I dag skulle jeg rydde og fikse litt på hjemmefronten men så fant Hilde slowmotionfunksjonen på telefonen så da fikk alle rakkarhundene ei treningsøkt. Mye bedre enn å måtte gjøre husarbeid! 🙂
Her er min lille Ferrari 🙂
I dag skulle jeg rydde og fikse litt på hjemmefronten men så fant Hilde slowmotionfunksjonen på telefonen så da fikk alle rakkarhundene ei treningsøkt. Mye bedre enn å måtte gjøre husarbeid! 🙂
Her er min lille Ferrari 🙂
Vært lite blogging fra min side i det siste, det har gått i ett både med jobb og diverse forfallende oppdrag på hytte og hjemmefronten. Men på onsdag var vi i alle fall på trening på Bardu Hund bana, veldig trivelig trening. Alle jentene var superflinke og hadde veldig lyst til å jobbe som helter. Noen fordeler skal man jo ha når de har måtte ha hatt litt late dager 🙂
Flere bilder fra kvelden på Bardu Hund sin FB side.
Det er mange som spør om hvordan det går med Maja og her kommer en liten oppdatering. Hun er for tiden i storform og det til tross for at hun nærmer seg 11 år og har fått fjernet to store ekle kuler som viste seg å være av den sorten man absolutt ikke vil ha noe av. Vi har ikke funnet noen nye kuler på henne, har en følelse av at de to andre starte å vokse i forbindelse med når hun går inn i mot løpetids-dagene men det er bare en teori fra min sin side.
Akkurat nå, som vi har konkludert med er måten vi må takle dette på, så er hun i superslag. Har forsøkt å si at hun ikke trenger å være med alle tingene vi gjør, men da fnyser hun bare til meg og jeg kan formelig se at hun himler med øyene 🙂
Her er hun og Mia på AG banen, skjønner ikke med det samme at hun skal trene med Mia, men når det er avklart så kaster hun seg ut i det. Vakre rare Maja`n vår 🙂
I dag har vi gått blodspor! 🙂 Planen var at Ollies spor bare skulle ligge noen timer men det ble lagt i går kveld og gått i dag sånn i 11 tiden. Det var ikke lange sporet og hadde kun en vinkel. Da vi startet så så vi at hun luktet lenge og virket litt bekymret. Det var en del folk ikke så langt unna og hun lot seg berøre litt av de en liten stund (det var nok noen veldig mistenkelige folk assa! 🙂 Men når vi viste henne starten så gikk det overraskene greit! Faktisk imponert over vår lille rakkar-prinsesse 🙂 Hun går sakte og ryddig, og vinkelen tok hun lett som et fjert (se bildet med markøren :-))
Det å finne skanken i skogen er ensbetydene med å finne en ekte skatt. Vil helst ha den for seg selv og elsker at vi drar i tauet så den «lever» litt 🙂
Thea går som vanlig sitt spor i bedagelig tempo, i vinkel uten blod så ser jeg at hun sjekker ut andre muligheter før hun elegant velger korrekt vei. For tiden driver jeg å går med de voksne uten merking og hadde belaget meg på en «blod tracking» APP men får den ikke til å virke som jeg tenker den burde være. Får nemlig ikke til å legge sporet som hundene går oppå det sporet som jeg gikk ut, så må finne noe annet. For det er sikkert, jeg trenger å lære meg å lese hundene og ikke drive å se etter merkingen min 🙂
Thea drotler i skanken, men maten tar hun – også litt leking med de gode gamle elskede EuroPris ballene sine 🙂
Pernille min Pernille – det er hun som er årsaken til at jeg vil gjerne trene litt blodspor nå. Har veldig lyst til å gå en prøve med henne i år, men er usikker på om vi er klare for dyst. Og er også veldig usikker på om min strategi om å la yndlingsballene ligge på slutten av sporet er så lurt. Pernille går nemlig så spruter, hun ligger hardt i lina og har bare en agenda – finn de ballene så fort som overhodet mulig! 🙂 Alt annet er bare tull og tøys assa, er helt sikker på om det kom et tog forbi så ville hun bare ha hatt fokus på å finne ballen sin:-) Ulempen er bare at hun går så fort og hardt at hun da kan gå av sporet. Men i dag gikk hun sitt spor uten problemer. Jeg ser at hun tar overvær på slutten, men hun finner lekende lett fram. Snopet som jeg hadde lagt sammen med ballen og skanken var bare å levne til reven for hun ville kun leke med ballen sin 🙂
