Slik som Tone sier så har klubben vår Bardu Hund fått seg innendørstreningshall! 🙂 Det skal bli så deilig å få trent litt mer strukturert – uavhengig av vær og vind! Igår hadde vi dugnad og fikk ryddet hallen – idag har vi hatt vår første trening! DEILIG!!! 😀
Her kommer noen få bilder tatt både fra dugnaden (hvor heldige Klara var den som fikk innvie hallen etter vi var ferdige :-)) og fra dagens trening 🙂 Kjempekoselig å møtes å trene – og superdeilig å slippe å fryse fingrer av seg og uroe seg for glatt underlag!
… og så noen bilder fra dagens trening 🙂 Sorry at de er like dårlige som fra dugnaden, men noen bilder er jo bedre enn ingen bilder 🙂
Dette kvalifiserer muligens ikke som triks, men siden Klara ikke har lært seg noen triks enda og likevel fortjener å få være med i triksekalenderen, så kan hun ihvertfall få vise at hun kan komme når man roper på henne! 🙂 Innkalling er tross alt en av de viktigste tingene en hund kan, og vi har naturligvis begynt å trene innkalling med Klara allerede nå. Foreløpig så bruker jeg bare hennes navn som innkallingssignal, men etterhvert så kommer jeg å lære inn andre kommandoer også, slik som ‘Kom’ og visselpipa. Flink er hun ihvertfall lille snuppelura <3
Idag har vi vært på forjulsbesøk hos Per-Eiriks sine foreldre på Myre 🙂 Klara har selvfølgelig vært med hun og, hvilket går bare fint! Utrulig deilig med en valp som ikke sier et knyst under en fire timers kjøretur! Dvs en gang peip hun litt, så da stoppet vi, tisset, og kjørte videre 🙂 Flink jente! 🙂
Slik så det ut når vi stoppet i Bjerkvik for å fylle diesel.. Rimelig avslappet frøken som ligger å sover ilag med storesøstra si <3
Torhild og Karl har også en hund, 7 år gamle Snupy. Klara syntes at Snupy var kjempetøff, mens Snupy syntes at Klara var en vill liten drittunge som han omtrent ikke gadd å se på ens en gang.. 🙂 Enda hvor mye Klara prøvde å invitere til lek! 😛
Eller så er vi i gang med burtreningen, og Klara øver seg helt frivillig med å ligge å leke inne i buret mens døra står åpen 🙂 Det er ikke noe problem i bilburen, og hun har også legat i bur om natten enda hun nå ligger med åpen burdør slik at hun kan velge hvis hun vil ligge inni buret eller utenfor. Hun synes i grunn at det er varmt å ligge å sove på tepper, så velger som regel å ligge rett på gulvet. Hvilket er helt ok 🙂 Hvis hun må ut om natta så piper hun litt, pæser og prøver å hoppe opp i senga. Så da er det bare å gå ut en tur, før vi legger oss til å sove igjen 🙂 Flinke jenta! 🙂
Hun fikk også møte Andrea, Emilie og Thea når vi var på Myre – kult med barn synes Klara 🙂 Torhild sitter også i rullestol og bruker rulator, hvilket heller ikke er noe å høye øyenbryna for hvis man er en liten tøffing som Klara. Så har blitt mye fin miljøtrening og sosialisering idag for frøken Klara Klok 🙂 Og mye soving i bilen (+ en runde på stuegulvet – blir jo sliten av å være på besøk assa!), hvilket er fint 🙂 Akkurat nå har hun dog litt tulltak, så vi venter på at hun skal roe seg litt før vi går ut siste runden å tisser og så går å legger oss.. 🙂 Søt er hun nå ihvertfall – busungen! 🙂
Det å ha valp i huset er veldig koselig 🙂 Klara er en dyktig liten valp, og som mange valper så sover hun veldig mye 🙂 Helst ved føttene mine, slik som her, når jeg igår stod å stekte krumkaker 🙂
Vi har også begynt med treningen. Etter hun har blitt ‘klikket inn’ så har vi hatt 2-3 økter med å lære navnet. I dagens økt på å trene på navnet, så fikk jeg også en frivillig sitt. Så etter en liten pause så endret vi treningsfokus og gikk over til å trene frivillig sitt istedet. Hun var veldig dyktig, og her kommer noen få sekunder fra økten 🙂 Vi trener jo bare noen få minutter i slengen enda, og kom jo ikke på at vi burde filme før på slutten, men her er i hvertfall slutten på hennes aller første treningsøkt med frivillig sitt. Dyktig jente! 🙂
