Så ble det ingen tur til Sortland, den utstillingen/prøven ble også avlyst pga av hundesykdommen man basker med å finne ut av. Selv om vi har gledet oss i lang tid, hadde bestilt bobilplass allerede i mars:-) og man kjenner litt sånn farsken å assa –  så kan jeg ikke annet enn å tenke på hvor mye jobb dette blir for arrangørene.  Det er ikke bare bare å være liten klubb og ha så mange oppgaver. Men håper de holder piffen oppe og er klar for nytt forsøk neste år. For vi kommer i alle fall da:-)

Ettersom det ikke ble ut-på-tur og Harald var på dugnad så har girsla både fått trent litt og gått fine turer. Her er noen bilder fra i dag, de trenger begge to en tur på «stellebordet» please ignore it:-)

Pernilles klo har helet seg fint og vi har så smått starte å trene igjen. Jeg var borte en uke i Oslo og kom tilbake til skrekkelig ivrige «jenter». Det er ingen tvil om at de var veldig fornøyd med at de skal få jobbe litt etter alt for lang hvile – heltente var de – i alle fall så heltente som gamle damer kan bli 🙂

For Thea sin del så driver vi å rydder opp i øvelsen som heter 213, jeg har på et tidspunkt gjort henne usikker. Hun kommer fint fram i front og sitt – men om hun ikke får belønning da så velger hun å rygge på neste «front+sitt». Det kan virke som om hun opplever at det ble feil å sette seg i front og heller tilbyr en rygg. Fint det for det trenger vi også – men bare ikke akkurat når vi skal ta 213:-) Ellers forsøker jeg å være tro til klasse 1,2 og 3 øvelser for Thea – men plutselig så koser vi oss med elite øvelser også:-)

For Pernille så har vi flere øvelser i elite som ikke er mengdetrent nok. Akkurat nå kjører 360 grader rundt (hun skal rundt meg) fra begge sider. Det går faktisk enklere fra høyresiden en jeg våget å tro på.

Ellers så er vi forsiktige av oss og følger Veterinærinstituttet og Mattilsynets anbefalinger. Håper de snart finner ut av dette. Drømmer fremdeles på at vi kan dra til Sortland, men vi får vente å se hva de konkluderer med på morgendagens møte.

Her er fra gårdagens trening

Vi er (som vanlig) på hytta i sommer, og min datter Maja har tatt masse fine bilder på Klara, Lotta og Kaiser. Så uten videre presentasjon, her kommer de! 🙂

Møt The hunter dog Lillebror! Han har i dag klart å fange en rype!  Ikke verst av en stuttbeint liten Cairn Terrier altså 🙂 Nå er jeg ikke så glad i alle musene som mine fanget i høst, men det er ikke å komme bort i fra at det finnes masse fine jaktegenskaper i rasen.

Her er den stolte jeger med byttet sitt 🙂

dag har vi vært på den årlige julegrøten til klubben og det var som alltid veldig trivelig. Den setter oss liksom i rette stemningen synes jeg 🙂

Lite viste jeg at jeg skulle bli så steike rørt i kveld, men fineste Siv hadde laget en hjertevarmer-gave til meg. Ble helt satt ut og så inderlig glad for denne fine gaven. Siv er så dyktig og kreativ at jeg finner ikke ord. Tror jeg må spørre om å få komme å ta julevasken hos Siv slik at hun skjønner hvor koselig jeg synes dette var!:-)

Titt gjerne innom siden hennes på FB artbysihei, det er slike fantastiske bilder og produkter.

Mest Pernille, mitt elskede lille utyske 🙂

Denne høsten har skogen vært fylt med mus og digre harer. Har ikke tall på hvor mange ganger vi har sett hare (de ble tidlig hvite i pelsen så trodde en dag at det var en Bischon jeg så:-)) Gamle Thea stakk faktisk av på jakt i en alder av 11,5 år. Hun som aldri har stukket av noen steds i hele sitt liv starter nå liksom, djises altså 🙂 Når vi fant henne så hun ut som en skikkelig skjetthund med tunga ute og skitten på beina:-)

Om det har vært mye hare så har det vært helsikkes mer mus! 🙂 Thea la faktisk på seg fordi jeg ikke klarte å gi henne mindre mat i forhold til mus som gikk ned. USJ altså! Død eller levende, ned skal de. Må innrømme at jeg tidvis har tedd meg lettere hysterisk på noen av turene vi har hatt. Men det skal de ha labbisene og terrierene, de er excellente musmørdare altså. Her er fra en av turene med Hilde og Emma, 4 av disse hundene har liv på samvittigheten mens de andre to oppførte seg rett og slett eksemplarisk når det kom til mus i alle fall 🙂

I helga så fikk jeg endelig se Ingvilds lille-baby Hilda! For en trygg og vakker liten skapning, her er det masse deilig motor under panseret – rett og slett akkurat det man drømmer om:-) Tror de blir å få mange fine jakt opplevelser og show-stunder fremover!:-)

Hun var faktisk så søt at det var helt ok at hun fikk overta et av de nye jakt/refleksdekken fra Dyrlegen i Bardu. Må bare forte meg ned å få kjøpt ett nytt fordi jeg synes de var kjempefine og virker å ha super kvalitet til en veldig rimelig pris. Artig at de har fått laget disse! 🙂

Søteste Ingvild hadde laget en Grattis-med-svensk-viltsporchampionat glitter Cairn i råsa til meg også, TAKK!! 🙂 Jeg er en heldigris altså!! 🙂