Hilde er så lur, i går filmet hun status på jentene så nå har jeg fått litt sånn treningslyst. Thea får ha som mål å ta 12 pinner ila høsten fra «rett» vinkel og side (for ho) Hun bør også få til å tåle at jeg er på «feil» sia:-)
For Pernille så skal vi leke med «running contacts», status akkurat nå er at om vi tar det med ro så går hun hele bommen ned, men øker vi farta bare litt så hopp og sprett. Hun hadde fin løping i går når tunnellen lå rett etter det heller flate mønet, men når den ble flytta så vips – hopp i vei 🙂
Det første som bør skje er at jeg leser meg litt opp på dette, akkurat nå tuller vi bare med det og det er sikkert ikke strategisk på lang sikt:-)
Begge jentene er hjemme og med på turen er lille Ollie 🙂 Hadde lovet at jeg skulle legge blodspor til henne så vi kunne se om hun husker noe fra de få små-sporene hun gikk for et par år siden. Var litt bekymret for hadde lagt et 350 meter langt spor med to vinkler – og det har vært knallvarmt siden det ble lagt ut. Sporet hadde ligget i ca 20 timer og det var 24 varmegrader da vi skulle gå – og helsikkes med mygg 🙂
Stakkars Ollie pæste og så flere ganger opp mot Melissa for å si «kan du bidra litt her eller?!» men ingen hjelp å få så hun tok saken i egne labber. Hun jobbet rolig og stødig igjennom sporet. Jeg hadde ikke merket sporet med noe som helst så vi klarte å gå rett forbi skanken så vi måtte ta henne litt tilbake igjen når vi skjønte fadesen 🙂 Super-imponert over arbeidsviljen i solsteken og imponert over at hun skjønte hva hun skulle gjøre. Flinke jenter begge to! 🙂 Ollie ville helst ikke ha noe hjelp med å bære skatten hun hadde funnet tilbake til bilen, stolt som en høne:-)
Har egentlig ikke lov å kjøpe flere leker til skjetthundene mine for de har i grunn alt mulig. (Litt dumt at de ikke ødelegger leker i grunn, for da er det vel legalt å kjøpe nytt? :-))
Men det ble en liten leke likevel i Tromsø og den var en skikkelig favoritt til Pernille. Den er fin å kaste og hun kommer tilbake med den så vi kan ha en drakamp-runde før neste reptisjon (i alle fall enn så lenge) Så nå skal vi leke mer når vi trener AG og spise mindre 🙂
I dag inviterte vi til søndagtrening i lokalene og det ble fult hus! Artig at så mange svinger innom for både å trene og være sosiale. Talte 20 hunder til sammen, ikke verst for en liten klubb assa 🙂 Her er noe bilder fra i dag, ikke alle hundene og flere bilder finnes på Bardu Hund sin FB gruppe 🙂
Det er så deilig å kunne tusle ned å trene litt innendørs! I dag filmet Hilde litt. Har akkurat startet med springmarsj for Pernille (som gammel showdog så flyter hun utover når farta økes) Ettersom jeg ville unngå «utflytning» og at vi var i lillerommet så valgte jeg å trippe-jogge. Det som var morsomt var at det hver gang så ut som om Pernille forsøkte å finne samme takta som meg 🙂
Med Thea har jeg begynt å trene på de uvante vendingene som er i Rally. Ikke helt sikker på om jeg har skjønt det rett, men Thea gjør i alle fall sitt aller beste:-) Fremdeles uvant å ha henne på høyresiden, men det går no på et vis 🙂
Sånn senere samme kveld så lærte jeg at det det ene er vendinger og det andre er sidebyttene som man vil møte i Elite 🙂
Deilig å finne tid til å trene litt – selv om det kanskje ble mest sånn test av kamera i dag. Det vi kan se i alle fall er at Luka begynner å bli en vakker ung dame 🙂
