I helga var vi på siste Rally-hund-og-tull-tur med Hilde og Leif. Det var som alltid veldig koselig. Hilde var litt nervøs for deby i klasse 2 med Luka men det var det ingen grunn til for Luka hadde full fokus og nydelig attitude begge dagene.

Lørdagens løp med Thea var litt rart, hun ville liksom ikke sette seg. Sto bare stødig og logret som faken:-)  Det har skjedd før men ikke helt på samme viset. Jeg begynte å tenke på at hun kanskje hadde vondt noen plasser og var i grunn bekymret for min gamle hund. Artig var det at dommer under premieutdelingen sa at hun hadde hatt en stort blad i rompa 🙂 Å være kortbeint om høsten er ikke lett altså 🙂 Hun endte på 6 plass i klassen sin. Søndag gikk det bedre men måtte ta en repetisjon i tillegg til noen dk så det ble 3 vinner med den evinnelige blåsløyfa 🙂 Søt er hun da okke som:-)

Lørdagens løp med Pernille starter bra, men så blir hun var etter hun har ligget igjen. Det var en hund som hadde tisset i lende tunellen så det kan fint ha vært det som var årsaken. I et øyeblikk tenkte jeg at «uff nå er hun berørt, stakkars» og var på tur ned med henne – men en liten ehm faen slo ned i meg og tenkte «nu jævlor, no kjør vi!». Og Pernille responderte straks og kastet seg med i valsen med både sprut og glitre-øyer:-) Og vi går inn med akkurat 190 poeng og kunne endelig hanke inn vårt aller første CERT, så stas!:-) Vårt hårete mål for året er nådd i neste siste løp for sesongen:-)

Pernille gikk forøvrig like fyrrig og lekent søndagen – men banen var nok litt for vanskelig for eieren for vi fikk litt for mange trekk til 1 premie, men ender likevel opp som 3 vinner begge dagene. Lille superhunden!

Gjorde flere refleksjoner ila helga så er så motivert for vinterens trening, bedre kan det jo ikke bli. I tillegg så åpnet den veldig morsomme dommeren vi hadde øyene for hvor leken rallybanene kan være. Har aldri gått så artige baner som vi hadde i helga før, så gøy! (selv om det føltes ut som om 10 minutter besiktelse ble for kort:-))

Nu jævlor, no kjør vi på med trening hele vinteren!:-)

Har vært noen dager ut-på-tur og besøkt mine kjæreste i Oslo – så fint å få se de alle igjen. En liten en hadde lagt på seg et kilo allerede og blitt lengre:-) Lille Ollie`s pels hadde vokset seg til og begynte å bli veldig fin. Trent litt fikk vi også 🙂 Men i alle fall, i posten hadde rosettene fra Sortland kommet. Langt i fra gode løp de to dagene men begge hundene fikk med seg hver sin rosett om ikke annet. Og så var det jo litt stas med å få første Elite klasse rosetten – det var bare så synd at det ikke sto klassene på disse rosettene:-) Farsken altså, det er jo ikke sikkert vi får en Elite rosett ever again liksom 🙂

I år fikk vi med oss Harstad og Artic Winner cup, det var så koselig stemning rundt ringen og veldig koselig å campe med Leif og Hilde. Mens Hilde og jeg var å gikk så rodde Leif og Harald som gale og fisket 🙂

Thea syntes at underlaget var veldig tungt å gå på for små-føttene og drev å jumpet seg igjennom:-) Særskilt det å rygge på dette underlaget viste seg å være utfordrende for mine kortbeinte jenter:-) Så her har vi et godt treningstips å følge opp faktisk. Har egentlig sett det før hjemme på plena der det er tett i tett med gress og litt sånn fyldig mose så burde i grunn ha fulgt det opp før:-)

Lørdagens hoppe-løp ender i 2 Vinner med 2 premiering av TheaBerthea:-) Det er pokker meg ikke verst at den gamle røya karrer seg opp på pallen igjen, 3 løp på rappen liksom:-)

Pernille sliter også litt med underlaget men dog ikke som Thea. Pernille sliter desverre mer med miljøet, tror at løpetid er rett rundt hjørnet. Ser på start at hun er usikker og må lukte litt på foten min slik som hun kan finne på å gjøre om hun mener at det er litt vanskelig. Hun er også litt sånn flosete med store svinger og lyst til å springe litt ut å se. Men – hun gjør en super innsats og jobber fint mesteparten av tiden hele veien inn. Dessverre så klarer vi ikke siste momentet, rygge fvf – men det får gå:-) Det er ikke så lenge siden hun ikke klarte å gjøre så masse bra når hun er berørt så opplever at det går sakte men sikkert framover 🙂

Søndag så gikk jeg roligere med Thea og da ble det ikke så hoppe-kaotisk og det føltes mye bedre.  Når hun skal rygge i front så ender det i en sitt, hun så litt forfjamset ut så tror bare at de må få lære seg teknikken å rygge på et slikt underlag:-) Det ender med 4 plass i klassen selv med rompe-uhellet så var fornøyd med det:-)

Harstad er så flinke på arrangere (best i klassen tror jeg!:-) og kjører også sammenlagt cup. Thea fornekter seg ikke å ble 2 Vinner i Arctic Vinner i klasse 3 – så da fikk hun pall-plass likevel den lille luringen:-)

Søndagens elite-bane syntes jeg for første gang etter vi gikk opp i elite at vi burde kunne få til. Litt mye høyreføring for hvor mye vi har trent det – men ellers en logisk og luftig bane som burde passe oss helt fint. Men den gang ei:-) Vi starter med en vegring på slalomen og så legger hun seg ikke på ligg under marsj. Når rygg i front kommer så setter også hun ræva fast i gresset og sitter «bamse» – ikke noe annet enn å flire å gå ut og håpe på bedre lykke en annen gang 🙂

Har lenge tenkt at Thea ikke trenger å gå flere konkurranser men det har blitt til at jeg ikke klarer å annet enn å la henne være med. Gøy var no det for hun tar seg opp på pallen begge dagene:-)

Lørdagens løp så opplever jeg at hun er litt undrende når vi starter, titter litt rundt som om vi bare er ute å tusler en tur, men tegner seg på og går godt nok til å bli 3 vinner i klasse 3.