I kveld når vi var ute så ropte jeg navnet hennes mens hun stod å snuste i blomsterbeddet, og da kom hun så fort hun bare klarte! Ikke så lett når snøen er så råtten som den er nå (hun trør igjennom hver tredje steg omtrent), men hun gjorde absolutt sitt beste. Flinke lille jenta som begynner å kunne navnet sitt! 🙂
Igår så var hun med til Domus når vi sku fare å handle. Så mens Per-Eirik gikk inn å handlet så satte vi oss ved inngangen og såg på livet 🙂 Klara tok det hele veldig fint – logret og hilste på de som spurte hvis de fikk hilse, men satt rolig å såg på alle de andre som bare gikk forbi. Biler, spark, rulator, krykker, gamle folk, unge folk og små barn. Ikke noe problem synes Klara – jeg sitter no bare her ilag med mamma og ser på de! 🙂
Idag har hun fått kjørt bil bak i bilburen før første gang. Vi sku nemmelig ute på en liten fieldtripp til Tone for å låne noen strikkagensere som Klara kan ha på seg når det blir kaldt (hun fryser lett ute enda, er jo bare lita valp..), og siden det bare er noen minutter mellom oss å kjøre så syntes jeg at det var en fin lengde kjøring uten å sitte på fanget til mamma 🙂 Lotta satt med henne i buren slik at hun ikke sku være helt alene. Godt å ha storesøster der ihvertfall 🙂 Det var litt piping i ett minutt eller så når vi begynte å kjøre, så ble hun stille. På hjemturen sa hun ikke noe i det hele tatt, uten sov så godt i lag med storesøstra si <3
Klara fikk også treffe Pernille og Thea, hvilket gikk bare fint 🙂 Klara er en avbalansert valp som vet å oppføre seg rundt andre hunder, og er dermed godkjent av terrierjentene! 🙂 Bare gammelmor Maja igjen (beardis - ikke datra mi :-), så er Klara offisielt en i flokken til Dogdiggers 🙂
Klara fikk en artig dragleke i ‘velkommen hjem’ gave fra Tone, Harald, Maja, Pernille og Thea. Man kan putte godbiter inni lommen, men den går helt fint å leke med uten godbiter i og synes Klara! 🙂 Kanskje litt stor enda, men det er jo ikke akkurat veldig lenge at de er søte å små slik som Klara er akkurat nå, så hun vokser seg vel i den fortere enn svint tenker jeg 😛
Lotta og Kaiser synes for øvrig at det er litt urettferdig at noen skal få mat så mange ganger pr dag (4 ganger faktisk!) mens de stakkarne bare får mat 2 ganger.. Men sånn er det bare. Er man valp så må man spise ofte! 🙂 Det er ikke bestandig at hun spiser opp all maten sin heller, så er de riktig heldig så får de dele på restene! 🙂
Her en dag trente vi faktisk litt rundering, Hilde og jeg var imidlertid enige om at kanskje vi neste gang skulle ha med noen med noe er peiling. Vi gjorde nemlig ikke bare korrekte strategiske valg for treningen, men hundene digget det okke som 🙂 Harald, Leif og Helle var med som hjelpere, så det ble en sånn søndagstur for hele familien 🙂
For Lotte og Pernille var det om å gjøre å få komme i gang.
Thea syntes det var helt logisk å lete etter meg når hun fikk se meg gå ut, men kunne ikke skjønne hvorfor i s…. hun skulle lete på andre siden også. Når hun skjønte at det var noe der så var hun ikke helt sikker på om det var en kjekkas eller en busemann 🙂
Litt skravling, kaffe og kake må til om vi skal klare å lure med oss gubban til å være figuranter 🙂
Det har vært triste dager, men av og til kan det være god terapi og trivelig å komme seg litt ut, her er noen bilder fra forrige trening. Elsker bildet av Lotta, det er liksom slik hun er vakker, snill og veldig søt <3 Koselig å greie å ta et blinkskudd, synes det ofte er så vanskelig å få det til på de mørkeste hundene.
