I dag var Yvonne innom med lillebabyen og jeg er dypt forelsket! Det er noe helt spesielt med Bearded Collie valper, de er så milde, snille, deilige, hærlige og ikke minst vakre! Det er nesten som de er omgitt med et slør at elskverdighet og uskyldighet. Har herved gjort en livslang beslutning, det skal ALLTID finnes en Bearded collie i mitt hus! Så det så 🙂
Her er den vakre engleskapningen, som syntes det var skikkelig slitsomt å forflytte seg mellom to kommuner og bare måtte få slappe av etter den lange turen assa 🙂
Else og Line driver å sier at de har trent en urmasse frivillig adferd og vi blir sååå glade! Etterhvert så kom det fram at det var mest frivillig kos, frivillig hyttetur og frivillige sitte i snøen å slappe av de hadde drevet med. Det er frivillig adferd det med, faktisk! Her er finingan Frida og tante Moria på hyttetur 🙂
Det å bruke strømhalsbånd på hunder ved trening er absolutt ikke noe å annbefale. Men må ærlig innrømme at denne filmen faktisk har ganske mye vettig i seg, og hvis alle kunne brukt strømhalsbånd på denne måten så hadde det jo vært greit. Ja, denne metoden kan jeg jo faktisk til og med annbefale!!
Denne uken har vi vært å vaksinert Bekkfaret hundene, fant ut at det var dags å få samkjørt husets rampunger så tok hele hurven i en sleng. Alle fikk en kjapp helsesjekk og alt var bare velstand takk og lov. Theas bilyd på hjertet var som før og ettersom det nå har gått snart et par år så virker dette å være noe som hun bare har, men ingen av oss merker noe av. Hun er fremdeles for tjukk så vi må fortsette å være veldig påpasselig med at hun ikke får for mye mat. Har syntes at vi har vært så flink med dette over tid, men det det tar tydeligvis tid å få henne i ønsket form (akkurat som eiern desverre :-))
Pernille var i utmerket kondisjon (ca 7 kilo) og fikk i tillegg Rabis vaksinen sin slik at vi kan i teorien reise til Finland om 3-4 uker om vi vil det 🙂 Fikk også sjekket knærne til den ungen damene og det var uten annmerkninger – hvilket var ekstremt trivelige nyheter. Har ikke vært bekymrert for det, ettersom Pernille virker å være veldig godt skrudd sammen 🙂 Var nok mer bekymret for at vi skulle få beskjed om at hun hadde springfjærer i bakbeina, for den jenta kan sprette i lufta lett som en fjert 🙂
Ellers så driver jeg å forsøker å nappe Terrier jentene til NKK Harstad og må innrømme at jeg nok er litt ute å kjøre. Det er fremdeles rene DaVinci koden for meg å det perfekt til. Stakkars Thea er nå nednappa på hodet og ser ut om en JRT men masse pels på kroppen. Pernille er mye enklere å nappe, men er ikke akkurat verdens flinkeste på bordet enda. Her er et bildet av henne – med en underlinje som forstyrrer meg, men som jeg er litt usikker på om jeg kan ta å nappe bedre uten at hun blir seende ut som stankelbein med tenåringskroppen sin:-)
Det sies at vi er så heldige at det kommer en liten Beardis gutt til Troms i disse dager! Det er kos det! Æ glede mæ! 🙂 Dersom det er flere her oppe i gokk som er valpesjuk så stikk innom denne siden: Falkstolhågen (Mo i Rana)
Som noen kanskje husker så startet vi et ‘Prosjekt Leker’ her i hus for noen uker siden. Tanken bak det hele var flere – ville vi merke noen forskjell i oppførselen til hundene? Ville lekene etterhvert miste sin verdi? Vill tilgang på leker gjøre slik at makuleringsmaskinene mine slutter å makulere leker, uten faktisk kan ha de til leker, og ikke til gnage-slite-rive-i-stykker-ting?
Tja, hva hende da? Hva ble konklusjonen liksom?
Jo, først og fremst – vi holdt vel ut i 2 dager, kanskje 3 – maks 4.. 🙂 Så begynte alle tøyleker å bli byttet ut mot hardplast/hard gummi leker. Tøyleker blir nemmelig makulert her i hus rimelig fort – ihvertfall hvis de er fylt med spennede ting slik som.. tja fyll?:-) Og man blir rimelig fort lei å plukke fylling fra leker overalt. Mye fortere enn hva hundene blir lei å røske de sønder! Andre leker, slik som harde knuteleker og konger, har de fått beholdt. Fortsatt kan vi komme hjem til masse løse tråder som har blitt dratt ut av knutelekene, og Kalle har fortsatt sine runder hvor han av og til prøver å bite løs små gummibiter fra kongen. Men i stort sett så er ikke lekene så interessante lenger annet enn når vi kommer hjem fra jobb (det er jo nemmelig veldig viktig å kunne møte mamma og pappa med noen ting i munnen synes både Selma og Kalle, og siden vi nå har stengt av med grind til yttergangen så er jo ikke lenger skoene tilgjengelige til det bruk.. Så da er leker godt å ha! :-)) eller av og til då Lotta og Fanny koser seg og leker sammen med en kong.