Når vi var på ClickerExpo i Danmark så var vi på et foredrag hvor Michele Pouliot snakket om hvordan man som blind gjør når de klikkertrener hunder. Det var veldig artig å se, og når jeg så fikk årets kalender fra blindeforbundet i posten på fredagen så fant jeg ut at vi sku prøve oss på litt blindehundtrening 🙂 Og når Lotta skal være førerhund, så må jeg også være blind, så av med brillene og på med bind for øyan! 🙂 Det å ikke ha synet når man trener gir litt andre utfordringer, men en veldig interessant opplevelse. Her er vår første økt hvor målet er at jeg skal lære Lotta å lede meg til verandadøra (som etterhvert kommer å få navnet bakdør)
Vi begynner med håndtarget rett forran, bare for at det er et tydelig kriterie både for meg og Lotta. Hun skal jo da bare trykke snuten mot hånden min (noe jeg også kjenner) for å få belønning. Neste steg er jo da å få henne til å gå litt fremover, så derfor håndtarget litt lenger frem. Hun må lære seg å gå fremover tross at jeg holder litt imot i båndet. Jeg ser jo ikke når hun går, uten må føle det i båndet. Steg 3 er å få henne til å skjønne at det er til døren vi skal. Hånden min er på døra for å vise henne hva målet er. Det å trykke snuten i hånden er fortsatt tydelig kriterie både for meg og hun.
Så kommer vi til det vanskelige! Steg 4 blir jo da å prøve å fange det at hun går fremover uten. Dvs at jeg må kjenne i båndet når hun går fremover slik at jeg får belønnet det og, å ikke bare trykket med snuten i hånden. Når vi øker avstanden litt så blir også klikket forsinket. Hadde jeg sett hvor jeg går så vet jeg jo at vi er rett ved døra, men når jeg ikke ser så må jeg først kjenne at vi faktisk er på rett plass før jeg kan si at det var rett. Jo lenger avstanden blir, jo vanskeligere blir det for Lotta. Hun må jo lede meg til døren, og det tross at jeg holder litt igjen i båndet. Det er ikke så lett når hun ikke er helt sikker på hva vi holder på med 🙂
Vi går ganske fort frem i treningen. Hele økta var vel kanskje på 7 min noe sånt, og jeg kunne nok med fordel ha delt opp økten slik at vi hadde brukt mer tid på håndtarget ved døren og på å faktisk legge på kommando på det. Men her går vi kvantumskritt fremover, og tross det så synes jeg faktisk at hun var veldig flink og løste oppgaven sin veldig bra 🙂 Jeg har jo heller ikke gjort det her før, dvs trent uten syn, så jeg har jo da også en lærimgskurve jeg må igjennom. Men det var interessant og lærerikt å prøve på 🙂 Jeg har all respekt for den fantastiske jobb som førerhundene gjør for å gjøre hverdagen enklere for sin eier. Hvert år så støtter vi derfor blindeforbundet med en liten pengegave. Førerhunder gjør virkelig en forskjell! Kanskje du også vil gi de din støtte i år? 🙂 https://www.blindeforbundet.no/stott-blindeforbundet
Har ikke rukket å trene AG de to siste ukene så det var deilig å komme seg ut i dag å få tatt en økt. Pernille var sponvill på de først to øktene – og deilig avbalansert i den siste hvor vi filmet litt. Skulle bare jobbe med framforbytte, men så ble det for fristende å forsøke en threadle på hinder – og plage henne litt med «ut» også. Kjenner veldig på at hun er flink om jeg er ryddig og klar – men at jeg selv sliter med føtter og armer her og der 🙂 Det er vel bare å jobbe mer med det å motorikken på plass håpe æ 🙂
Midt på selveste Setermoen så har Bardu Hund leid lokaler igjen! På torsdag var Hilde og jeg å prøve-trente, utrolig deilig med eget koselig pauserom og god plass til å ha med hundene inn. Litt glatt golv å trene på i trenings-rommet men det finner vi en løsning på 🙂
