Frøken ikke-så-frisk har blitt litt piggere i helgen, noe som gleder et mamma-hjerte stort 🙂 Spesielt siden jeg var helt sikker på at vi kom til å miste henne på torsdagskvelden, så sløv og borte som hun da var 🙁 Men igår så ville hun faktisk være med når jeg sku gå på jobb, og tross at jeg egentlig ikke trur at det var å ligge på jobb å vente hun egentlig hadde lyst til, så fikk hun no bli med 🙂 Er jo en passe fin gåtur ned til jobben, så liten luftetur fikk hun også 🙂

Litt småtrist i øyan er hun fortsatt, men det faktum at hun faktisk vil være med på tur – kontra torsdagen da hun verken orket komme i møte med oss når vi kom hjem fra jobb, eller logre til Maja når hun kom hjem fra skolen – er veldig godt 🙂 Og hun er blitt gladere – igår så fikk hun beholde maten sin og, og det er jo godt 🙂 Hun hadde veldig lyst til å være med på tur i morges og når jeg sku gå på jobb, men siden jeg hadde planlagt å gå omvei rundt A10 så måtte hun bli hjemme. Istedet så er det frøken Lotta som tilbringer dagen ved føttene mine på jobb (eller halvveis opp på fanget når hun kjeder seg litt og lurer på hvis hun ikke skal få noen oppmerksomhet.. :-)) – heldige meg som får lov til å ha selskap når man jobber en søndag! 🙂

Emma og jeg har deltatt på flere ulike kurs med Anders Hallgren (han anbefales på det varmeste, så gå om muligheten byr seg) En av tingene han snakket spesielt varmt om på instruktørdagen vi var på – var kurs for de gamle hundene. Han mente at det var ingen grunn til å kasere de gamle hundene eller la de måtte sove bort de siste årene av livet. La de få leve og være med på kurs 🙂 Muligens at enkelte ting må få gå litt saktere eller at noen få ting kan gi noen fysiske utfordringer, men gamle røyer og gubber kan de med og fortjener virkelig å få leve livet til det fulle 🙂  Dette er en tanke jeg brenner for og kjenner litt på selv. Jo da jeg ser at rynkene kommer og at ryggen krangler mer enn før, men pokker ta, inni er jeg jo like leken og barnslig som før og vil definitivt være med når det artige ting som skjer 🙂

Her i huset har vi to deilige damer som begynner å drege på årene. Snilleste og søteste Thea går inn i veteranenes rekker neste sommer, men takk og lov like alert og fin som hun alltid har vært .  I fjor fant vi imidlertid en liten bungel oppe på låret hennes og full av anst dro vi for å få det sjekket. Hennes bungel kan nok forveksles som en fin kraftig lårmuskel, men vi kjente at det var ikke helt rett. Heldigvis så fikk beskjed om at det var en liten fettkul, og er det noen som skulle få en fettkul så er det nok akkurat vårt elskede matvrak Thea. Hun er generelt hakket litt for trinn i formen 🙂 I tillegg så måtte hun trekke et par tenner her i sommer, så vi merker at hun begynner å drege en anelse på årene. Det vil si, merker det ikke om vi trener eller hun får gå spor – eller i alle fall ikke når vi få besøk som hun mener hun kan lure til å løfte ned «Harry Potter Europris» ballen sin 🙂

Maja var også til tannsjekk og tannpleier ville ikke tro oss på at hun var i sitt tiende år. Hun har alle tennene inntakt og de er så godt som fri for tannstein. Hun mente at tanntilstanden var som på en unghunds 🙂

MEN, på søndag da jeg kom hjem fra noen dagers reise så fant jeg en diger kul på magen hennes. Den hadde en helt annen form en Thea sin, det var som om den var ute i huden og rund som en ball. Det er ikke så mange dagene siden jeg gikk igjennom hele henne, det er nemlig noe alle beardisdamer bare må for å holde seg flokefrie og fine, så kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan en kul kan kommer så fort og bli så stor. Tårevåt og vettskremt fikk vi bestilt time til mandag hos Dyrlegen i Bardu og snilleste Hege fikk fjernet kulen på mandag. Med angst og bekymring så venter vi enda på analysen av kulen.

Maja på sin side er i glitrende form, hun driver å leker og herjer. Prøvde å trene en økt med de andre på tirsdagen men torde ikke fordi Maja ble så opprømt og glad for at vi endelig skulle trene og leke sammen 🙂 Det er som hun er uberørt av at hun nå har et langt glidelås på magen.

Vi dro også hjem med bare en body og ikke noe «lampeskjerm» for jeg påsto at Maja aldri ville finne på å sutte på såret om jeg sa at hun ikke måtte. Angret som en hund da natta kom for tenkte at hun da kanskje ville finne på å ta av seg både body, plaster og stingene. Hadde vekkeklokken på hele natten bare for å se at Maja porket og sov som selveste Tornerose 🙂 Nå går hun enda på smertestillende, men det ser altså ut til at såret skal få gro i ro og mak – og at vi i noen dager til må leve med uvisheten om hva dett er for en kul.

Er så veldig takknemlig for å ha verdens beste sjef og verdens beste testleder som umiddelbart sa ja til hjemmekontor hele uka og ja til alle turene til dyrlegen på mandagen. Her er i alle fall Maja og terriervenninnene hennes i dag, 4 dager etter inngrepet. Hun har villet vært med på hver eneste tur denne uka men har bare fått gå litt i nabolaget. Så i dag var det både velvære rulling og leking med Ollie i skogen 🙂 En sann glede å se at hun føler seg i god form <3

Maja er ferdig med å være skinndrektig og lurer ikke lengre  på hvor hun har gjort av skybert valpene sine – hun er rett og slett i storform 🙂 Burde så absolutt ha vært på Sortland å gått LP med henne, men man rekker jo ikke over alt. Her er alle fall vår flotte Grand Old Lady i Bindal, ikke akkurat nygreid eller ren –  men vakker er hun for oss uansett 🙂