennes venstre kne like mye som høyre, men forhåpentligvis så blir hun bedre etterhvert. Kjenner at jeg gleder meg til vi skal ta røntgenbilder om 4 uker for å se hvordan det har grodd 🙂