Lotta og Fanny leker og koser seg 🙂 Beklager elendig kvalitet, men er filmet med mobilen.. :-S
Ellers så har hundene også fått en hel del mere bein å gnage på, noe som de selvfølgelig setter pris på 🙂 Griseører, oksestruper, kyllingnakker, pressede tyggebein, knuter osv går ned høykant. Hadde det vært opp til de, så hadde de nok spist mye mer av det enn de får tilgang til, for ser fortsatt ikke noen forskjell ihht mindre verdi når det gjelder akkurat det. Selma kan av og til prøve å gjemme rester av et griseøre, men sanningen er jo da at 1) Selma er utrulig dårlig på å gjemme ting. Hun legger de bak gardinen, eller kanskje ved en pute, og later så til å grave over det.. 2) De andre hundene finner hennes ‘gjemte skatter’ rimelig i en gang hun faktisk har forlatt de og dermed så blir de spist opp.. 🙂 Men de setter absolutt pris på litt ekstra kos i matveien – og praktisk er det jo også siden de samtidig får renset tennene og ‘mosjonert’ tannkjøttet litt 🙂
Prosjekt Leker er herved avsluttet. Hundene får herved ha noen få leker å kose seg med, men vi unngår kosebamser og andre ting med fyll. Av rent praktiske grunner 🙂 Skal prøve å fortsette å være litt flinkere til å gi de tyggeting med ujevne mellomrom slik at de får utløp for behovet for å gnage, enda jeg ikke merker noen endring i adferd hverken den positive eller negative veien – men det er jo koselig at de koser seg! 🙂 Får passe på litt ihht matmengden når det blir mye tyggebein bare.. 🙂 Har ikke merket noen forskjell på interesse av lekene når vi trener – det er fortsatt kjempemoro både med kong, ball og dragleke – hvilket er veldig greit. Nå hadde jeg ikke forventet det uansett – hundene synes jo det er sååååå mye mer moro å leke med leker når noen faktisk leker med de, enn når de ligger strødd og stille på gulvet i stua.. 🙂 Vil det ha noen effekt på verdien over lang tid? Trur ikke det, men den som lever får se…
Har hørt at mange påstår at Cairn ofte er mer katter enn hunder. Men har aldri tenkt den tanken før jeg fikk Pernille i hus. Men nå har jeg skjønt hva man mener når man sier det. Pernille liker høyder og liker å sitte å se ut vinduet. Hun spankulerer elegant etter sofaryggen og gir seg katta i normale sofaregler 🙂 Men fin er hun, det skal hun ha, katta mi 🙂
Til bursdagen min så hadde Harald laga stålapporter til meg, det var fin gave det!! 🙂 Endelig har han forstått hva det er jeg drømmer om 🙂 De er nok litt for tykk i stanga men det gjør ikke noe for tenker det er viktig å få trent på ulike modeller, størrelser og typer. Her er den flotte gaven min – og de flinke hundene 🙂
Det har vært dårlig med blogging fra min side i det siste, vet da søren ikke hvor dagene blir av 🙂 I forrige uke var vi på ultralyd og hadde faktisk et bittelite håp om at Maja hadde små valper i sin mage. Hun hadde både slimet littegranne og en av hundene hadde vært littegrann kvalm en dag. I tillegg så har hun spist dårlig de siste dagene. Så selv om vi viste at oddsene var dårlig så hadde det spiret et lite håp om søte små valper springende i huset. Men nei da, bildene viste ingen små puppier selv om vi så med store øyer 🙂
Det er ikke annet å gjøre enn å innse fakta, og det er at vi skal starte å trene til LP klasse 2 i stedet. Målet er å være klar til Tromsø i juni, men vi får se. Vi har det ikke travelt og vi skal jo kose oss også 🙂 Det er jo også to morroklumper til som gjerne vil trene litt her i huset 🙂 LP ringen – her kommer vi! 🙂
Fra kurset i høst med VM vinner Maren Teien, tatt av Majas egen fotograf Yvonne Andresassen 🙂
Før 20 dager siden så var det en ulykke her på Setermoen, hvor en liten puddelfrøken var involvert og ble borte. Mia/Pia er siden da blitt observert med ujevne mellomrom både ved Toftakervannet og sentralskytebanen. Mange tanker har gått til familie og ikke minst Mia/Pia i løpet av denne perioden, og mange turer har det blitt for å se etter lillejenta. Igår – etter 20 dager på rømmen – så ble hun endelig funnet og fanget inn. Mia/Pia er nå endelig hjemme hos sin familie igjen, og vi gleder oss stort sammen med de! Det var en utrulig følelse av å få se den lille jenta bli hentet ut fra gjemmestedet sitt <3 En virkelig sterk, liten frøken som absolutt er et levendes bevis på at man aldri skal gi opp! <3<3<3
Mia/Pia endelig funnet, litt skjetten og tynn men ellers i forbausende god form etter 20 dager i ‘villmarken’. Foto: Tove L Liland
Det er egentlig helt fantastisk å tenke på hvor sterk denne lille puddelfrøken er. Hun har overlevd gjennom 20 dager i en Nord-Norsk vinter, hvor været har vært alt annet enn idyllisk. Temperaturen har vært så lav som -30 i perioder (i tilegg til vind) for å så slå om til plussgrader og regn. Nå er heldigvis Mia/Pia hjemme igjen og vi gleder oss sammen med familien Asbjørg og Arvid Skoglund som endelig fått tilbake sitt elskede familiemedlem <3
Det sku en reddningshundsekvipasje til for å finne Mia/Pia! Her er finner Stian Hansen og en litt trøtt og kald Mia/Pia. Foto: Tove L Liland
Vil også passe på å takke alle som har gjort en innsats i leitingen etter Mia/Pia, og ikke minst Stian Hansen med sine hunder Nelly og Kaisa som var de som faktisk fann henne tilslutt. Det er så godt å vite at man bor i en kommune hvor det finnes så mange flotte folk som bruker timesvis av sin fritid til å lete etter en forsvunnen hund. Et fantastisk engasjement hos alle – tusen takk! 🙂