Og her er resten av gjengen, var ei veldig trivelig og sosial trening. I grunn helt utrolig at vi har så godt vær at vi enda klarer å sitte ute og faktisk være noen timer sammen. Håper snøen lar vente på seg litt til 🙂
I dag skulle jeg rydde og fikse litt på hjemmefronten men så fant Hilde slowmotionfunksjonen på telefonen så da fikk alle rakkarhundene ei treningsøkt. Mye bedre enn å måtte gjøre husarbeid! 🙂
Vært lite blogging fra min side i det siste, det har gått i ett både med jobb og diverse forfallende oppdrag på hytte og hjemmefronten. Men på onsdag var vi i alle fall på trening på Bardu Hund bana, veldig trivelig trening. Alle jentene var superflinke og hadde veldig lyst til å jobbe som helter. Noen fordeler skal man jo ha når de har måtte ha hatt litt late dager 🙂
Flere bilder fra kvelden på Bardu Hund sin FB side.
Det er mange som spør om hvordan det går med Maja og her kommer en liten oppdatering. Hun er for tiden i storform og det til tross for at hun nærmer seg 11 år og har fått fjernet to store ekle kuler som viste seg å være av den sorten man absolutt ikke vil ha noe av. Vi har ikke funnet noen nye kuler på henne, har en følelse av at de to andre starte å vokse i forbindelse med når hun går inn i mot løpetids-dagene men det er bare en teori fra min sin side.
Akkurat nå, som vi har konkludert med er måten vi må takle dette på, så er hun i superslag. Har forsøkt å si at hun ikke trenger å være med alle tingene vi gjør, men da fnyser hun bare til meg og jeg kan formelig se at hun himler med øyene 🙂
Her er hun og Mia på AG banen, skjønner ikke med det samme at hun skal trene med Mia, men når det er avklart så kaster hun seg ut i det. Vakre rare Maja`n vår 🙂
I dag har vi gått blodspor! 🙂 Planen var at Ollies spor bare skulle ligge noen timer men det ble lagt i går kveld og gått i dag sånn i 11 tiden. Det var ikke lange sporet og hadde kun en vinkel. Da vi startet så så vi at hun luktet lenge og virket litt bekymret. Det var en del folk ikke så langt unna og hun lot seg berøre litt av de en liten stund (det var nok noen veldig mistenkelige folk assa! 🙂 Men når vi viste henne starten så gikk det overraskene greit! Faktisk imponert over vår lille rakkar-prinsesse 🙂 Hun går sakte og ryddig, og vinkelen tok hun lett som et fjert (se bildet med markøren :-))
Det å finne skanken i skogen er ensbetydene med å finne en ekte skatt. Vil helst ha den for seg selv og elsker at vi drar i tauet så den «lever» litt 🙂
Thea går som vanlig sitt spor i bedagelig tempo, i vinkel uten blod så ser jeg at hun sjekker ut andre muligheter før hun elegant velger korrekt vei. For tiden driver jeg å går med de voksne uten merking og hadde belaget meg på en «blod tracking» APP men får den ikke til å virke som jeg tenker den burde være. Får nemlig ikke til å legge sporet som hundene går oppå det sporet som jeg gikk ut, så må finne noe annet. For det er sikkert, jeg trenger å lære meg å lese hundene og ikke drive å se etter merkingen min 🙂
Thea drotler i skanken, men maten tar hun – også litt leking med de gode gamle elskede EuroPris ballene sine 🙂
Pernille min Pernille – det er hun som er årsaken til at jeg vil gjerne trene litt blodspor nå. Har veldig lyst til å gå en prøve med henne i år, men er usikker på om vi er klare for dyst. Og er også veldig usikker på om min strategi om å la yndlingsballene ligge på slutten av sporet er så lurt. Pernille går nemlig så spruter, hun ligger hardt i lina og har bare en agenda – finn de ballene så fort som overhodet mulig! 🙂 Alt annet er bare tull og tøys assa, er helt sikker på om det kom et tog forbi så ville hun bare ha hatt fokus på å finne ballen sin:-) Ulempen er bare at hun går så fort og hardt at hun da kan gå av sporet. Men i dag gikk hun sitt spor uten problemer. Jeg ser at hun tar overvær på slutten, men hun finner lekende lett fram. Snopet som jeg hadde lagt sammen med ballen og skanken var bare å levne til reven for hun ville kun leke med ballen sin 🙂
Maja fikk gå menneskespor, for hun har ikke den samme sansen for blodsporet som de andre. Hva er vitsen å lete etter noe som lukter blod liksom? Jeg sendte jentene ut med henne i sporet som vi hadde gått med Thea. Var ikke så veldig optimistisk men gikk på veien ved siden av å så de vandret igjennom skogen, sakte men med stø kurs. Vakre rare deilige Maja`n vår 🙂