På søndagen er hun med fra start, begynner nesten å lure litt på om hun koblet inn start-rutinen jeg forsøker å etablere. Hun bruker å få med seg slike mønster hun godeste Thea 🙂

Viste at vi hadde gått en fint løp men ble veldig overrasket over at hun gikk helt til topp og sørget for at vi fikk med oss den flotteste premien 🙂 Så får det heller være at hun igjen får 2 premiering, det buret siklet jeg faktisk etter – tenk at vi fikk ett av de med oss hjem:-)

Well done lille blide Thea:-)

På Bardu Hund sin prøvehelg så blir det to deilige disker på Pernille, kanskje ikke akkurat lekker-disker men nesten i alle fall. Det er litt synd at jeg ikke har video av løpene for det hadde vært veldig gøy å se henne gå i ringen.

Merket allerede når jeg var å hentet Ollie og Thea til sine løp at Pernille var «on fire». Hun satt som en påle og så litt sånn smågal ut mens øyene sa «er det faen ikke min tur snart!» 🙂

Når jeg henter henne så går oppvarmingen som smurt, men i ringen så merker jeg fort at hun girer seg opp for mye å få med seg alt jeg sier og gjør:-)

Hun går med trøkk og attitude og det var så gøy å gå med henne selv om hun var i villeste laget. Det er veldig sjeldent jeg virkelig koser meg når vi er innenfor ring-båndene men nøt faktisk hvert sekund med både Ollie og Pernille. Så gøy når Pernille er så ivrig at hun glemmer miljøet rundt seg. Så får vi bare jobbe videre med å klare å utføre alle momenter selv om vi er i overkant gira:-)

Søndagen var det kjegla som felte oss, vår favoritt øvelse faktisk. Kjegla sto etter en «sti» av skilt og Pernille sprang som faken opp til et skilt og sto nydelig og skråsikker på at det måtte være rett:-) Artige fantastiske Pernille 🙂

En sommer er på hell og lille Ollie har reist hjem til sine kjære igjen. Mens hun har vært her har hun blitt storesøster til verdens vakreste lillebror, vi er så stolte og lykkelige for det 🙂 Nå får jeg ikke lov å drive å legge ut bilder og filmer av lille-prinsen så det må bli Ollies innlegg dette:-)

Ollie har vært veldig enkel å ha på besøk, det er ikke noe styr (annet at det er litt surr med tre bånd når vi går tur og litt kø-dannelser på trening:-)) Hun glir rett inn og er med på alt på stående labb. Hun er lett-trent og en veldig fokusert ung dame. Setter stor pris på å trene en yngre hund, masse deilig sprut og attitude.

Når hun har vært på besøk så har vi trent ulike ting og men etter hun tok mellomtittel RL1 sommeren 2018 så har det ikke vært så mye Rally trening med oss to (takk til Markus som trent henne i Oslo) Var veldig usikker på om hun skulle få være med å gå i Bardu – vi rakk liksom ikke å trene så mye som planlagt under ferie-dagene, men treningene vi hadde gikk hun som en kule. Og så er det jo så koselig om alle får være med så meldte henne på:-)

Ettersom dette var kl2 deby så ba jeg Hilde være klar med ball utenfor ringen i fall hun skulle ta seg en tur. Men det var ingen grunn til bekymring, Ollie leverte varene så det suste:-) Hun var rett og slett en drøm å gå med. Eneste utfordringen vi gikk på var at hun ikke har noen bilder av å søke opp foten etter hopp og tunnell for det har vi jo ikke trent på, hun er jo trent litt i AG og forventet nok at det skulle komme en ball/belønning framover. Så når hopp og tunnel momentene kom så ble det litt sånn surr, men ellers veldig godt levert at bollen:-)

Debyen unnagjort!:-)

Det som var ekstra morsomt var at Ollie syntes det var så gøy å gå i ringen at jeg måtte dra henne fra området. Hun ville bare tilbake å gå mer:-)

Ollie (dessverre med Theas rosett på bildet:-)) ble 2 Vinner i klasse 2 med 1 premie, ikke verst av lille rampungen det!:-)

Her er lørdagens løp

Søndagen var hun like gøy å gå med, det glitret i små rakkarøyer og hale som logret lykkelig – og nydelig fokus. Fineste følelsen altså!:-) Det regnet en god del og når vi kom til ligg/bli gå rundt så klarte jeg ikke å be lille blidfisen bli liggende i det våte så valgte å bare gå videre med samme gleden og attityd hele veien ut. Kjentes helt greit å dra på seg en disk, så kunne Ollie dra hjem med fin opplevelse av å være i en konkurranse ring. Hun måtte forøvrig draes bort i fra bane området søndagen også, hun kan av og til være sta som et esel lille gullungen:-)