Maja fikk gå menneskespor, for hun har ikke den samme sansen for blodsporet som de andre. Hva er vitsen å lete etter noe som lukter blod liksom? Jeg sendte jentene ut med henne i sporet som vi hadde gått med Thea. Var ikke så veldig optimistisk men gikk på veien ved siden av å så de vandret igjennom skogen, sakte men med stø kurs. Vakre rare deilige Maja`n vår 🙂
Endelig hjemme igjen og ble heldigvis lurt ut på litt onsdagstrening i dag 🙂 Takk og lov for fine folk som engasjerer og inspirerer! 🙂 Pernille var superfornøyd med å få to «omganger» på banen og jeg vet nå hva en serpentine er 🙂 Ollie fikk leke litt med en ung Border Collie valp, men ville heller jobbe med meg (det er jenta si det, så fikk en LP økt etterpå:-))
Her er noen bilder fra dagens fine trening, håper jeg kan kjører oppom banen i morgen å prøvd ut dagens læring 🙂
«Has there ever been a more wondrous sigth, than a Bearded Collie in full flight?» Nå har kanskje vi aldri sett Maja i «full flight» men mer sånn «passelig flight» 🙂 Men, hun vil enda være med å trene, om enn noen ganger litt distre og til tider lettere eksentrisk – men det er deilig å føle på at hun vil fremdeles være med der ting skjer. Hun er under oppsikt for jeg er redd for at en liten kul hun har hatt rett bak hodeknølen (heter det det? ) over lang tid er blitt bittelitt større, men det kan kanskje være bare jeg som bekymrer meg for meget. Her har Mia filmet henne i dag, vår søteste grand old lady <3
Svarene på Majas kul var det vi frykter mest, det er samme «skiten» som hun fjernet i høst. Det betyr at hun har veldig dårlige prognoser og det er sannsynelig at hun vil få nye kuler og etterhvert bli syk. Men akkurat nå så er alt bra med Maja. Røngtenbildene var fine (kulene må være av en viss størrelse for å vises så trygge er man ikke, men akkurat nå er de fine) og blodprøvene også. Hun eter som en hest og er i fin form så akkurat nå nyter vi at hun vil være med på tur, står først i matkøen og lager stønne og sukkelyder om jeg antyder at hun kanskje heller bør hvile seg. Det finner hun seg altså ikke i, det er i alle fall helt klart.
I dag klarte vi for første gang innkalling i gallopp med promte stå, det skal innrømmes – jeg ropte henne inn særdeles oppmuntrende og vilt – og «stopp» ble sagt høyt men det får så være akkurat i dag 🙂 Vi klarte det to ganger og etterpå var det pølsefest og streng beskjed om å lagre dette bildet til neste gang. Jeg så i hennes skøyeraktige øyer at det skulle hun, vakre deilig rare Maja vår <3
Her hun, først i matkøen hos tante Ellen – og når hun og bamse tar seg en liten kveldsdupp 🙂
Nå er det ikke lengre slik at familien kan spille ballspill i hagen for det har jeg fylt med diverse LP ting og AG ting 🙂 Fikk kjøpt hjulet og en liten pølse i går til stor glede for Pernille. Hadde trodd jeg skulle måtte vise vei i pølsa men hun ble bare vill og lykkelig over å se et nytt hinder i hagen slik at hun tok det på eget initativ 🙂 Det er ingen tvil om hva Pernille fortrekker av type trening 🙂 Hjulet var litt i største laget så Harald mener at han skal bygge et nytt til meg som kan demonteres når det ryddes bort. Han er nok litt fortvilt over alt «stæsjet» som jeg fyller «gården» med 🙂 Her er i alle fall Pernille i farta 🙂
På 16 mai så trente vi og Hilde multitaska og filmet i tillegg – her er vi 🙂